Thea Øby-Olsen: – Jeg har gledet meg så ille til å få skyte et ordentlig kantskudd!

2 år uten kamper.  Det er realiten for venstrekant Thea Øby-Olsen (25) som har slitt med akillesproblemer som aldri blir helt bra.  Nå har hun kommet lenger uten tilbakeslag enn noen gang tidligere og tør nå å være forsiktig optimist på at det nå skal gå veien.

Øby-Olsen slet med akillesproblemer på slutten av 2018/19-sesongen, da hun spilte for Gjerpen.  Hun måtte stå over de siste kampene og var i opptrening da det smalt på trening for sin nye klubb Fredrikstad i juni 2019.  Hun fikk akillesen delvis revet av og lite ante hun da hva som var i vente.

– Jeg kan ikke si at jeg har vært ved godt mot hele tiden, for flere ganger har det vært sånn at det nesten har gått og så har jeg fått tilbakeslag, forteller Thea Øby-Olsen.  – Og det har jeg ikke syntes har vært så kjempekult. 

– For du får håp om at nå går det bra.  Og så gjør det ikke det likevel så da blir det «okei, skal jeg begynne på nytt en gang til.»  Men jeg har aldri helt mistet håpet.  Jeg har brukt så mye tid på opptrening og tenker at «nå skal det bare gå».

Thea Øby-Olsen spilte for Fredrikstad fra 2012-2016, så fulgte en sesong i Halden før to sesonger i Skien.  Så ble hun lokket tilbake til Plankebyen da Eirik Haugdal kom inn som trener i Fredrikstad.  Det er to år siden og hun har ikke spilt en eneste kamp etter returen til Østfold. Nå er målsettingen hennes å være tilbake i august, så hun er klar til neste sesong.

– Hva som er verst med å gå skadet så lenge?  Det er ingenting med denne situasjonen som er gøy, sukker hun.  – Men det verste er at jeg ikke får spilt håndball, det savner jeg.  Jeg blir irritert på at kroppen ikke kan spille på lag. 

Operasjon høsten 2020

Etter at Thea Øby-Olsen skadet akillesen i juni 2019, ble det bestemt at hun ikke skulle opereres, men la skaden gro og så trene det opp igjen.  Hun opplevde at opptreningen gikk i bølger og flere ganger var hun på gang for så å ende opp tilbake fra start igjen.  Det tok på mentalt.

Men så endelig, i september 2020 ble det bestemt at det skulle gjøres et inngrep og akillesen skulle opereres.

– Jeg var i ferd med å gi opp, innrømmer hun, – men kirurgen sa at det går fint an å fikse det.  Og da husker jeg at jeg reagerte «er du helt sikker på det?»

– Operasjonen var vellykket og jeg fikk beskjed om at så lenge jeg trente det opp igjen stille og rolig og hørte på dem, så skulle jeg bli helt bra igjen. 

– Jeg begynte forsiktig å trene, men så fikk jeg betennelse i operasjonssåret og måtte vente litt før jeg begynte på nytt. Alle tilbakeslagene jeg har opplevd har gjort at jeg nå innser at jeg må ta det så rolig som føttene mine trenger og ikke pushe det noe ekstra. 

– Og nå har det gått bedre enn på de tidligere forsøkene, sier hun fornøyd. 

– De andre gangene har jeg nok gått for fort fram.  Det har jeg skjønt etter hvert, og det er deilig at jeg kan bygge det opp stille og rolig.

Og legger til:

– Det er fælt å si det, men denne koronapausen har gitt meg mer ro så jeg gjør det jeg skal. Nå må jeg fokusere på å bli helt klar, så håper jeg at jeg kan fortsette med håndball. 

Har nådd «20 minutters merket»

Nå har Thea nådd «20 minutters merket» og så langt har hun ikke tidligere kommet i løpet av denne to års opptreningsperioden.

– Jeg har tatt det veldig stille og rolig nå som alt er lukket ned, så jeg har tatt det enda roligere enn jeg har gjort før.  Og nå har jeg også kommet lenger enn det jeg har vært før, sier hun glad. 

– Nå kan jeg løpe 20 minutter uten å kjenne til smerter og kan hoppe maks hopp og har begynt å trene styrke. Jeg har skjønt at nå gjør jeg det riktig. 

– Nå kan jeg snart også prøve meg på litt ballkasting og håndballrelaterte øvelser også, smiler hun.

Annerledes hverdag

En hverdag uten håndballtreninger, sosial omgang med lagvenninner og spille kamper har tatt tid å vende seg til for Thea.  Hun er nå i jobb, mens hun tålmodig driver med opptrening.

– Nå jobber jeg som sykepleier og det har tatt tid å akseptere at jeg har en annerledes hverdag når jeg ikke spiller håndball. 

Men selv med alle tilbakeslagene er Thea Øby-Olsen klokkeklar på at hun skal tilbake på banen.
Hva er det du først og fremst gleder deg til?!

– Jeg gleder meg til bare det å ta i ballen, sier hun lengselsfull. – Og jeg har gledet meg så ille til å få skyte et ordentlig kantskudd! 

– Det er bare hele opplevelsen med å spille håndball, som jeg gleder meg til.  Det å være en del av et lag, det har jeg savnet veldig.  Det blir ikke det samme når du er skadet og er vant til det sosiale.  Jeg håper jeg får muligheten igjen til å ha håndballen felles.  Jeg har kanskje enda mer lyst til å spille håndball enn hva jeg har opplevd tidligere.

Fremover 

– Jeg har alltid forsøkt å være positiv ved hvert forsøk.  Det har gått fint de andre gangene også, men jeg har hatt vondt når jeg har løpt.  Og så har jeg tenkt at jeg må akseptere at det gjør litt vondt. 

– Men denne gangen her, så gjør det ikke vondt, og det er så deilig!  Så nå er det sikkert som det skal være, avslutter 25-åringen optimistisk