O’SULLIVAN: – Interessen har vært spesiell siden DDR-tiden

Håndballguttas forsvarssjef, landslagskaptein og Magdeburg-profil Christian O’Sullivan lever guttedrømmen hver eneste dag, men én ting angrer 33-åringen på når han ser seg tilbake. Nå jakter han to gull i juni – før OL i Paris venter i sommerferien.

– Jeg har helt siden ungdomsårene ønsket å leve ut denne drømmen. Nå lever jeg dette livet, og det er et fantastisk liv. Jeg er priviligert, medgir Oslo-gutten overfor topphandball.no.

En lang reise

Det var ikke gitt at den tidligere Nordstrand og Bækkelaget-spilleren skulle makte overgangen fra å være en habil ungdomsspiller til livet som toppidrettsutøver. Mot slutten av ungdomsskolen tok han et valg som han mener ble helt avgjørende for at han i dag kan se tilbake en minneverdig karriere – og ikke minst se fremover mot flere år på internasjonalt toppnivå.

– Jeg var heldig og fikk gå en god toppidrettsskole på Wang. Det første halvåret var jeg kjempesliten fordi treningsmengden økte kraftig. Etter sjokket bestemte jeg meg for å satse alt, trene 2-3 ganger til dagen og satse. Det var en sunn lærdom. Det var dette jeg bestemte meg for. For alt handler om å trene og gjøre kroppen rustet for et liv som dette, forteller O’Sullivan på telefon fra det som er blitt et av håndball-Europas maktsentrum på herresiden, Magdeburg.

Verdens beste

Landslagskapteinen er også kaptein i SC Magdeburg. Der har han blant annet vunnet Bundesliga to ganger, Champions League og European League en gang hver – og ikke minst hentet tatt gull i klubb-VM. Reisen har skjedd samtidig med Håndballguttas reise fra å være en nesten-nasjon til å bli et landslag å regne med når medaljer skal snakkes om i EM og VM.

Denne sommeren er det ti år siden han forlot trygge Bækkelaget i Norge og vendte nesa østover mot den daværende Champions League-klubben Kristianstad. Etter to solide år i den oransje Kristianstad-trøya, ble han hentet til Magdeburg. Der har karrieren skutt i været – med nordmannen som en av spydspissene. Når kontrakten går ut neste sommer har han vært i den østtyske klubben i ni sesonger.

– Sportsinteressen har en helt annen standing her enn hjemme i Norge. Det som gjør interessen spesiell er at kulturen har vedvart helt siden Magdeburg ble et sportssentrum i gamle DDR. De store stjernene i håndball, fotball og friidrett har alltid vært her i området. Det er en særegen og herlig kultur og interesse for sport og idrett.

Byens fotballag veksler mellom å spille på nivå to og tre, men likevel var det behov for å bygge ut fotballarenaen. Det sier mye om interessen. Generelt lar folk meg gå i fred utenom når jeg er rundt arenaen. Spillerne får lov til å være vanlige mennesker utenfor jobben som håndballspiller, men noen henvendelser om å bli tatt bilde av sammen er det, forteller han.

Hjem til Norge?

Topphandball.no pratet med O’Sullivan en dag etter at billetten til i OL Paris til sommeren ble sikret i kvalifiseringen i Ungarn. 33-åringen var tydelig fornøyd og lettet. Kontrasten til EM-innsatsen i januar var stor.

– I EM var det for mange spillere som det ikke klaffet for. Da blir det vanskelig å vinne. I helgen leverte alle på et høyt nivå. Samhandlingen var ikke god nok i januar, men nå var den det. Målet i Paris er å gå videre fra gruppespillet og deretter kan alt skje. 4.plassen fra OL sist var kjedelig der og da, men vi tar med oss helgas prestasjon inn mot Paris. OL er noe av det største man kan være med på, sier han.

Når OL i Paris er over, går han inn i det siste kontraktsåret med den tyske mesterklubben.
– En retur til REMA 1000-ligaen er med andre ord ikke aktuelt neste sommer?

