Jan Thomas Lauritzen om arven etter «GP»: – Han har lært meg mye, blant annet om det å kunne sette krav.

Gunnar «GP» Pettersen mener selv det er litt tilfeldig at fem av hans elever, som landslagstrener, i dag er trenere i REMA 1000-ligaen. Men er det virkelig så tilfeldig som «GP» sier? Vi har bestemt oss for å finne ut av det og tar en prat med hver og en av disse trenerne. Først ut er sjefen i Halden, Jan Thomas Lauritzen.

Undervurdert

Med sine 254 kamper for det norske a-landslaget i håndball har Haldens trener, Jan Thomas Lauritzen, kun Steinar Ege (262) og Bjarte Myrhol (263) foran seg på listen over norske spillere med flest landskamper. Blant den innerste krets i håndballnorge har Jan Thomas oppnådd en veldig respekt, både som toppspiller i en årrekke, men også som trener på det øverste nivået. Men blant de middels håndballinteresserte og den jevne tv-seer drister jeg meg til å mene at han er undervurdert.

Jan Thomas har ikke fått den oppmersomheten han har fortjent, og fortsatt fortjener. Han blir ikke nevnt i samme åndedrag som nevnte Myrhol og Ege, eller Kjelling, Tvedten, Jøndal og Sagosen, for den sags skyld. Prestasjonene og merittene hans har gått litt under radaren hos for mange, men jeg sitter inne med en følelse av at hovedpersonen selv egentlig synes at akkurat det er helt greit. Han er ikke typen som utbasunerer med de aller største bokstavene, han er ikke den laglederen som farer med de største faktene, og jeg sitter ikke igjen med et inntrykk av at han elsker å snakke om seg selv og egne prestasjoner.

Jan Thomas liker å gjøre jobben, grundig, trygt og godt, og jeg har aldri opplevd han som noe annet et svært imøtekommende og hyggelig. Hel ved, rett og slett.

Barnevernspedagog

Jan Thomas er fra Skjeberg, et ganske lite tettsted i Sarpsborg kommune, som ubeskjedent nok liker å kalle seg Stasjonsbyen. Avstandene i Østfold er relativt små, så når Jan Thomas nå tjener til salt i maten i Halden, må det kunne sies at han er tilbake på hjemmebane, der det hele startet. Men reisen tilbake dit har vært ganske lang, med flere stopp i både inn- og utland.

Sarpsborg var barndomsklubben til Jan Thomas, og der ble han helt frem til han var 19 år gammel i 1993. Da tok han med seg håndballskoa og meldte overgang til den gamle storklubben, Urædd, i Skien. Der ble han i to år før turen gikk videre en en annen tidligere storhet, Viking Håndball, i Stavanger. Som Vikingspiller ble Jan Thomas seriemester en gang og cupmester to. Men det var ikke bare håndball som opptok Jan Thomas under tiden i Stavanger, det ble tid til litt studier ved siden av også.

-Jeg er barnevernspedagog i bånn. Den utdannelsen rakk jeg å ta i Stavanger før jeg flytta utenlands, forklarer Jan Thomas.

Syv sesonger i oljebyen ble det for barnevernspedagogen før proffspill i utlandet lokket. I 2002 gikk turen til Tyskland og TUSEM Essen. Et par sesonger der ble etterfulgt av mer tysk ball i TuS Nettelstedt Lübbecke og storklubben Flensburg Handewitt. Utenlandseventyret ble avsluttet med to sesonger for Bjerringbro Silkeborg i Danmark, før han i 2009 vendte nesa hjem til Østfold og spill i 1. divisjon for Tistedalen. Tistedalens håndballsatsing på seniornivå ble i 2011 overført til den nye klubben i grensebyen, Halden Topphåndball. Det ble også siste stoppested for håndballspilleren, Jan Thomas Lauritzen. Han la opp som spiller i 2014, 40 år gammel. Da våknet treneren til liv.

Mange trenere

Det var ikke helt opplagt at det skulle bli håndballtrener av Jan Thomas etter at spillerkarrieren var over. Han hadde ingen klar plan på at det var sånn det skulle bli, og han kan heller ikke tidfeste når han bestemte seg for å gå den yrkesveien.

