Han var sterkt delaktig da serielederne fikk bakoversveis på hjemmebane

Av og til treffer en blink, eller mål for den del. Og akkurat denne gang føler jeg at jeg gjorde det. Jeg hadde på blokken å snakke med Fjellhammers Vegard Bakken Øien, og samme dag gikk de bort og slo Kolstad på bortebane.

Men altså, Vegard Bakken Øien. 28 åringen som kommer fra Elverum og har (selfølgelig) spilt for Elverum. Han dro videre til Nærbø foran 2018/19 sesongen. Før han etter fire år på Jæren dro østover igjen og stoppet hos Fjellhammer.

Jeg fikk tak i han dagen etter seieren over Kolstad.

Først av alt, grattis med seieren over Kolstad. Det var en imponerende 2.omgang av dere – hva gjorde dere egentlig i pausen i og med at dere snudde fra å ligge under med seks mål til å vinne med ett? Etter å ha ledet med fire, var det vel på det meste.

-Ja hva gjorde vi ? Vi var egentlig ganske fornøyd med 1.omgangen og vi. Bortsett ifra at vi slapp Kolstad for lett til i ankomst og kontraspill. Og så laget vi for lite mål.

-I andre omgang fortsatte vi med spillet vårt, men vi ble mye bedre på avslutningene våre. De traff der de skulle, og da gikk det vår vei.

Og nå er dere klare for sluttspillet? Det første for Fjellhammer?

-Vi er vel ikke helt klare riktig ennå. Jeg tror vi trenger i alle fall to poeng til for å være sikre. Det er så tett at både ØIF Arendal, Kristiansand og Halden kan gå forbi oss, men vinner vi en av de to siste kampene så er vi i sluttspillet for første gang. Men vi går selfølgelig for seier i begge kampene.

Vi rykker tilbake til start med noen trivielle spørsmål, slik som hvor lenge har du spilt håndball og hvorfor ble det håndball på deg?

-Oi, ja når var det da. Jeg var vel en 10-11 år tenker jeg da jeg begynte med håndball. Og grunnen til at det ble håndball var at det ikke var tilbud på fotballsiden på vinteren der jeg bodde på Hernes, like utenfor Elverum. Så en periode ble det håndball på vinteren og fotball på sommeren. Men så vant håndballen.

Og har du alltid stått i mål?

-Nei, de første par årene rullerte vi slik at alle var innom alle plassene. Men da jeg var 13 år kanskje, jeg husker ikke helt, så var det treneren vår, for øvrig faren til Håkon Ekren som til daglig spiller håndball i Frankrike, som ville at jeg skulle stå i mål. Og da ble det slik da.

Jeg må ta en tur tilbake til fortiden din i Elverum – ifølge Wikipedia så har du et par tre medaljer med Elverum. Akkurat der vet jeg ikke om jeg er enig med Wikipedia, så jeg bare må spørre

Hvor mange medaljer og titler  fikk du egentlig med deg fra tiden i Elverum?

-Det ble tre seriegull og syv sluttspillgull med Elverum. Altså var jeg med å ta ti gullmedaljer sammen med Elverum. Og så i tillegg noen sølv og bronse, det har jeg ikke helt tallet på.

Men vi var begge to enig om at gull likevel er det beste, og at noen må oppdatere Wikipedia.

Og hva annet tok du med deg fra tiden i Elverum? Både som spiller og ellers?

-Det ble ganske mye med tanke på de ti gullmedaljene. Og alle opplevelsene i forbindelse med de. Jeg skal ikke stikke under en stol at det er det å vinne som driver en. Å vinne kampene, det er jo derfor vi går på banen gjennom hele sesongen.

-Men selfølgelig, det blir jo litt annerledes nå med tanke på satsingen til Kolstad. Ja, vi slo de i går men må være så ærlig å si at vi vet at det blir enda vanskeligere til neste år.

Deretter ble det Nærbø og du fikk med deg oppstarten deres i REMA 1000-ligaen. Var det stor forskjell å komme til Nærbø i forhold til hvordan hverdagen var i Elverum?

-Jo, jeg gikk fra å være en av de yngste på laget til plutselig å være en av de eldste. Men det var gøy å komme inn i et så ungt miljø. Det var vel kanskje den største forskjellen.

-På treningssiden så var det mye mer taktikk trening i Elverum og mer «vanlig» håndballtrening  i Nærbø. Med løping, styrketrening og alt det der. For all del, vi hadde jo det i Elverum også, men der hadde vi i tillegg ganske mange kamper og måtte ta hensyn til både restitusjon og forberedelser til ny kamp.

Det ble fire sesonger i Nærbø, der du blant annet fikk med deg å vinne EHF European Cup i din siste sesong på Jæren. Hvordan var det egentlig? Jeg mener å huske at det til tider var en rimelig temperert stemning i finalen?

–Første finalekampen spilte vi i Stavanger, og der vant vi med fire mål. Vi var vel egentlig litt skuffet for vi burde hatt et større forsprang før bortekampen. Kampen i Romania begynte rolig, og etter ca ti minutter så tok vi ledelsen. Jeg følte egentlig at vi hadde god kontroll, spesielt med tanke på at vi hadde fire mål å gå på fra hjemmekampen. Vi spilte smart og vant til slutt 27-26.

