Arven etter «GP»

Gunnar Pettersen, eller GP som han ofte omtales som, har legendestatus i norsk håndball. Han var i sin tid en strålende spiller, og han har i flere tiår vært en svært god, populær og synlig trener, for både klubb- og landslag. De yngste av oss kjenner nok i dag, først og fremst, som en innsiktsfull og dønn ærlig ekspertkommentator på TV.

Denne sesongen er det påfallende mange REMA 1000-ligatrenere som har vært spillere under GP´s kyndige ledelse. Er det en tilfeldighet, eller har GP noen evner som gjør elevene hans til gode trenere og ledere?

I løpet av sesongen får vi kanskje svaret på det spørsmålet. Vi skal snakke med mange av disse trenerne, og kanskje kan de av avsløre noen av hemmelighetene bak GP´s tilsynelatende trenerproduksjon. Men først må vi bli litt bedre kjent med hovedpersonen selv, Gunnar «GP» Pettersen.

Spilleren «GP»

«GP» har rukket å bli 68 år, og det er blitt noen år siden har herjet ute på parketten i håndballhaller i inn- og utland. Hans var aktiv som spiller i perioden 1978 til 1987 for klubbene Sandefjord, Fredensborg Ski og Skiens Ballklubb. Han ble toppscorer her hjemme hele fem ganger i løpet av karrieren. «GP» tok på seg den norske landslagsdrakta 132 ganger, og 445 ganger kunne han strekke armen i været etter en scoring med flagget på brystet.

Treneren

Etter at spillerkarrieren var over våknet håndballtreneren, «GP» til liv. Han har vært hovedtrener i Fredensborg Ski, Larvik, Sandefjord , Tertnes, Flint Tønsberg og Vipers. I 2009 var han også en del av trenerteamet i Drammen. I to perioder har han vært norsk herrelandslagstrener, fra 1989 til 1994 og fra 2001 til 2008 var det «GP» som forsøkte å få de norske håndballgutta ut av skyggen fra håndballjentene. Om han ikke helt lyktes 100 % med akkurat det, i siner perioder, som landslagssjef, så er likevel de fleste skjønt enige om at det norske herrelandslaget neppe ville vært der de er i dag uten den jobben «GP» la ned.

-Det er nok litt tilfeldig

Kristian Kjelling er trener i Drammen, Børge Lund har samme jobb i Elverum, Kristian Berge er sjef i Kolstad og Jan Thomas Lauritzen tar seg av treningene i Halden, alle de gutta har vært elever av «GP» på landslaget. Det har også Glenn Solberg, som er assistenttrener i Fjellhammer ved siden av rollen som landslagssjef for Sverige, og i kvinnenes REMA 1000-liga finner vi den tidligere «GP»-eleven, Steffen Stegavik, som har ansvaret for Sola.

Seks av trenerne i REMA 1000-ligaen har altså gått «GP-skolen», i tillegg vet vi at mange andre av hans spillere har vært, eller er, trenere i klubber utenfor REMA 1000-ligaen. Er det tilfeldig? Vi spør «GP» selv, har han svaret?

-Njaa, det er ikke godt å si egentlig. Men artig at du spør egentlig. Jeg vet at det er en på idrettshøgskolen som har litt på det samme i forbindelse med en oppgave, men for å være helt ærlig så tror jeg kanskje det er litt tilfeldig, spesielt det at det er spillere jeg har hatt som landslagstrener, svarer «GP» beskjedent, før han legger til:

-Det er ikke så mange samlinger med landslaget, så det er nok litt begrensa hva du kan påvirke. Det er nok lettere å skape nye trenere som klubbtrener, der du naturligvis er mye mer kontakt med hver enkelt spiller. Som klubbtrener kan det kanskje hende jeg har bidratt til at spillere har valgt å gå videre som trenere. Ole Gustav Gjekstad trente jeg åtte år i Sandefjord. Tonje Larsen har jeg trent noen år, det samme med Bård Tonning og Johnny Jensen, det er noen jeg har hatt i klubb, og det er sikkert flere enn de nevnte som har blitt trenere på et relativt høyt nivå.

