På vei til Nøtterøy med trener Igor Koprivica

«Jeg har kun trent ett jentelag i alle mine år som trener, og det var igrunnen nok. Men ringer Vipers – ja da skal jeg revudere det«

Men mer om det senere

Etter et år med mye turbulens og utfordringer, både sportslig og økonomiske endte sesongen 2021/22 med «tilbake til start». Som i dette tilfellet ville si tilbake til 01.divisjon for klubben som nå måtte ut på både spillerjakt og trenerjakt.

Til å hjelpe seg i jakten på ny trener hentet de inn en gammel Nøtterøy kjenning, nemlig tidligere assisten-trener Igor Koprivica. For å gjøre en lang historie kort endte jakten opp med at Igor fikk/tok jobben selv. En jobb han i utgangspunktet hadde sagt nei til. Jeg fikk tak i han på telefon på en av de mange bilturene til til trening på Nøtterøy.

Hvorfor ombestemte du deg?

-Egentlig er det en lang historie. Jeg var i Nøtterøy som assistenttrener tilbake i 2016/17 og 2017/18 sesongene. Og  jeg fikk et veldig godt inntrykk av kjernen i klubben, miljøet og «vaffel-stekerne».  

-Da Nøtterøy måtte ut på jakt etter ny trener tok de kontakt og spurte om jeg kunne hjelpe de i letingen. Det viste seg å være lettere sagt enn gjordt. Ikke bare var klubben på leit etter ny trener, de måtte også jobbe for å i det hele tatt overleve som klubb. Så det var ikke bare enkelt å finne en som ville overta. Og da sommeren nærmet seg og ingen hadde tatt på seg jobben sa jeg meg villig til å ta over laget, eller det som var igjen av det, for sesongen 2022/23.

-For å si det enkelt så sa jeg ja fordi jeg har en god relasjon til klubben som var i en veldig vanskelig situasjon.  Men det har vært slitsomt, for det har fort blitt mellom15 og 20 timer i bil hver uke.

Dere ligger i skrivende stund på en trygg niende plass, og om jeg husker rett så er dere det laget som har vært nærmest når det gjelder å ta poeng fra hittil ubeseirede Viking TIF. Ett måls tap i Bergen og tap med to mål på hjemmebane.

Og med et heller ungt lag (med fire spillere over 20 år da sesongen startet ) – hva var planen, eller ambisjonen til klubben da dere startet i høst?

-Klubben var egentlig teknisk konkurs da vi startet. Og planen var enkel, få med så mange spillere som mulig og å overleve i divisjonen.

-Allerede 15. februar 2022 forsvant det 11 spillere. Og flere forsvant i løpet av vår-sesongen. Da vi startet opp igjen etter ferien var det bare to spillere igjen av de som tross alt greide å fullføre året i REMA 1000-ligaen.

-Av de guttene som er med nå, har vi kun 3 eller 4 stykker som hadde erfaring fra 1.divisjon eller høyere. Derfor valgte vi ganske tidlig å være kyniske med tanke på hvem som fikk spille i de kampene vi hadde sett oss ut at vi måtte ta poeng.

– Og så kom seieren over Charlottenlund på bortebane – den ble en ekstra godbit kan du si.

-Laget består av mange unge spillere, med som sagt liten erfaring på dette nivået. Vi har naturlig nok måttet ta hensyn til at dette er spillere som også skal utvikle seg til å stadig ta nye steg. Derfor har vi også valgt å la flest mulig få spille mest mulig. Spesielt nå etter jul.

-Der vi før jul tok var kyniske med tanke på hvem vi spilte mot og hvordan vi rullerte på laget var planen å la de med minst spilletid få spille mer nå i vår sesongen. Det har ikke fungert så veldig godt . At vi har nok poeng til å overleve i 1.divisjon har kanskje vært en falsk trygghet for oss slik at vi har underprestert noe. Vi såg det veldig godt i kampen mot ROS, en kamp vi burde ha vunnet. Også i hjemmekampen mot Viking TIF, der gjorde vi en kjempekamp og jeg tror vi kunne vunnet den om vi hadde vært litt mer selektive.

