håndballNØRD – Herrehåndballen bedre enn noensinne
Velkommen til håndballNØRD! En helt ny artikkelserie på Norsk Topphåndball sine sider. Her vil ulike «håndballnerder» skrive om det som opptar dem innen håndball. håndballNØRD er laget for deg som er ekstra glad i håndball, og som liker å lese mer enn kamprapporter og forhåndsreportasjer. Kanskje er du også en håndballnerd, og kunne tenke deg å bidra? Se nederst i denne artikkelen for å finne ut hvordan
Dagens håndballNØRD er skrevet av: Mads Fredriksen
Herrehåndballen bedre enn noensinne
Det nærmer seg et nytt mesterskap for de norske herrene, og til uken spiller Jonas Wille sine menn oppkjøringsturneringen «Golden League Gjensidige Cup» på Sotra. I den forbindelse har håndballNØRDs Mads Fredriksen sett på landslagets prestasjoner og utvikling de siste 30 årene.
Mange av oss håndballNØRDer har vokst opp med at det norske herrelandslaget har spilt både C-VM og B-VM. Med andre ord; lite interessante mesterskap for mediene, som igjen ga lite oppmerksomhet. I tillegg var ikke en gang Norge kvalifisert til de tre første europamesterskapene (1994, 1996 og 1998). Våre forbilder og helter den gang ble derfor Kjersti Grini, Susann Goksør og Anja Andersen.
Først i 1997 fikk de norske herrene bittelitt oppmerksomhet etter å ha tatt en 12. plass i VM i Japan. Deretter ble det 13. plass i Egypt-VM 1999, 8. plass (av 12) i EM 2000 og 14. plass i Frankrike-VM 2001. Endelig kunne vi få noen mannlige forbilder gjennom TV-ruta. Mine favorittspillere i årene etter tusenårsskiftet var Glenn Solberg, Preben Vildalen og Johnny Jensen.
EM 2002, VM 2003 og EM 2004 gikk uten Norge – og den lille oppmerksomheten man hadde fått på slutten av 90-tallet ble borte.
Heldigvis kom det en opptur både i prestasjon og oppmerksomhet i 2005, da Norge tok en 7. plass i VM i Tunisia. Flere av oss husker dramatiske kamper, samt vår nye «wonderboy», Kristian Kjelling. Endelig var det litt optimisme å spore. Og alle håndballgutter i alderen 10 til 16 år prøvde både å få samme hårfrisyre og skuddteknikk som Kjelling og Tvedten – med variert hell.
Mellom 2006 og 2012 – en periode med bedre og bedre prestasjoner, samt noen store stjerner (blant annet nevnte Kjelling og Tvedten), fikk de norske herrene større og større oppmerksomhet. Både i media og blant trenere i de utenlandske klubbene. EM på hjemmebane i 2006 ble en suksess for publikum, selv om de norske herrene hadde håpet på mer enn en 6. plass. Jeg sto bak mål og jublet som en gal sammen med pappa da vi slo de kommende mesterne Danmark i Drammenshallen. Men i mellomrunden havnet vi ett poeng bak Kroatia i kampen om semifinale.
I VM 2009 fikk Norge ekstrem oppmerksomhet, dog ikke på grunn av prestasjonene (selv om det ble en ok 9. plass). Det alle snakket om under og etter mesterskapet var Tyskland-trener Heiner Brand og hans løftede knyttneve på vei mot dommerne etter at Norge slo Tyskland med ett mål i hovedrunden. Den norske seieren sørget for at Tyskland ikke gikk til semifinale i dette mesterskapet. Hadde dette skjedd i dag, ville videoklippet av Brand gått verden rundt på sosiale medier.
En ny 9. plass i VM 2011 ble fulgt opp av mageplask og ingen deltakelse i hverken VM 2013 og VM 2015. Vi gjorde heller ingen store prestasjoner under EM i denne perioden.
Så snudde det. «Nesten-laget», som mediene kalte det, gikk gjennom et generasjonsskifte. Selv om de siste årene var magre når det gjaldt mesterskapsdeltakelse, ble det gjort noen tydelige grep for å utvikle bedre håndballspillere i Norge. Det ga resultater. Unge og sultne spillerne kom til EM i Polen i 2016 med hårete mål om semifinale – som de fleste bare smilte og lo av. Men så leverte de. En enorm prestasjon sendte gutta til sin første semifinale noensinne.
Bare ett år senere tok guttene sølv i VM i Frankrike – og fikk sitt definitive gjennombrudd. Laget røk egentlig ut i kvaliken, men fikk et wildcard til VM (Wildcard blir en egen sak i håndballNØRD). Snakk om å utnytte den ekstra sjansen man fikk! Bergeruds redning, og Myrhols avgjørende mål i ekstraomgangene gir meg gåsehud den dag i dag.
Og ikke nok med det! Det ble nemlig et nytt sølv i VM to år senere, og bronse i EM i 2020.
Endelig fikk Norge den oppmerksomheten man hadde siklet etter i flere tiår. Norske trenere og spillere ble mer interessante for klubber i Europa, og «den norske modellen» ble en snakkis. Samtidig fikk vi en ny «wonderboy» i Sander Sagosen.
Parallelt med landslagets prestasjoner, har også norske klubber gjort seg bemerket i europeiske turneringer. Elverums prestasjoner i Champions League, samt Nærbøs gull i EHF European Cup har satt norsk herrehåndball på kartet de siste årene.
Forskjellen på «nå» og «da» er at vi for en del år siden ikke engang deltok i mesterskapene eller de internasjonale turneringene. Deltakelse gir bedre seeding i kvalifiseringer. Gode resultater gir enda bedre seeding i gruppetrekninger. Noe som øker sjansene til å opprettholde resultatene.
Norge er nå i en uvant, men veldig spennende posisjon. Vi har et landslag som ikke bare deltar i mesterskapene, men vi har et lag som kan kjempe om medaljer i alle mesterskap. Pluss et Kolstad-lag som har et uttalt mål om å kjempe om å vinne Champions League. Nå har vi forbilder og helter på både dame- og herresiden, noe jeg som håndballNØRD synes er utrolig kult.
Oppmerksomheten har aldri vært større, og fremtiden er spennende!
Visste du at…
… Norge har tatt to gull i C-VM og ett gull i B-VM
… Norges neste landskamp er kamp nummer 1300 for de norske herrene
… Norge er et av vertslandene under VM i 2025 og EM i 2026
håndballNØRD er artikkelserien der du kan dele dine tanker. Har du en god historie, eller er det noe du mener det bør rettes mer søkelys mot? Du kan både sende inn ønsker om hva det skal skrives om – og du kan sende inn artikler du selv har skrevet. Det gjøres via den blå knappen under.
Relaterte artikler
