Sondre Skovli – Drammens nådeløse soldat

Han ble avskrevet i 1.divisjon. Tre måneder etter var han fast inventar i Kristian Kjellings førsterekke i REMA 1000-ligaen. Siden har Sondre O. Skovli imponert. Søndag venter NM-gullvinneren i Drammenshallen.

Min håndballreise har vært veldig gøy og ikke minst fin. Når jeg ser tilbake noen år, hadde jeg ikke trodd at dette skulle bli håndballhistorien. Kjelling forespeilte ikke at jeg skulle få denne rollen så raskt da han hentet meg til klubben på fast basis for 3,5 år siden. Hardt arbeid, Kjellings tillit og tilfeldigheter er tre sentrale ord i min håndballreise. Jeg grep sjansen da skadene kom. Siden har Kjelling gitt meg tid og tillit, forteller en åpenhjertig Sondre O. Skovli.

Nettopp Kjelling «advarte» Skovli før han signerte for 3,5 år siden.

Ja, jeg gjorde faktisk det. Jeg kunne ikke love ham særlig med spilletid, men borte mot Nærbø den gangen grep han sjansen. Han sto hele kampen og siden har han ikke sett seg tilbake. Sondre har adoptert den måten jeg ønsker at vi skal spille på. Han har forstått mitt konsept og smiler når han spiller forsvar, illustrerer Drammen-trener Kristian Kjelling.

Søndag venter et Runar-mannskap i gullform på forsvarsgiganten og kompisene hans i Drammenshallen. Mer om det siden.

Markerer seg brutalt

Skovli, som måler 202 på strømpelesten og veier over 100 kg, har tatt godt for seg i DHK-trøya de siste sesongene. Forsvarssjefen har delt ut vonde taklinger på stripe. Å møte Skovli er vondt. 21-åringen topper naturlig nok klubbens utvisningsstatistikk. De to foregående sesongene har han også hamret inn 85 mål (23-24-sesongen) og 94 kasser forrige sesong. Denne sesongen står han oppført med skarve 15 mål.

– Savner du en enda større rolle offensivt?
– Nei, jeg gjør faktisk ikke det. Jeg kjenner på en stor tillit på arbeidet som legges ned i forsvar. Rollen min varierer fra kamp til kamp, sesong til sesong og ut fra skadesituasjonen. Mitt hovedfokus er forsvarsspillet, men når Kjelling ber meg bidra offensivt så gjør jeg det, forklarer han.

Lojal

Slik snakker en ekte klubbmann og håndballsoldat. Lojaliteten virker til å være bunnløs.
– Kjelling har gitt og gir meg en stor rolle defensivt. Jeg har fått lov til å ha en fri rolle hvor min spisskompetanse får best rammebetingelser. Det er egentlig en god match, forklarer han.

– For min del handler alt om å gripe mulighetene som kommer. Kjelling forespeilte meg ikke at jeg ville få en stor rolle tidlig, men da skadene kom må man hoppe på. Jeg har lært å stole på meg selv og de valgene jeg tar. Da jeg var i ROS for 3,5 år siden var ikke situasjonen slik. Håndball er også tilfeldigheter. Det er også mitt råd til unge spillere i dag som sliter med å ta steget; vær tålmodig, tro mot deg selv og dine valg og grip sjansen. Hardt arbeid lønner seg, mener han.

Runar

Hardt arbeid – pluss litt til, må være på plass når Runar gjester DHK og Drammenshallen søndag klokken 18:00. Christoffer Rambo & co kommer til oppgjøret med en selvtillit av gull. Hvittrøyene slo Kolstad på dramatisk vis i NM-finalen i romjula. Runar har lenge vært tydelige på at bronsemedaljen i REMA 1000-ligaen skal hjem til Runarhallen.

Runar er i kanonform om dagen. Vi er et ungt lag som vil svinge, men skal vi snuse på medaljer må vi slå Runar. Gruppa er sultne på metall. Runar blir en hard nøtt, smiler han.

Kompiser fra ballsben av

Skovli har spilt barne- og/eller ungdomshåndball med fem spillere i dagens DHK-stall: Isak Steinsson, David W. Haugstvedt og August Lind Oma (ROS), samt Simen Andersen og Theodor S. Grøndahl (Vestre Bærum).

– Det er rett og slett kult. Jeg glemte å nevne håndballmiljø som avgjørende for å kunne utvikle seg. At så mange i Drammen har kjent hverandre lenge er en styrke man ikke skal undervurdere, mener han.

Hva kameratskapet har ført Færøyene hen i håndballverden er en naturlig sammeligning hva kraft, kameratskap og kultur kan gjøre.
Jeg tror alle forstår at det er ekstra moro når man er en stor kompisgjeng som kjenner hverandre inn og ut, kjemper sammen og rett og slett trives sammen, avslutter Drammens nådeløse håndballsoldat Sondre O. Skovli.

For alle soldater har noe å kjempe for. Bare spør 21-åringen som ble avskrevet. Runar er herved advart.