-Men det var bra trøkk på tribunene ja. Og selfølgelig veldig kjekt.

For de som ikke husker det – Stavanger Aftenblad skrev blant annet at «Foran eit ellevilt publikum blei det både høg temperatur, tumultar og lekre skåringar i kampen som inneheldt det meste» etter kampen.

Årets sesong startet med tre av de i utgangspunktet tøffeste lagene – det ble tre tap, var det en i overkant tøff start på sesongen eller var det «helt greit» å bli tidlig ferdig med de?

-Egentlig var det helt greit. Selv om vi er litt irriterte på at vi ikke fikk bedre uttelling i kampen mot Drammen. Her burde vi fått med oss i alle fall ett poeng på hjemmebane.

-Borte mot Elverum gjorde vi og en god kamp. Det var ikke i den kampen vi skulle ta poeng så vi spilte med lave skuldrer gjennom hele kampen. Og da den nærmet seg slutten satte Elverum innpå de beste spillerne sine slik at de vant. (skribentens anmerk: Elverum utlignet til 23-23 med drøye ti minutter igjen å spille)

-Mot Kolstad på hjemmebane hadde vi kort og godt ingen sjanse. Men igjen, også dette var en kamp ingen forventet at vi skulle ta poeng i.

Men så må det nevnes at i møte to med de tre nevnte lagene så er det bare Elverum som vant begge kampene.

Og onsdag kveld tok dere som første lag denne sesongen skalpen til Kolstad.  Jeg liker egentlig ikke slike spørsmål, men av og til må de stilles; hva følte dere da?

-Jeg tror nok mange av oss var både overrasket og kanskje litt sjokkert. I alle fall med tanke på at vi tidlig i kampen kom bakpå med en 6-7 mål.

-Vi spilte pent og ryddig og kom til ganske mange sjanser. Og til tross for at Lars (Eggen Rismark) spilte en ufattelig god kamp ( skribentens anmerk: han hadde 26 redninger på 58 avslutninger) så greide vi å hente inn ledelsen, gå forbi og til og med øke ledelsen. Og så vant vi til slutt.

– Kort oppsummert så var det kjempegøy selv om det var ganske så overraskende.

Det ble en forrykende slutt på kampen. En kamp der dere brukte 17 minutter på å hente inn Kolstad og utligne til 27-27. Etter at det stod 20-14 i Kolstads favør til pause. 4 ½ minutt før full tid ledet dere med fire mål, du har en målvakts kollega som reddet imponerende tre straffer på rappen i de hektiske sluttminuttene. Den siste på stillingen 31-32 og et drøyt minutt igjen å spille.

Er det på noen måte mulig å beskrive hva som foregår i hodene på dere på benken i akkurat den situasjonen? Og hvor høy var pulsen da Loke Peter Brasen reddet også den straffen?

-Stemningen på benken var god, veldig god. Kort og godt. Selv om jeg følte at vi var inne i en veldig god flyt visste jeg likevel ikke helt om jeg skulle tørre å håpe på at Loke reddet også den siste straffen.

Og nå vet vi at det gjorde han , og at kampen ble, som VG sa, Fjellhammer-bombe mot Kolstad.

Men du, hva driver du med sånn i det sivile livet. Livet utenfor håndballbanen altså?

-Foruten to små jenter på 6mnd og 2 ½ år og samboer så går det for det meste i håndball. Men innimellom så jobber jeg som vikar i en barnehage.

Du nærmer deg 30 år (som jo slett ikke er noen alder for en målvakt) har du tenkt på hva du skal bli når du blir stor?

-Å, ikke si det da (at han nærmer seg 30 år altså).

-Og for å være helt ærlig så vet jeg ikke hva jeg skal gjøre på når jeg en gang gir meg med håndballen. Det er et vanskelig spørsmål, som jeg vel snart må begynne å finne ut av.

Og hva med familien, blir du å finne på en trenerbenk om x-antall år?

-Nei, ikke i det hele tatt. Svaret kom ganske kontant.

-Jeg vil ikke være trener for egne barn – om det ikke skulle vere målvaktstrener da? Nei – jeg ser ikke for meg at jeg skal sitte på en trenerbenk.

Men han kom litt på glid da, for han avsluttet akkurat dette spørsmålet med at «i alle fall ikke som hovedtrener, men pr i dag så er det nei».

Nå venter mest sannsynlig sluttspillet på dere om ikke altfor lenge. Har du et ønske motstander der?

–Først må vi jo komme dit da.

-Men nei, jeg har ingen spesielle ønsker, her er det bare å ta det man får. For å si det slik. Vi er underdogs  uansett hvem vi måtte møte. Tøft blir det uansett.

 Og sånn helt til slutt; Til helgen står Kristiansand for tur, det ble seier på hjemmebane. Blir det takk for sist fra Kristiansand denne gangen?

–Vi må i alle fall revansjere det sure cuptapet (Fjellhammer utlignet til 23-23 med under to minutter igjen å spille men så fikk Kristiansand to scoringer helt på tampen og vant med to mål)

-Samtidig er det viktig å vinne med tanke på innbyrdes oppgjør inn mot sluttspillet. Her er det viktig å få en best mulig plassering.

-Og selv om Kristiansand pleier å spille godt på hjemmebane så går vi helt klart for seier. Det er det ingen tvil om.