Slik løftet Kristian Kjelling laget til topp 4 og semifinale mot Elverum Håndball

Det er ikke noe hokus-pokus som ligger bak årets 4. plass i serien, og nå semifinale mot Elverum i sluttspillet. Bare hardt arbeide. Her forteller Kristian Kjelling om noen av grepene underveis.

Det står sjelden på engasjementet til Kristian Kjelling på benken.

– Vi går inn i semifinaleserien mot Elverum med stor tro på eget lag. Vi ser mulighetene, og vi vet at vi vokser dag for dag. Så vet vi også at det er noen viktige elementer i kampen der vi må være på vårt beste, sier trener Kristian Kjelling.

Han snakker lenge om Elverums duellstyrke i angrep, og deres mange fasetter i det øvrige spillet, og gode forsvarspillere og gode målvakter. Og at det for DHKs del handler om å få avviklet flest mulig av de etablerte angrepene på en troverdig måte, for så å legge mye energi i returløpene.
Men alle som følger norsk herrehåndball ser at DHK har noe på gang.

Lagets utvikling gjennom sesongen gjenspeiler seg gjennom enkeltresultater og plasseringen på tabellen, og da laget ble nummer åtte forrige sesong, sanket de 27 poeng. De gikk av banen som taper i tolv seriekamper. Det ble kun fire serieseire etter jul. I sluttspillet røk de i to strake kamper for nettopp Elverum.

Denne sesongen ble laget nummer fire etter å ha samlet hele 35 poeng etter kun syv tap. Poenghøsten etter jul ble på 16! Dobbelt så mange som i fjorårssesongen. Fulgt av to seire i kvartfinalene mot Runar.
Både seriemester Elverum og toeren Kolstad er slått på bortebane denne sesongen.
Kjelling forsøker å forklare hvorfor det ble sånn.

– Ingen som startet sesongen er borte, og de unge er både blitt et år eldre, og de har utviklet seg fort. Spesielt etter jul, sier Kristian Kjelling.
Han har en grunntanke om at skal du bli bedre i håndball, må du får spille håndball. Han mener den seneste tiden har vært hans mest spennende år som trener med forholdsvis unge spillere.

-Jeg har alltid likt å jobbe med spillere med potensiale, og jeg har lært meg å stole på det jeg har sett, og dermed ikke vært redd for å slippe dem til i kamp, sier Kjelling.

Tidligere sesonger har han som daglig leder vært nødt til å selge spillere med store roller i laget underveis i sesongen for å holde klubben over vannet økonomisk. Og som trener har han opplevd akutte skader og slitasje på en forholdsvis liten spillergruppe.
Denne sesongen har ordnet økonomi gjort at spillertroppen er intakt. Og slitasjen og skadene er minimert.

– For de spillerne som står med høyest belastning i kampene, bakspillere som August (Lind Oma), David (Walstad Haugstvedt) og Tobias (Mehren Søberg), og forsvarsspillere som Espen (Gommerud Våg) og Sondre (Ovid Skovli) har vi balansert mye spilletid med lettere treningstrykk. Ja, til og med tatt dem ut og gitt dem litt fri. Det er jo en lagsport vi driver, men dette har det vært veldig stor forståelse for i spillergruppen, forklarer Kjelling.

– Så har de øvrige tatt større del av ansvaret for å holde nivået oppe på treningene. Der vi tidligere hadde hospitering av spillere fra våre samarbeidsklubber når vi trengte hjelp, har oppstarten av eget juniorlag i klubben gjort det hele mye enklere. Seks, syv av juniorspillerne har fylt opp etter behov på treningene, og de har alle på ett eller annet tidspunkt vært i spilletroppene til kamp underveis i sesongen. Tre av dem sågar med spilletid og mål. Våre egne juniorspillerne får på denne måten en tilnærming til eliteidrett som vi på sikt vil få nytte av, mener Kjelling.

Kristian Kjelling legger ikke skjul på at Gøran Sørheim, med et virkelig hjerte for hva DHK har stått, og står for, er en god støttespiller i arbeidet med alle de unge spilerne.

Han selv forsøker å balansere egen belastning som både trener og daglig leder, og løfter fram arbeidet som blir gjort av alle de andre rundt ham.

– Administrasjonen er både dyktig og selvgående, og med min dobbeltrolle har jeg et totaloverblikk som gjør at jeg ikke blir så selvsentrert på det som omhandler sport og trening. Som både trener og daglig leder har jeg en unik forståelse av totalbildet klubben står i, og jeg har et mye større innblikk i sportens kompleksitet enn om dette skulle vært delt mellom to eller flere personer.

Kjelling er også rask til å løfte fram dem som er tettest rundt ham i det sportslige støtteapparatet.

– Jeg sparrer selvfølgelig mye med Gøran (Sørheim) og Mads (målvaktstrener Fjelddalen), og Gøran er veldig flink til å komme med ideer og forslag ut fra hvordan det vi holder på med ser ut fra hans ståsted og med hans bakgrunn som spiller. Han er flink til å se gjennom kampene våre på video, og minne meg på hva andre lag gjorde når vi gjorde sånn og sånn, forteller treneren.

I en slik sak som dette kommer ikke Kjelling utenom spørsmål om både landslagstrenerjobben, og interessen for hans tjenester i utenlandske klubber. Han søkte jo på landslagsjobben ved forrige korsvei da Jonas Wille ble ansatt, og han er blitt løftet fram som en het kandidat denne gangen også. Og utenlandske klubber har ved flere anledninger henvendt seg for å forhøre seg om kontraktsforhold og sånt. Kjelling har roet interessen fra utlandet ved å si at før barna er ferdig med videregående skole, er det mindre aktuelt på flytte utenlands igjen. Det nærmer seg nå.

-Mitt fokus er helt og holdent på det som skjer her og nå i DHK, er Kjellings korte svar på begge spørsmål.