– Det skal mye til for at jeg flytter på meg etter neste sesong. Jeg stortrives i byen og spiller for et av verdens beste håndballag. Familien trives også godt, men den lange planen er å flytte hjemover. Om det blir som spiller eller i en annen rolle – eller hva det blir, tenker jeg ikke så mye. Det kan gå mot at jeg tar trenerkurs og sikter den veien. Jeg har ikke noe godt svar på det nå, sier tobarnsfaren.
Den tyske storklubben har ikke mindre enn ti nordiske spillere i troppen. Det betyr mye for 33-åringen. Han bruker mest tid sammen med svenske Daniel Petterson og den danske strekkjempen Magnus Saugstrup. Når Magdeburg er på reisefot er prikkskyter Michael Damgaard fast romkamerat.

Norsk latter

– Det er morsommere å le på norsk enn på tysk, humrer han.
At flere av nordiske spillerne har felles interesse utover det strukturerte livet som profesjonelle håndballspillere er også fint.
– Svenskene er glad i golf og det er jeg også. Nei, jeg trives godt her og med det livet jeg har, fastslår han.
Å trives blir ekstra viktig når O’Sullivan jakter på sitt tredje gull i verdens beste håndball-liga denne våren. Klubben jakter også sitt tredje gull i Champions League. I skrivende stund veksler Fuchse Berlin og Magdeburg på å toppe tabellen. I Champions League vant tyskerne sin gruppe og er dermed klare for kvartfinale.

– Nå blir det sinnsykt mange kamper på kort tid, men man blir vant med det. Det er beintøft og vi må antakelig vinne resten av kampene i Bundesliga for å ta tittelen. Slipper man seg ned et lite hakk, kan man tape for alle lagene her i Tyskland. Å være på tå hev hele tiden er egentlig en fordel, særlig når vi skal komme så langt som mulig i Champions League. Er man ikke skrudd på i Bundesliga, taper man. Det trigger meg, forteller han.

Angrer

– Som sagt gikk jeg en god skole på Wang og i Bækkelaget og jeg forsto tidlig hva som måtte legges ned av innsats for å få muligheten på dette nivået. Det er mange som gjør alt riktig, men likevel ikke slår igjennom. Det har blitt og blir mye basistrening, særlig om sommeren. Det er det arbeidet man i stor grad lever på gjennom sesongen.

Da vi ikke spilte i Europa, hadde vi mer ren håndballtrening uken gjennom. Når vi spiller fast i Europa, blir det mer taktisk trening og forberedelser med video inn mot neste motstander. Det er en boble, men jeg liker det.

– Er dette kjøret med mellom to og tre kamper i uka sunt for en kropp uavhengig av hvor godt trent og forberedt man er?
– Gjør man ikke jobben med den fysiske treningen, blir det veldig tøft. Når jeg ser tilbake i eget treningsarbeid angrer jeg på at mobilitetstrening – eller tøying – ikke fikk mer fokus da jeg var ung.

– Jeg merker det spesielt når jeg ser hva de unge guttene i dag holder på med og har et helt annet fokus på mobilitet enn det vi hadde. Jeg mener klubbene har blitt bedre på styre totalbelastningen på unge spillere. Det er klart at det er perioder som er tyngre enn andre. Det er et hardkjør, men jeg stortrives med dette livet, gjentar han.

Best 1-1

Oslo-gutten har vokst i takt med Magdeburgs reise fra å være en ordinær toppklubb til å være en naturlig gullkandidat i alle turneringer. Det er mange klubber som har større budsjetter og lønnsbudsjett en den østtyske klubben.

– Hva er hemmeligheten?

– Klubben har bevisst hentet spillere med ekstraordinære ferdigheter i duellspillet som også tar gode valg. I moderne håndball er dette noe av mest vanskelige å forsvare seg mot. Klubbens filosofi har vært et solid forsvar som utnyttes i kontringer med å utnytte overtall i ankomsten og å få andre lag til å gjøre feil. Vi slipper inn færrest mål i Tyskland og i Champions League. Det lykkes vi veldig godt med og det er et privilegium å være med på denne reisen i en klubb som Magdeburg, avslutter Christian O’Sullivan overfor topphandball.no.

Magdeburg skal i aksjon borte mot Eisenach søndag ettermiddag. Bundesligaen avsluttes 2. juni og Final4 i Champions er berammet til 8.-9. juni. OL i Paris starter 26. juli. Mon tro om ikke O’Sullivan får en sommerferie preget av løping og styrke. Igjen.