-Så kanskje vi av og til må gå tilbake til slik vi gjorde det før jul?

Og hvordan har sesongen vært til nå?

-Det har gått over all forventning! Enkelt og greit. Vi har tatt poeng i alle de kampene vi sa at vi skulle ta poeng. Og sett i ettertid så kunne vi slått TIF Viking på bortebane og vi burde ha slått de på hjemmebane.

-Gjennom sesongen har vi greid å heve toppnivået til gruppa. Bunn-nivået derimot, det skal noe til at det kan bli dårligere. Sier han og ler godt.

Vi må litt tilbake til start – jeg mener å ha sett i en avis at det bare var igjen en to tre spillere fra det laget som startet sesongen 2021/22.

Hvordan var det da å gå løs på oppgaven med å på en måte bygge opp igjen Nøtterøy? En jobb som du jo i utgangspunktet ikke hadde tenkt å ta?

-Med ett ord; uoversiktlig.

-Jeg signerte kontrakt med Nøtterøy  den 10 juni, og reiste på ferie den 20. Spillerstallen var ikke full, noe den forresten fremdeles ikke er. Jeg rakk ikke å se de spillerne som var der før jeg reiste på en allerede bestilt ferie og det ble signert et par tre spillere med Lerøy erfaring fra Elverum mens jeg var på ferie. Først da vi møttes etter sommeren fikk jeg anledning til å se spillerne i aksjon.

-Vi har greid å etablere et godt treningsmiljø, der vi er taktiske men samtidig fornuftige når det gjelder balansen mellom trening, kamp og poengjakt.

Hva med rekruttering , mange klubber sliter med rekrutteringen, spesielt på guttesiden. Hvordan er det hos dere?

-Veldig tynt. Svaret kom veldig fort fra Igor.

–Rekruttgruppen vår har mistet flere spillere i løpet av sesongen. De trener med A-laget en gang i uken og i tillegg trener de med Tønsberg Turn sitt 4.divisjons lag. Men vi har en god årgang i de som spiller Bring denne sesongen. Der er det en god gjeng unge gutter.  

-Ser du på alderen på de som spiller i 1.divisjon så er det store flertallet født i perioden 2000-2005 + et par stykker som er født på 90-tallet.

Jeg er glad i statistikk og tabeller, og ser at dere er ett av få lag som har fem spillere med over 50 mål hver til nå.

Så hva vil du si om bredden i laget ditt?

-Vi har ingen spillere med erfaring fra hverken rekruttlandslag, elite eller 1.divisjonsspill. Han med mest erfaring, Simen Fredriksen har egentlig lagt opp på grunn av kneproblemer, men holder ut en trening i uken + kamp.

-Med så få spillere med erfaring på dette nivået har vi pr i dag ingen enkelt spiller med ferdigheter til å avgjøre på egen hånd. Vi har måttet satse på det kollektive spillet, der må vi være gode. Og at det kan vere en svakhet fikk vi se i kampen mot ROS, der sviktet det kollektive spillet vårt, eller kollapset vil jeg heller si. Og da gikk det som det måtte gå, vi tapte.

Du kom jo tilbake til Nøtterøy fra Herulf Moss, et lag som vel også kan sies å ha spilt i motvind de siste sesongene. Det første møtet med gamle-klubben endte i knapp seier til den nye. Ifølge kamprapporten var det en særdeles jevnspilt kamp.

Hvordan er det (sånn egentlig) å spille mot gamle «elever»? spurte jeg, og fikk et brutalt ærlig svar tilbake…

-Jeg reiste fra Nøtterøy til Herulf, og det var nok hyggeligere å spille mot Nøtterøy som Herulf trener enn det var å komme tilbake til Herulf som Nøtterøy trener. Det har nok med det å gjøre at avslutningen vi fikk i Herulf ikke var av den hyggelige sorten. Vi ble permittert mot slutten av sesongen og reiste da hjem igjen uten å få sagt adjø til spillerne. Misforstå meg rett – det var veldig hyggelig å treffe spillerne igjen, men – ja altså – resten av klubben var det litt anstrengt å treffe igjen. Vi var vel ikke direkte enige i alt den gang jeg reiste derifra.

