håndballNØRD – Herre-eksporten i norsk håndball
Velkommen til håndballNØRD! håndballNØRD er laget for deg som er ekstra glad i håndball, og som liker å lese mer enn kamprapporter og forhåndsreportasjer. Kanskje er du også en håndballnerd, og kunne tenke deg å bidra? Se nederst i denne artikkelen for å finne ut hvordan
Dagens håndballNØRD er skrevet av: Mads Fredriksen (mange nerder bidro i «leteaksjonen»)
Herre-eksporten i norsk håndball
For 25-30 år siden kunne man telle på fingrene hvor mange norske herrer som spilte profesjonell håndball utenfor landets grenser. I dag ser det helt annerledes ut, og mange store europeiske klubber ser nå oftere nordover når de skal finne sine nye diamanter. Det gleder en håndballNØRD!
Etter en «leteaksjon» på Twitter (X), fant flere håndballnerder rundt 60 norske herrespillere som i dag er utenlandsproffer. Hvis man i tillegg husker at flere norske klubber har hentet hjem utenlandsproffer før denne sesongen, så viser det hvilke steg norsk herrehåndball har tatt – spesielt de siste ti årene.
Våre utenlandsproffer kommer i realiteten fra hele landet, og spredningen er god når vi ser på hvilke norske klubber utenlandsproffene har spilt seniorhåndball i før de tok turen over grensen.
Noen utenlandsproffer har spilt seniorhåndball i flere norske klubber før utenlandeventyret startet, mens noen av proffene har gått rett til utlandet etter kun å ha spilt seniorhåndball for én norsk klubb. De fire klubbene som har hatt flest kommende utenlandsproffer i sin stall er Elverum, Fyllingen/Bergen, Haslum og Drammen. Totalt har over 20 norske klubber (senior) hatt en kommende utenlandsproff i sin stall de siste 10 årene.
Det var litt fakta. Men det interessante er å «nørde» litt på hva nøklene har vært for å få til en slik utvikling. Personlig kommer jeg frem til to hovednøkler. Og det er sikkert fler!
Nøkkel 1 – Treningskultur
Når man snakker med trenere og agenter i dag, så sier de at norske spillere har et rykte på seg for å være godt trente. De er vant med å trene mye, og de gjør jobben som kreves.
Dette ryktet har bedret seg betraktelig de siste 15 årene, mye takket være en tydeligere filosofi i både bredde og topp. Det er økt kompetanse hos trenere, og en tydeligere kommunikasjon på hva som kreves for å bli god. Man har startet ulike prosjekter (blant annet Rio-prosjektet og venstrehåndsprosjektet), og man har hatt et tydelig mål på hva man ønsker å få til. Dette har ført til en tettere link inn mot Olympiatoppen.
I tillegg er klubber flinkere til å legge til rette for utvikling av talentene, og tenker mye mer på helheten (skole, trening, restitusjon og kamper).
Toppklubbene har også flere spillere i dag som ikke trenger å jobbe 100% ved siden av håndballen – noe som igjen gjør at spillerne kan trene mer uten at det går ut over restitusjonen.
Nøkkel 2 – Prestasjon og synlighet
Treningskulturen i både bredde og topp, samt en satsing på flere landslag (rekrutt, junior, beach mm.), har ført til bedre prestasjoner. Både landslag og klubblag har prestert bedre de siste 15 årene. Dette har igjen ført til mer synlighet og oppmerksomhet.
Som igjen har ført til økte medlemstall. De siste åtte årene har antall aktive håndballspillere økt til over 135.000. Det er en økning på nesten 12% siden 2015. Norges Håndballforbund er sammen med Golfforbundet de eneste av «de fem store» (fotball, håndball, bedriftsidrett, golf og ski) som har opplevd økte medlemstall i denne perioden.
Oppmerksomheten og synligheten har økt i takt med prestasjonene. Vi har hatt flere store stjerner, som får oppmerksomhet internasjonalt. Den teknologiske utviklingen har også gjort det lettere å få ut informasjon (selv om konkurransen om oppmerksomheten også har blitt veldig hard).
Treningskultur, prestasjon og synlighet utgjør nå en god sirkel. Det bygger på hverandre. Prestasjonene øker interessen, man får flere spillere i bredden, og med god treningskultur vil man øke sjansene for å opprettholde prestasjonene. I fremtiden trenger man å fortsette med å lage gode utviklingsprosjekter i takt med at håndballen utvikler seg. Og vi må heie på klubber som henter utenlandsproffene hjem. De vil ta med seg erfaring og nye måter å tenke håndball på fra sitt opphold i utlandet.
De «ukjente» utenlandsproffene
Avslutningsvis er det artig for en NØRD å få frem noen utenlandsproffer som ikke er i medias søkelys for ofte.
Ebbe Stankiewicz
Fra: Bergen
Alder: 21
Posisjon: Høyre kant
Proff i: Ystad IF (Sverige)
Litt om Ebbe: Et av landets mest spennende talenter på sin posisjon. Lynrask, god på kontringer og gode avslutningsferdigheter.
Espen Gommerud Våg
Fra: Drammen
Alder: 29
Posisjon: Linje
Proff i: Sporting Lisboa (Portugal)
Litt om Espen: En ekte Drammenslegende. Lojal kriger som du kan stole på. Fikk endelig sitt utenlandseventyr etter mange år som bauta i DHK-forsvaret.
Kristian Stranden
Fra: Stavanger
Alder: 26
Posisjon: Venstre bak
Proff i: SønderjyskE (Danmark)
Litt om Kristian: Høy bakspiller som skyter ekstremt hardt. Utviklet seg enormt i Halden, og tok etter hvert steget til svensk håndball. Er nå en sentral brikke på sitt danske lag, og vi venter nå bare på det store internasjonale gjennombruddet.
Visste du at…
… 2 ganger Mossestad spiller i utlandet
… 14 utenlandske klubber har minst to norske spillere i sin stall
… ni norske målvakter spiller i utlandet
håndballNØRD er artikkelserien der du kan dele dine tanker. Har du en god historie, eller er det noe du mener det bør rettes mer søkelys mot? Du kan både sende inn ønsker om hva det skal skrives om – og du kan sende inn artikler du selv har skrevet. Det gjøres via den blå knappen under.
Relaterte artikler
