Runar Sandefjord og «Flere lengre»

Runar Sandefjord ble nummer tre i serien denne sesongen. I sluttspillet gav de Kolstad kamp, om ikke helt til døren, så i alle fall til et langt stykke opp i trappen. Tar vi med oss NM, så røk de for ØIF Arendal i kvartfinalen. Og i EHF European Cup nådde de semifinalen, der de måtte gi tapt for Nærbø.

Alt dette er i grunnen kjent stoff, men det som kanskje ikke er like kjent for andre enn de i den «nærmeste kretsen» rundt Runar, er klubbprosjektet Runar Sandefjord har satt i gang. Prosjektet som jeg til slutt fant ut var ett de kalte «Flere lengre». Det er jo alltid greit å vite litt om det jeg lurte på før jeg ringte Jørn Magne Johansen, styreleder i Runar Sandefjord her en formiddag.

Du, fortell, hva er dette – det som er blitt meg fortalt er et klubbprosjekt. Et prosjekt som jeg forstår går langt ut over både klubb og kommunegrenser?

-Joda, ideen fikk vi vel egentlig rett før korona-nedstengingen. For allerede da så vi at frafallet var begynt å bli altfor stort. Og det var jo ikke akkurat blitt noe bedre da det ble lov å både trene og å spille kamper igjen.

-Tanken den gang var at «Flere lengre» skulle være et tilbud til unge utøvere, trenere og ledere. Det skulle være gratis å delta, det skulle være en gang i måneden og det skulle blant annet handle om ernæring, mental helse, fysisk trening og spesifikk håndball trening.

-Leif Gautestad (hovedtrener i Runar Sandefjord, skribentens anmerkning) var prosjektleder og elitespillerne stilte som instruktører. I tillegg ble det hentet inn eksterne instruktører når det var behov for det. Når for eksempel ernæring og mental helse var tema.

«Flere lengre», det er altså et resultat av at dere tar et samfunnsansvar?

-Ja, det kan du godt si.

Prosjektet ble det et tilbud til klubber i regionen. I utgangspunktet klubber i ikke alt for lang avstand fra Sandefjord. Men akkurat det med «ikke for lang avstand» kan kanskje diskuteres? For noen vil nok si at nesten 10 mil, hver vei, ikke er helt i «nærområdet». På sommerstid og med tørre veier er det jo OK, men på vinteren med snø og slaps kan det (kanskje?) være en liten utfordring å kjøre de ti milene til Bø i Telemark dagen etter kamp.

For det er alltid på dagen etter kamp at guttene i Runar Sandefjord reiser rundt i Region Sør og gir av (for å si det slik) håndball kunnskapen sin. Og alltid på en mandag. Ja, ikke hver mandag altså, men som oftest den første mandagen i måneden. Med totalt 8 samlinger i sesongen/skoleåret.

Og gjennomføringen sånn rent praktisk, hvordan organiserer dere «Flere lengre»?

-Vi tar kontakt med klubbene et par små uker før «mandagen etter kamp», og informerer om når vi kommer, og at det for eksempel er målvaktsspill som er tema denne gangen. Klubbene får samtidig beskjed om hvem av Runar sine spillere/trenere som kommer. Og så er det klubbene som står for hall, utøvere og treningstid. Og det er klubbene selv som bestemmer hvilke utøvere som skal være med på disse treningene.

-I tillegg til utøverne, er det også åpen trening for alle trenerne i den aktuelle klubben. Vi håper jo alltid at flest mulig av klubbens trenere kommer og får input og påfyll i en ellers travel hverdag.

-Spillerne våre rulerer på hvem som er hvor når. Dette gjør vi fordi vi vil at alle spill posisjoner skal dekkes i løpet av sesongen.

Jørn Magne forteller at det pr i dag er ti klubber som er med i «Flere lengre». Det er Stokke IL, Hei IL, Skarphedin, Notodden, Larvik Turn, IL Stag, IL Fram, HG Gokstad, Sandar IL og Flint IL. Som sagt, noe geografisk spredning er det.

Og med i hvert fall litt geografi kunnskaper og de ca ti milene til Bø i Telemark og Skarphedin i bakhodet er det fristende å spørre hvordan Runar sine spillere ser på det at de skal ut å kjøre mil etter mil dagen etter en, kanskje til tider, tøff søndagskamp?

-Ingen problem, kommer det ganske så kontant. Spillerne er innforstått med at dette er en del av jobben i Runar Sandefjord. Det at de skal være med på både dugnader og det å gjøre en samfunnsinnsats gjennom hele sesongen.

-Allerede før sesongen starter har Leif en gjennomgang av prosjektet. Både når det skal være og hva som skal være tema.

-Så nei, vi har ingen problemer med å få guttene til å stille opp på disse treningene, der lagene er en skjønn blanding av gutter og jenter i, hadde nær sagt, alle aldrer. I Bø for eksempel, er det damelaget som har vært med.

Men jeg må litt tilbake til hvorfor Runar Sandefjord startet opp «Flere lengre».

-Det er ikke til å stikke under en stol at det som før pandemien var litt frafall i idretten var blitt til et stort frafall etter at alle restriksjonene var opphevet. Da Norge stengte ned ble det store omveltninger for barn og unge, det ble få treningsmuligheter og enda mindre kampaktiviteter. Noe som for mange gikk ut over både selvtillit og samhold, og i verste fall endte opp med både fysiske og psykiske utfordringer. Og som en av de store klubbene i Region Sør føler vi på et ansvar for samfunnet rundt oss. Derfor valgte vi å ta et tak , både for å få opp igjen interessen, og for å få de som allerede spiller håndball til å bli værende lengst mulig.

-Og kanskje er prosjektet vårt en mulighet for restart for de som falt av lasset under pandemien?

Det ble også nevnt sånn i forbifarten at Runar har tatt ansvaret sitt litt lenger for noen av klubbene i, og rundt, Sandefjord. Så tidlig i januar kjørte de klubbkveld for Sandar Håndball og HG Gokstad. Denne kvelden startet med trenerseminar før de gikk videre med både klubbutvikling og hvordan jobbe med markedsarbeid i en topp- og bredde klubb.

Og før vi avslutter samtalen får jeg med meg at Runar Sandefjord allerede er begynt å planlegge neste sesongs «Flere lengre». Et prosjekt i kategorien samfunnsansvar fra et av Norges beste lag på herresiden.

Da er det vel naturlig å ta kontakt med noen av klubbene som er med i «Flere lengre» ?

«Hg Gokstad har vært med i «Flere Lengre» for 2. år på rad. Dette betyr mye for klubben, det gir næring og motivasjon til trenerne. Det er spennende for yngre spillere å få en elitespiller inn på sin trening, det skaper iver og motivasjon. Det å ha noen å se opp til. Det knytter klubbene mer sammen. Alle barn trenger eldre spillere å se opp til og det skaper treningsvilje, hilsen Tove Nordbotten, Sportslig Hg Gokstad»