Steffen Stegavik: – Om du vinner uten å ha forberedt deg, så har du bare hatt flaks

En gang i uka prøver å skrive en litt lenger sak på disse sidene, og ofte blir det et slags portrett dere får servert. Hver uke klør jeg meg litt i hodet for å finne ut hva eller hvem jeg skal skrive om, og jeg må innrømme at det ikke alltid så lett. Jeg vil helst skrive om noe som er aktuelt og om noe som kan ha en apell, litt bredere enn den klubben eller det stedet personen jeg skriver om kommer fra. Dessuten blir det best om jeg finner noen som kan «bjuda på» litt, det blir litt triveligere lesing av sånt. Det blodige alvoret er andre mye flinkere enn meg til å skrive om.

Denne uken ville jeg skrive om Steffen Stegavik. Jeg kjenner han ikke, men har snakket med han noen få ganger, i forbindelse med jobben som journalist. Alle med trønderdialekt fremstår som joviale i mine ører, og Steffen er ikke noe unntak. Dessuten er han svært aktuell. Klubben han trener, Sola, er kanskje den største overraskelsen så langt i Rema 1000-ligaen for kvinner, og laget skal spille cupfinale. Kona hans, Camilla Herrem, har dratt på cup til Danmark med noen venninner, så det er Steffen og sønnen, Theo, som må stelle hjemme til jul. Vi har mye å snakke om.

Jeg sendte han en melding og spurte om han hadde tid til en prat.

-Det beste er etter 20:30 en gang i kveld. Jeg er på vei fra Trondheim med Theo og skal rett på trening. Etter det er det leggetid, og jeg håper alt er i boks ved 20 tiden, var svaret som kom.

Kvart over åtte kom det en ny melding fra Steffen

-Er på vei for å hente Theo hos svigers nå, blir nok nærmere 21 fær æ e klar.

Og klokka 21:05 kom denne:

-Æ e klar.

Jeg kasta meg over telefonen, og før samtalen kom ordentlig i gang spurte jeg forsiktig om det var mye stress nå som kona er på cup i Danmark.

-Nei det er vel mindre stress vil jeg si. Nå styrer jeg timeplanen helt selv. Det er så deilig så, smiler Steffen.

-Men, det er vel en 2 1/2-åring som krever sitt?

-Han har vært 10 dager i Trondheim og kost seg han nå, så det går så fint så. Jeg henta han i dag, og nå skal vi gutta kose oss skikkelig.

-Det er Elverum som er klubben min

Jeg begynner som regel praten min med å gå litt tilbake i tid. Det er alltid litt spennende å høre hvor det hele begynte. Jeg googla litt før praten med Steffen, og jeg trodde jeg hadde funnet ut at det for hans del startet i Strindheim. Men det var ikke helt sånn

-Njaaaaa, det er ikke helt riktig. Ving var nok min første klubb, så ble det Strindheim, forteller Steffen, og jeg skal ta et oppgjør med Google en gang jeg får tid.

Men så kom det mer, fyren har jeg spilt for det som er av klubber i Trondheim.

-Etter Strindheim ble det Trygg/Lade, Rapp, Malvik og Vikhammer før jeg havna i Heimdal i 2004.

-Jøss, bytta du klubb så ofte?

-Ja alle lagene jeg spilte i ble oppløst da jeg var der, så da måtte jeg finne et nytt sted å spille, nærmest unnskylder Steffen seg.

Hmmm, alle lagene ble oppløst etter at han kom. Det la seg umiddelbart et spørsmål på tunga, men jeg lar det ligge. Tonen i samtalen er så langt veldig god.

-Da jeg kom til Heimdal var vel klubben i eliteserien og så rykke vi ned, eller om det var motsatt, jeg husker ikke helt.

Etter Heimdal gikk turen til Elverum, hvor han bortsett fra en periode i Drammen var frem til etter 2013 sesongen, da klubben tok sitt aller første seriegull. Etter Elverum gikk turen hjem igjen til Trondheim og Kolstad, før han fikk oppleve et skikkelig utenlandseventyr i rumenske, Baia Mare. Da Romania-oppholdet var historie ble det igjen Elverum, før karrieren som spiller ble avsluttet i Nærbø.

-Hvor har det vært morsomst å spille håndball?

-Helt klart i Elverum. Det er Elverum som er min hjemmeklubb, det er ikke noe å lure på, svarer Steffen kontant på det spørsmålet, men han legger til.

-Det kuleste året var likevel kanskje Baia Mare. Vi var skikkelig underdogs og endte opp med å vinne både serie og cup det året. Et skikkelig eventyr.