Jeg har skjønt det slik at du har en relativt lang reisevei for å komme deg på trening? Hvordan får du dette til å gå opp i hverdagen?

–Ha,ha det er ikke bare enkelt. Men jeg er vel det du kan kalle en håndballnomade – og jeg tilbringer mye tid i bilen på veien mellom Asker og Nøtterøy. Så styremøter med Asker blir tatt i bilen. Det samme blir møter og samtaler, som denne med Norsk Topphåndball i dag. Så bilen blir egentlig et møterom, ofte begge veier

-Men jeg skal ikke legge skjul på at det er både travelt og slitsomt. Det er nesten en halv arbeidsuke som blir brukt i bilen. Jeg viste om det da jeg sa ja til jobben og jeg gjør det med glede. Selv om det både har vært og er utfordrende.

Har du kanskje en sivil jobb i tillegg?

-Nei. Det gikk ikke lenger. Jeg har vært lærer på både Korsvoll Skole og på Treider Videregående. Men nå er det bare håndball, nær sagt hele døgnet. I tillegg til jobben i Nøtterøy er jeg sportslig leder i Asker SK Håndball.

En ting jeg lurer på, hvordan er det med egen spiller erfaring?

-Jeg har spilt håndball siden jeg kom til Norge som 5-åring. Og gått gradene til jeg som 18-19 åring ble signert av Nit-Hak. Som da spilt i eliteserien og var ute i Europa. Men så var det økonomien da… etter det satset jeg som trener.

-Nå er jeg 36 år og har snart 20 års erfaring som trener. Men holder formen ved like ved å spille for moderklubben min Asker i 3.divisjon, når jeg har tid.

Og så til spørsmålet jeg alltid stiller når jeg snakker med dere trenere – hvor mange timer pr uke, eller pr dag for den del bruker du på laget ditt? Utenom kamp altså

-Oi. La meg se, fire treninger pr uke på til sammen omtrent seks timer. Starten på treningen er skadeforebygging slik at den delen er jeg som oftest ikke med på. Så er det videomøter, analyser, andre forberedelser til både trening og kamp. Organisering rundt kampene, dialog med andre trenere dersom det er snakk om omberamming, detter gjelder også rekruttlaget. Totalt er det nok snakk om over 100% stilling. Så det blir mange timer til slutt.

Til slutt, du er på utgående kontrakt, hva gjør du på etter sesongen?

–Det vet jeg ikke ennå du. Jeg vurderer å ta et år å reise til Serbia og Kroatia som er der foreldrene min kommer fra. Vi kom til Norge da jeg var fem år gammel, så jeg har vokst opp uten den store kontakten med familien min. Dette er noe jeg har drømt om å kunne gjøre, reise tilbake dit og bli kjent med familien min på en måte.

-Men før jeg avslutter sesongen håper jeg at alle som er glad i Nøtterøy, som jo er en gammel og ærverdig klubb, har lyst å være med å bidra til at klubben overlever. For vi skal ikke legge skjul på at vi fremdeles sliter økonomisk og før jeg gir meg håper jeg at det kommer så mange bidrag at vi overlever.

Før vi ga oss kom vi inn på dette med å ta eventuelt en ny trenerjobb. Og jeg lurer da på om han har vurdert å trene et damelag?

-«Jeg har kun trent ett jentelag gjennom alle disse årene som trener. Og det var i grunnen nok«, kommer det med et smil i stemmen.

Det er da jeg ikke kan dy meg – du, Vipers har en jo  ledig trenerjobb…. «Ha,ha, Vipers må gjerne ringe, da skal jeg revurdere det med å trene et damelag»,sier han – denne gang med latter i stemmen.

Takk for praten, og lykke til med resten av sesongen.