Fyllingen er i siget:  – Vi fant frem uante krefter, vi hadde virkelig lyst på den seieren! – Norsk Topphåndball

Fyllingen er i siget:  – Vi fant frem uante krefter, vi hadde virkelig lyst på den seieren!

Fyllingen har vist god form i kvinnenes 1. divisjon og har tatt poeng i tre av de fire siste kampene.  Spesielt 6-målsseieren over Nordstrand forrige lørdag var av det imponerende slaget.  Benedikte Kalstad Hernes er tilbake i målet etter to sesonger i Oppsal, hvor hun kun fikk med seg en halv sesong før hun ble korsbåndskadet.  Etter 1,5 år på sidelinjen ble hun spilleklar til seriestart og begynner å finne tilbake til god gammel form.

– Jeg føler det løsnet skikkelig i Nordstrandkampen, smiler Benedikte Kalstad Hernes (21).  – Da følte jeg at jeg er på gang med noe.  Samtidig som at jeg kjenner at jeg har et stykke å gå før jeg er på det nivået jeg var før jeg ble skadet. 


Benedikte forlot Fyllingen sommeren 2020 etter tre år i klubben.  Etter en fin høst i sin nye klubb Oppsal, var hun uheldig og røk korsbåndet i januar 2021.

– Det var en litt vanskelig periode, men samtidig følte jeg at jeg ble tatt godt vare på i Oppsal. Det var flere i laget som tok korsbåndet på samme tid, så vi var en liten gruppe og en liten gjeng som hadde hverandre i opptreningsperioden.  Vilde Tornes Finneide, som var i målvaktsteamet med meg, tok korsbåndet to uker før meg.  Så vi hadde mye vi kunne snakke om sånt sett, så det gjorde min situasjon litt lettere.   


Fyllingen vant 2. divisjon sist sesong og som nyopprykket til 1.divisjon opplevde laget å tape de tre første kampene.  Nå er Bergensklubben i siget og har vunnet 27-21 over Nordstrand, 23-22 over Flint og hadde også en god prestasjon mot Fjellhammer i en kamp som endte 28-28 i Lørenskoghallen.  For øyeblikket ligger Fyllingen på åttendeplass.  Lagene som ender fra nummer elleve og nedover rykker ned til 2. divisjon.

– Mot Nordstrand havnet vi bakpå som vi alltid gjør, sier Benedikte.  – Vi har funnet ut at vi må beholde roen, så selv om det ikke fungerte i angrepsspillet i første omgang så stresset vi ikke.  Vi gikk i garderoben i pausen og ble enige om at vi måtte ta angrep for angrep og forsvar for forsvar.  Da vi begynte å nærmes oss Nordstrand fikk vi ro i laget. Det var mange folk på tribunen, og da fant vi frem uante krefter og bare kjente at vi virkelig hadde lyst på den seieren, sier hun begeistret. 


Dere er ordentlig på gang, hva fungerer for tiden?

– Det som fungerer, er det at vi ikke blir stresset hvis vi havner under.  Vi har blitt flinkere til ikke å ta dårlige skuddavgjørelser når vi har kommet rett bak eller akkurat tatt ledelsen.  Da bruker vi tid og spiller lenge og får satt opp et skikkelig angrep.  Vi måtte ha noen kamper for å få det på plass.  Nå begynner folk å blomstre i divisjonen.  Det er mange som aldri har prøvd seg på dette nivået før, så folk trengte rett og slett å få spilt noen kamper for å kunne vise sitt potensial.

– Vi er et relativt nytt lag med mange nye spillere som aldri har spilt sammen før.  Vi er en fin blanding av mange unge, for eksempel Marie Mjøs og Frida Aasekjær Wilkensen som spiller på 04-landslaget og vi litt eldre spillere som har erfaring fra forskjellig håndballnivå.  Vi er en godt sammensatt gjeng. 


– Hovedmålet denne sesongen er å holde plassen, men samtidig vet vi at det sannsynligvis kommer til å bli så jevnt at man med to poengs margin kan havne på sjuendeplass i stedet for tiendeplass.  Det hadde vært deilig om vi ikke blir det laget som akkurat holder seg, men at vi kan avgjøre det litt tidligere, sier målvakta håpefullt.


Oppholdet i Oslo ble ikke som forventet for Benedikte og hun reiste hjem etter to år i hovedstaden.

– Bakgrunnen for at jeg flyttet hjem igjen er at jeg har lyst til å få bygget meg opp med en skikkelig sesong i et klubblag.  Jeg visste det kom til å bli tøft å få spilletid i Oppsal og da valgte jeg å returnere til Fyllingen for å få litt ro og fred til å komme tilbake etter skaden.  I tillegg er min mor blitt syk, det gjorde valget lettere. 

– Det er kjekt å være tilbake, Fyllingen er en fin klubb å være i med mange fine folk både rundt laget og i laget.  Jeg har fått en ganske stor rolle i laget og får utfordret meg på litt nye ting som jeg ikke fikk prøvd meg på sist jeg var her. 

Arkivbilde fra april 2019 av Fyllingens fantastiske 2001-årgang. Fra det laget er Benedikte Kalstad Hernes og Martine Espetvedt Eggen fortsatt i klubben.
Foto: Trond Sørøy


Det er mange spillere i eliteserien og i 1. divisjon som har bakgrunn fra Fyllingen og med to lag i Bergen som er i REMA 1000-ligaen er det naturlig at Fyllingen mister sine største talenter år for år.  Men likevel greier klubben å hevde seg godt og er tilbake i 1. divisjon etter nedrykket for to sesonger siden. 

– Fyllingen er flinke på yngre lag, rekruttere nye spillere og få opp fine unge talenter.  Og så synes jeg klubben er flinke til å hente typer rundt om i Bergensområdet.  Nå som vi skulle spille i 1. divisjon har de hentet spillere som har gjort det bra på 2. divisjonsnivå her i Bergensklubbene.  De er flinke til både å se unge talenter i egen klubb og se talenter i andre klubber i nærområdet, forklarer Benedikte. 


Hvordan har du det nå?

– Jeg er veldig glad for at jeg kan spille håndball igjen.  Jeg har brukt lang tid på å komme tilbake fra skade, så nå blir det deilig forhåpentligvis å få spilt en full sesong.  Og så er det fint å være hjemme nå med tanke på at mor er syk, sier Benedikte Kalstad Hernes avslutningsvis.