Steffen vant omtrent det som var som trener i årene 2002 – 2004

Parallelt med spillerkarrieren har Steffen utdannet seg som håndballtrener, og denne sesongen er hans første som trener på det aller høyeste nivået. Men det er ingen nybegynner som står med fløyta i munnen og roper sine instruksjoner til Sola-jentene. Trenerkarrieren til Steffen begynte i 2002. Sammen med nåværende Fredrikstad-trener, Eirik Haugdal, gjorde Steffen, Strindheims 1989-gutter, til noen skikkelige pokalløftere.

-I 2002, 2003 og 2004 vant vi vel alt som er å vinne med den gjengen der. Eller, vi havna vel på andre plass i Petter Wessel Cup, men alt annet vant vi stort sett, forteller suksesstreneren.

-Har du trent andre lag etter det, eller gikk du rett fra Strindheim G-14 til Sola?

-Da jeg var i Elverum trente jeg damelaget til Grue et par sesonger. Det første året vant vi 3. divisjon, og så trente jeg de en sesong i 2. Et par ganger i uka kasta jeg meg i bilen etter trening og kjørte ned til Grue for å trene jentene.

-Jeg avslutta Trener-3 kurset da jeg spite i Nærbø og skulle egentlig begynte på Trener 4-kurset nå. Men det har blitt utsattpå grunn av koronaen, forteller Steffen.

-Alt er rart for en førsteårstrener

Praten rundt trenerkarrieren, og ikke minst historien om dette sterke Strindheimslaget han trente sammen med Eirik Haugdal gjorde at jeg måtte stokke helt om på den planlagte rekkefølgen i praten med Steffen. For Steffen, og hans Sola-lag, skal spille cupfinale denne sesongen, mot Vipers. I semifinalen møtte Sola Fredrikstad BK på bortebane og vant ganske klart. Trener for Fredrikstad-jentene er, nettopp, Eirik Haugdal.

-Var det rart å møte en kompis sittende på trenerbenken til motstanderen din i en sånn kamp, eller er den norske håndballfamilien såpass liten at det nærmest er litt dagligdags?.

-Alt er rart for en førsteårstrener, gliser Steffen, før han blir litt mer alvorlig.

-Det ble en litt rar inngang til den kampen. Eirik og jeg snakker sammen hele året, og vi diskuterer taktikk og sånne ting om andre lag vi møter. Når kampen er i gang glemmer jeg selvfølgelig at det er en god kompis, men når det gjelder den semifinalen synes jeg litt synd på han. Koronaen gjorde at han ikke fikk spilt med sitt beste lag, og kampen ble ikke helt som vi hadde håpet. Den var på mange måter avgjort før den begynte.

-Når vi først er inne på cupfinalen, vet du noe mere om hvor og når kampen skal spilles?

-Det siste vi har hørt er vel at det blir i slutten av februar en gang. Vipers har en masse Champions League-kamper som skal spilles, og det er ikke lett å finne plass i kalenderen. Det har nesten blitt sånn at vi får be de si ifra når det passer. Men kanskje blir det den helgen rundt 20. februar, da skal vi i utgangspunktet møte de i serien.

-Den situasjonen vi er oppi nå er spesiell og omstendighetene rundt cupfinalen er litt spesielle. Dere i Sola spiller så vidt jeg vet deres aller første cupfinale, sitter dere igjen med en liten bismak?

-Det er selvfølgelig litt surt at vi ikke kan oppleve et fullsatt Oslo Spektrum. De lagene som har kommet seg til finale i år, Elverum og Nærbø for gutta og Vipers og oss for damene, ville helt sikkert fylt opp Spektrum med masse mennesker. Men prestasjonen vi har gjort er god, og det vil alltid stå i historiebøkene at vi nådde cupfinalen.

-Hva tror du om den kampen. Vipers er ikke det enkleste dere kan møte?

-Nei det har du helt rett i, svarer Steffen og det føltes godt å få en anerkjennelse for min skarpe analyse.

-Vipers er soleklare favoritter, men alt kan skje, fortsetter Stegavik før han presiserer

-Men det er lenge til. Vi skal nok spille 11 seriekamper til før den tid, og det er viktige kamper for oss.

Det bringer praten vår over på Rema 1000-ligaen.

-Målsettingen var sluttspill, men den må vi kanskje se litt på

Sola endte på 10. plass i fjorårets Rema 1000-liga, og klubben var skummelt nære et nedrykk. I år er situasjonen helt annerledes. Laget ligger nå, etter 10 av 24 serierunder, på en 3. plass, bak suverene Vipers og Storhamar. Sola er for mange sesongens store positive overraskelse. Er Steffen overrasket over det jentene har prestert?

