Runar-trener Leif Gautestad: – Vi ønsker å kaste grus i Kolstad-maskineriet

– Vi har møtt Kolstad to ganger i serien. Det har vært tøffe opplevelser for oss. Likevel kommer vi til Trondheim med selvtillit. Vi har som ambisjon om å kaste grus i Kolstad-maskineriet og har slett ikke tenkt å bestille ferie etter semifinalekamp nummer tre, sier Leif Gautestad.

Runar-treneren er den treneren i norsk håndball som har lengst fartstid. 60-åringen med fortid som keeper i moderklubben Kristiansand, i dansk håndball og i Skiens Ballklub la opp etter 12 år på høyeste nivå. Allerede som 16-åring debuterte han i topphåndballen, og som 18-åring fikk han sin første av 30 landskamper. Skader satte en stopper for tilværelsen mellom stengene, men håndballen hadde et for sterkt grep om 28-åringen til at han forsvant ut av hallene. Han ble trener i stedet.

– Jeg startet i 1988 damelaget til Fram i den gamle 1. divisjon, og så ble det herrehåndball i Herkules, Runar (én sesong), Herkules igjen, fire sesonger i Runar samtidig som jeg var assistent for herrelandslaget – med blant andre Christian Berge på laget, forresten – før jeg dro til Stavanger.

– Så ble det et «byggeprosjekt» i Gjerpen i fem sesonger fra 2000 til 2005, Aalborg, ØIF Arendal, Ålgård og tilbake til Runar.

I Sandefjord-klubben har ex- målvakten nå hatt hovedansvar i fire år, med tidligere spillerkompis Bård Tonning med i trenerteamet.

Mens Kolstad denne sesongen har tatt våre første titler – NM-cup og eliteserien – er det langt igjen til å kunne kopiere Runar som på 1990-tallet og noen år inn i dette årtusen spilte inn blant annet seks NM-triumfer og to seriemesterskap. De to siste sesongene er endt med bronse i REMA 1000-ligaen. Etter to sesonger nede i 1. divisjon (2016 til 2018) har den gamle storheten igjen spilte seg opp blant de beste. Trener-veteran Gautestad er klar på at spillefilosofien i klubben, Runars DNA, i dag er som den var i storhetstiden for 20-30 år siden:

– Og det er et spill som i hovedsak er kollektivt styrt. Det handler om å spille et dyktig 6-0-forsvar, over tid ha dyktige målvakter og ha kontringer som et viktig angrepsmiddel.

– A propos angrepsmiddel, hva synes du om «det nye» syv mot seks-spillet?

– Jeg synes ikke noe særlig om det, men forstår at man benytter seg av det for eksempel hvis man ikke klarer å åpne et utgruppert forsvar. Men syv mot seks er kjedelig, da. Det er mye gøy som forsvinner – fart og duellspill. Så er det vel slik at denne formen for angrepsspill er kommet for å bli, og så er det et mulig angrepsvåpen for «underdogs». Vi har sett eksempel på det; Fjellhammer mot Kolstad for eksempel.

– Men dere mot Kolstad hittil i sesongen; to seriekamper, ingen med poeng, begge med ti-målstap…

– Som nevnt, det har vært to tøffe opplevelser for oss. I Kolstad har vi møtt et midtforsvar – Gullerud og Eck Aga – som er av internasjonalt format. Videre har Kolstad et sterkt kollektiv som i tillegg består av gode individualister, hvor Janus Smarason er den aller ypperste. Jeg mener han har gitt ligaens en ny dimensjon og er eliteseriens klart beste spiller. Ikke bare scorer han bra med mål; han er veldig dyktig til å gjøre sidemannen god. Han er norsk elitehåndballs dyktigste kelner. Han klarer seg også bra i forsvar. Ja, og så har Kolstad jo et dyktig målvaktpar i Bergerud og Eggen Rismark.

– Hva må dere da lykkes med for å spille dere til sluttspillfinale på Kolstads bekostning?

– Vi må først og fremst lykkes defensivt slik at vi kan kontre inn en god del mål. Dersom vi ikke klarer det, kan vi bare glemme å vinne. Men altså, vi kommer til Trondheim med ambisjon om å gi Kolstad skikkelig kamp, sier Runar-trener Leif Gautestad.

PS!
701 seriemål gjorde Runar. Det er bare Kolstad (741) som har flere. Den viktigste bidragsyteren på Runars scoringsstatistikk, er REMA 1000-ligaens toppscorer, Christoffer Rambo (bildet). 156 mål står han for – 7,1 i snitt per kamp, et snitt han også har i de to seriekampene mot Kolstad.