-Nei det er litt vanskelig å si nøyaktig når jeg fikk den planen. Jeg hadde vel kanskje tenkt tanken noen ganger som spiller, men det var ingen ting jeg gikk rundt og forberedte. Så jeg bestemte meg vel egentlig først etter at jeg ga meg som spiller, og det var da jeg begynte å ta trenerutdannelsen også, forklare Jan Thomas.

Men hva var det som fikk han inn på trenersporet?

-Jeg merket nok et savn, et savn etter garderoben og etter det å prestere. Det blir en form for livsstil, et liv jeg alltid har likt og som jeg nå får muligheten til å fortsette i.

En lang spillerkarriere har ført til mange møter med mange forskjellige trenere. Noen helt sikkert bedre enn andre, men er det trenere som har satt ekstra store spor etter seg og som er tett opp mot den treneren Jan Thomas selv ønsker å være?

-Nei egentlig ikke, men all trenerne mine har hatt sine positive egenskaper, og noen av de har jeg sikkert tatt med meg inn i min egen trenerjobb, smiler Jan Thomas

Før han legger til

-Jeg klarer ikke å peke på en trener som har vært viktigst eller til størst inspirasjon. Det handler litt om å finne sin egen stil også. Jeg er ganske stille og rolig av meg som person, andre trenere jeg har jobbet med er det motsatte, og jeg vet ikke helt hvem. av alle de trenerne jeg har hatt, jeg skulle ligne mest på.

Gunnar Pettersen var trener for landslaget da Jan Thomas fikk sin første kamp med flagget på brystet, i 1993, og han var landslagssjef i den perioden Jan Thomas hadde sine aller beste håndballår, fra 2001 til 2008. Hvor mange av Jan Thomas sine 254 landskamper som var med «GP» på benken skal være usagt, men det er mange. Treneren «GP» har også vært til inspirasjon for Jan Thomas, det til tross for at «GP» selv ikke har så stor tro på at så er tilfelle.

-Gunnar Pettersen ja, først og fremst er «GP» en fantastisk god håndballtrener. Det har jeg alltid syntes, slår Jan Thomas fast.

Før han raskt tillegger

-«GP» er kanskje den trenere som har gjort meg mest bevisst på det å sette krav til hverandre. I tillegg var han en veldig god motivator. «GP» er ekstremt flink til å skape engasjement og ikke minst lyst på det å prestere.

-Jeg har opplevd profflivet i utlandet som spiller og må ikke det som trener.

Jan Thomas har to år igjen av trenerkontrakten sin i Halden, og 49 år er ingen alder som trener. Hva er drømmen, og har han satt seg noen trenermål?

-Hva fremtiden bringer er ikke godt å si. Jeg trives veldig godt i Halden og føler meg hjemme her. Det er naturligvis noe som kan ha noe å si dersom det skulle dukke opp muligheter andre steder. Jeg utelukker ikke at jeg på et eller annet tidspunkt kan flytte på meg. Det må i så fall passe der og da, og det er ikke noe jeg går rundt og tenker på nå. Jeg stortrives her jeg er, men er naturligvis veldig klar over at jeg har valgt et utsatt yrke der endringer kan skje veldig brått.

-Norge har eksportert noen trenere opp gjennom årene. Går du med en drøm om å bli trener i utlandet?

-På ingen måte. Helt siden jeg var liten drømte jeg om å bli proffspiller i utlandet, og den drømmen oppnådde jeg.Jeg har opplevd profflivet i utlandet og må ikke det som trener, ler Jan Thomas.

Ved siden av trenerjobben i Halden har Jan Thomas også vært trener for flere aldersbestemte landslag. Er det noe som har inspirert han, og drømmer han om å lede det norske A-landslaget en gang i fremtiden?

-Nei, jeg går ikke rundt og drømmer om å trene A-landslaget heller. Men det har vært veldig fint å få kombinere trenerjobben i Halden med det å trene yngre landslag. Jeg liker veldig godt å være med på å utvikle yngre spillere. Det er der drivkraften ligger, og det er hovedårsaken til at kombinasjonen med Halden og aldersbestemte landslag har vært så bra, avslutter Jan Thomas Lauritzen.

Jan Thomas var førstemann ut i miniserien «Arven etter GP». Fortsetter trenerkarrieren hans som den har begynt skal du ikke se bort i fra at du om 20 år sitter og leser miniserien «Arven etter JT»