Overrasket over Kjelling

Vi velger, «GP´s» beskjedenhet til tross, likevel å tro at hans rolle som landslagssjef har vært med å forme Kjelling, Lund, Berge, Lauritzen, Solberg og Stegavik som trenere. Så «GP» en fremtidig toppptrener i noen av de gutta da han hadde de på landslaget?

-Nja, jeg tenkte vel kanskje ikke så veldig nøye over det den gangen. Men i ettertid kan jeg ha tenkt litt på det. Kristian Kjelling, for eksempel, overrasker meg nok litt. Han var ikke akkurat den som fulgte mest med i Time-outene, for å si det sånn. Når jeg hører han holde time-outer i Drammen og sier «du gjør sånn, du gjør det og du går dit» hender det jeg må smile litt. Jeg så kanskje ikke denne komme, da han spilte under meg på landslaget, smiler «GP».

-Men om vi snur på det. Er det noen, du nå i ettertid, ikke er så overrasket over å se på trenerbenken til en toppklubb?

-Det må nok bli Børge Lund. Han var typen som sto rett bak meg og fulgte med om han var skadet eller ikke var med på en øvelse. Om han ikke spilte satt han gjerne i nærheten av benken og fulgte med på det som ble sagt og gjort fra benken. Det kan være fordi han ønsket å lære, og kanskje gikk han med en liten trenerdrøm i magen allerede da, sier «GP», før han fortsetter.

-Vi må huske at alle disse gutta har spilt på store lag både i Norge og utlandet, og de har helt sikkert tatt med seg noe fra alle trenerne de har hatt opp gjennom årene. Jeg tror som sagt at min rolle har vært litt tilfeldig når det gjelder disse gutta, men kanskje har de tatt med seg småting fra meg også.

-Hva er det viktigste de eventuelt har tatt med seg fra tiden på landslaget med deg som trener?

-Jeg har alltid vært veldig nøye med å forklare hvorfor vi gjør det vi gjør. Hva trener vi på og hvorfor øver på den måten de gjør. Der er kanskje ikke alle trenere like flinke, og det er muligens noe de kan ha tatt med seg fra tiden med meg, smiler «GP».

Ser mye håndball

«GP» trener ikke noe topplag i dag, men han ser mer håndball enn noen gang, og har klare meninger.

-Jeg hjelper til noen timer i uka hos G-16 laget til Flint og et damelag i Sandefjord, men har ikke noe hovedansvar. Det blir litt mere jobbing med spesielle temaer, og det er noe jeg trive godt med. Men jeg ser mer håndball enn jeg noengang har gjort. TV-jobben krever at jeg holder meg oppdatert, og da blir det mye kamper på TV, forklarer «GP».

Og alle som har hørt «GP» som ekspertkommentator har fått med seg at han har sterke meninger om spillet han har hatt som levebrød i en mannsalder.

-Jeg synes vi er i ferd med å bli en kopisport, og det har jeg sagt på TV også. Her hjemme skal alle spille 6-0 forsvar, og alle skal holde på med rundgang og juggespill. Vi kommer ikke videre om vi skal kopiere alle andre hele tiden. Se på G-19 mesterskapet nå i sommer. Spania spilte utelukkende et rent duellspill og lagde knapt nok et mål fra ni meter. Ingen kunne stoppe de, ingen hadde noe mottrekk mot det. Hvorfor hadde de ikke det? For de spilte et spill ingen av de andre lagene hadde øvet på, og i mot. Det gjorde Spania helt overlegne, og hadde det ikke vært for en dansk målvakt, som hadde sin livs dag mellom stengene, i finalen så hadde de vunnet også den med kalassifre, slår «GP» fast med ekte engasjement og innlevelse.

Engasjement og innlevelse, det er nok noe Kjelling, Lund, Berge, Lauritzen, Solberg og Stegavik har med seg fra «GP» det også?

Svaret får du i løpet av sesongen.