-Ja, og jeg er kanskje aller mest overrasket over hvor raskt jentene har tatt til seg de tankene og ideene jeg presentert. Vi har klart å vinne noen veldig tøffe kamper der vi ikke har vært favoritter på forhånd, som for eksempel mot Tertnes, Molde og Fredrikstad. Med sånne resultater ender det opp med at vi ligger der vi ligger, forteller en veldig fornøyd Steffen.

-Hadde dere satt dere noen konkrete mål som sa noe om tabellplassering før serien startet?

-Målsettingen var sluttspill, og vi har ikke forandret på det. Men det blir veldig defensivt å si nå, når vi ligger på 3. plass, at vi er fornøyd med å bli nummer åtte. Vi har frem til semifinalen mot Fredrikstad spilt med en skadefri tropp, men det bildet har forandret seg litt nå, dessverre. Vi vil helt sikkert få det tøffere i andre halvdel av sesongen, men jeg tror nok jeg skal sette meg ned med jentene, nå før vi starter opp igjen, for å lage en ny målsetting, kall det gjerne en drømmemålsetting.

Det kan ende med Tore Tang

Steffen er som nevnt alene hjemme. Han er vant med det i desember måned, for da spille Norges beste håndballdamer mesterskap. Kona, Camilla Herrem er i Danmark og spiller EM, og Norge er semifinaleklare. Får Steffen og resten av landet høre hans kjære Camilla synge Tore Tang?

-He, he, det kan hende. Den kommer sikkert om det blir gull, og det kan de klare. Norge har et bedre lag enn de har hatt de fire siste mesterskapene, alle spillerene er friske og tilgjengelige. En del av de andre lagene har nøkkelspillere ute, og noen land har hatt korona-utfordringer i hjemlig liga. Det kan ha gått utover landslaget. Dessuten har Norge vært heldige, Gruppe C og D er enklere enn A og B. Det skal bli spennende å se når vi får tøffere motstand, som Frankrike og Russland, eller kanskje Danmark. Men det ser bra ut nå, jeg skal ikke nekte for det.

-En siste ting om EM. Dommerne har vært heftig diskutert. Har du sett nok til å kunne si noe om det?

-Helt fryktelig. Men det er jo ikke så rart da, når du ser hvilke land de kommer fra. Det er dommere der som ikke har dømt internasjonalt på fire år. De har bare dømt hjemme i nasjonale ligaer med varierende kvalitet. Det sier seg selv at det blir dårlig, oppsummerer Steffen ivrig, og vi setter en strek over dommerdebatten.

Fotball, Birken, Therese Johaug og 71 grader nord

Praten mellom Steffen og meg bar preg av at vi begge er glad i å slå av en prat, og vi hadde veldig god tid. Hun jeg bor med vinka god natt da vi snakka om 1989-laget til Strindheim, og med lille Theo sovende trygt i senga hjemme på Sola, så hadde ikke Steffen allverden av distraksjoner han heller. Det ble en lang og veldig hyggelig prat.

Jeg hadde på forhånd notert meg masse stikkord på blokka, og vi var innom alle sammen, i tillegg til en hel masse annet. Men jeg kan ikke skrive om alt, det vil bli tidenes lengste sak på topphandball.no (noe dette er i ferd med å bli uansett). Derfor har jeg laget et oppsummerings-kapittel.

Fotball

Vi begynner med fotball. For om du googler Steffen Stegavik så skal du ikke scrolle så veldig langt ned før du finner noe greier om en sjokkovergang til 2. divisjonlaget, Strindheim, og det samtidig som han spilte håndball på det aller høyeste nivået.

-Det var ungdomsfotballtreneren som trente laget, og de trengte vel en spiller da. Jeg spilte fotball aktivt til jeg var 18 år, men gjorde comeback i en tre, fire kamper for Strindheim i 2. divisjon. I noen sesonger hang jeg også litt med for Charlottenlund i 3. divisjon. Etter at jeg flytta til Sola så har jeg spilt en kamp for Sola i 3. divisjon, men det er vel et par år siden nå. Jeg fikk lurt meg med noen minutter den sesongen vi rykka opp til 2. Ellers så er jeg med og spiller for Sola 2, men det har ikke blitt noe fotball i år. Koronaen har stoppa fotballen på det nivået, forteller Steffen, og tillegger

-For egen trening i dag er det fotball som gir meg mest. Håndball i 3. eller 4. divisjon er ikke så aktuelt, men fotball er det gøy å holde på med.

-Kunne du blitt en god fotballspiller?

-Det er umulig å si, men jeg tror kanskje jeg kunne blitt en ok toppseriespiller om jeg hadde brukt like mye tid på fotballen som jeg har gjort på håndballen, sier den offensive og målfarlige midtbanespilleren, Stegavik.

Therese Johaug

Om du scroller deg forbi fotballen når du googler Steffen Stegavik dukker det opp en herlig rulleskihistorie fra 2011. Det ble arrangert et showrenn opp den 200 meter lange Kirkebakken på Hamar. Der stilte blant annet flere kjente skiløpere og Steffen Stegavik opp.

-Jeg skal slå Johaug, meldte en seierssikker Stegavik i Østlendingen, dagen før konkurransen.

-Hvordan gikk det, slo du Johaug?

-Vi møttes aldri i samme heat, men jeg hadde bedre tid enn henne opp bakken. Det var bare Marit Bjørgen av damene som slo meg. Bakkeb var bare 200 meter og ikke så bratt. Jeg er bra eksplosiv og kan å gå på rulleski. Jeg rakk ikke å bli sliten en gang opp den korte bakken, forklarer rulleskiløperen, Stegavik.

Birken

-Du ble kanskje mer sliten da du gikk Birken på 4 timer og 16 minutter (det er forøvrig en sterk tid)

-Ja da var jeg sliten da. Jeg gikk med kramper i hele kroppen den siste timen. Grunnlaget var elendig, jeg hadde kanskje gått en distanse tilsvarende en Birken før jeg stilte til start. Det var helt jævlig. Men jeg hadde fått Swix til å preppe og smøre skiene mine, og det var en helt fantastisk følelse å gå på helt topp utstyr. Det kan ikke sammenlignes med en vanlig skitur på elendige ski der du er helt kjørt etter fem kilometer i lysløypa.

71 grader nord

Et av de siste stikkordene på blokka mi var 71 grader nord. Steffen vant 2017-sesongen av den populære TV-konkurransen. Seiren var ikke helt tilfeldig. Steffen var naturlig nok i god fysisk form, og det er naturligvis ingen ulempe når du skal forsere nasjonen Norge fra sør til nord, for egen maskin, til vanns og til lands. Men mange av de andre var også i god fysisk form, stikkordet er forberedelser og nå kommer Steffen inn på noe viktig.

-Jeg blir så forbanna når jeg ser folk som er med i konkurranser på TV stille opp uten å være forberedt. Før jeg ble med i 71 grader nord så jeg alle sesongene av programmet. Jeg så hva slags oppgaver som ble gitt, og jeg trente mye på det jeg visste vi skulle gjennom. Jeg lærte meg å bruke kart og kompass, jeg trente på å sykle med tralle og øvde på alt det andre jeg regnet med ville dukke opp. Man må forberede seg, om du vinner uten å ha forberedt deg, så har du bare hatt flaks, slår Steffen fast.

-Om du vinner uten å ha forberedt deg ,så har du bare hatt flaks, det var et bra sitat det Steffen. Det gjelder vel på håndballbanen også det?

–Det gjelder på alle områder i livet det. Vi må forberede oss.

Pynting til jul. Blir det en dugnad?

Helt til slutt i praten vår havna vi inn på temaet pynting til jul. Er det noe vi menn er glad i å snakke om så er det lysende stjerner, adventsstaker, glitter og julebakst. Hvordan er det egentlig hjemme hos The Herrem Stegaviks? Har pappa Steffen og Theo gjort hjemmet julekoselig?

-Nei ikke enda, men Camilla har gitt klar beskjed om at det skal være pynta og klart til hun kommer hjem. Det drøyer nok en ukes tid før hun er her, så vi har god tid, og skulle det bli helt krise så får jeg innkalle jentene på laget til en julepyntedugnad. Dette ordner seg, det skal bli fint til hun kommer hjem, smiler Steffen.

-Hva med bakst? Du er vel godt igang med sju slag?

-Ha ha ha. Det er bare tull med sju slag når jeg spiser bare ett, og det ordner svigers, avslutter Steffen

Svigermødre kan være gode å ha, og det får være en passende avslutning på en lang og svært trivelig prat med Steffen Stegavik. Han var akkurat like trivelig og jovial som jeg trodde han skulle være, og han har gitt meg en setning jeg kommer til å tenke og huske på lenge

Om du vinner uten å ha forberedt deg, så har du bare hatt flaks

Steffen Stegavik