På togtur med Håvard Åsheim – Neste stopp er Nettelstedt-Lübbecke

Jeg liker å snakke med, og skrive om, keepere. Jeg vet ikke helt hvorfor, men kanskje er det fordi jeg har en lang, men du verden så svak, karriere bak meg som håndballkeeper selv. Det er noe eget med oss keepere. Jeg vil påstå at vi er den viktigste spilleren på laget, for ingen vinner en kamp om de spiller med åpent mål. Så den påstanden er udiskutabel. Dessuten er alle keepere jeg kjenner hyggelige. Jeg er ubeskjeden nok til å si at jeg kan være ganske hyggelig selv også, og spør du gamle lagkompiser om hvordan jeg var som keeper, så får du nok dette svaret:

— Han var først og fremst ganske hyggelig.

På toget til Skövde

Jeg har en god kamerat som er veldig flink til å finne håndballnyheter. Veldig ofte våkner jeg til ferske nyheter om sporten i en Messenger-gruppe vi har. I dag kom det en sånn melding.

— Håvard Åsheim går fra Skövde til 2. Bundesligaklubben, TUS Nettelstedt-Lübbecke, etter denne sesongen.

Rett etterpå sendte den samme kameraten denne meldingen:

— Han kan du skrive om i din neste sak for topphandball.no

En god idé. Jeg hadde, som han sikkert også forventet, ingen helt klar plan på hva eller hvem jeg skulle snakke med denne uken. Jeg ringer Håvard tenkte jeg, han er keeper til og med. Men jeg hadde ikke nummeret hans.

Men heldigvis har jeg min egen håndball-1881. En kjapp melding til Elverum-kapteinen, Thomas Solstad, og noen minutter etterpå var nummeret til Åsheim lagret på telefonen min. Deretter en liten tekstmelding til Åsheim, og avtalen var i boks.

— Vi har kamp i kveld, så det passer best om du ringer i løpet av et par timer, var svaret fra 26-åringen.

En times tid senere var jeg på tråden med Sverige-proffen

— Jeg sitter på toget. Det kan hende det er litt bråk i bakgrunnen, men det går sikkert bra, forklarte en blid Håvard.

— På toget? Tar dere toget til bortekamp, spurte jeg litt overrasket

— Neida, vi har hjemmekamp i kveld, men jeg bor i Gøteborg og pendler til og fra Skövde til kamp og trening. Det er en times tid hver vei.

— Er ikke det litt klønete da?

— Det går fint, og er et valg vi har tatt. Jeg bor sammen med kjæresten min i Gøteborg, så da løser jeg det på denne måten.

— Neste stopp er Allingsås, melder den monotone stemmen på toget.

Neste stopp er Nettelstedt-Lübbecke.

Men Håvard skal ikke av i Allingsås. Skövde er enn så lenge holdeplassen, men det varer ikke så lenge. Fra og med neste sesong spiller han i Tyskland, og den trasisjonsrike klubben TUS Nettelstedt-Lübbecke, i 2. Bundesliga.

— Tyskland, Spania eller Frankrike har alltid vært et mål for meg som håndballspiller, og da dette tilbudet dukket opp var det en barndomsdrøm som gikk i oppfyllelse, forklarer Håvard.

— Det ble offisielt i dag at du går til Tyskland, men hvor lenger har du vært klar over det selv?

— Ikke så lenge, et par, tre uke kanskje. Jeg hadde en klausul i kontrakten min at jeg kunne gå til en annen klubb etter denne sesongen, men da måtte det være klart i løpet av januar.

— Hvor godt fulgte du med i tysktimene på skolen?

— Jeg hadde spansk, slår Håvard smilende fast, og legger til.

— Et nytt språk, et nytt land og en ny kultur er også en motivasjon for et sånt klubb-bytte. Det skal bli morsomt og lærerikt å oppleve noe helt nytt. Det er ingen skandinaver i klubben i dag, så språket må jeg lære meg fort. Alle disse togturene mellom Gøteborg og Skövde kan brukes til å lære et nytt språk.

— Den siste sesongen i Follo ble ikke helt som noen hadde håpet

Håvard er fra Langhus, og det var Langhus som var klubben hans helt til han som G16-spiller gikk til Kolbotn, for blant annet å spille i Bring-serien. Etter et år i Kolbotn gikk turen tilbake til StilArena, men nå var klubben Follo HK.

— Planen var at jeg skulle spille mye for junior- og 2. divisjonslaget til klubben, men det ble raskt mere A-lagsspill enn det jeg hadde regnet med forteller Håvard.

Men karrieren som Follo-spiller ble ikke så lang for Langhusgutten. Laget rykket ned fra den øverste divisjonen i sesongen 2013/2014, og Håvard pakka treningsbagen og dro til den andre siden av Oslo, til en av landets beste klubber, Haslum.

— Den siste sesongen i Follo ble ikke helt som jeg, eller noen andre i klubben, hadde håpet. Frode Scheie, som var trener, hadde tatt med seg Konstantin Madert fra BSK. Han skulle være den nye førstekeeperen, men det gikk vel ikke så bra som vi hadde håpet. Det ble mye spill, i en vanskelig sesong, for Kristian Sæverås, som da var 17, og meg, på 19, forklarer Håvard og tillegger

— Når jeg etter den sesongen fikk tilbud fra Haslum var valget ganske enkelt. Jeg kjente TES (Tom Eirik Skarpsno) fra Wang og juniorlandslaget, og jeg følte det trygt å dra til en av landets aller beste klubber.

Kollektivet der alle har blitt utenlandsproffer

Som ung Haslumspiller havnet Håvard i et etterhvert legendarisk kollektiv på Bekkestua. Sammen med Aksel Horgen, Sander Øverjordet og Simen Schønningsen regjerte Håvard over et hus eiet av en i Haslum-styret.

— Det var en fin tid, og vi var fire gutter som virkelig satset på idretten vår og hadde de samme drømmene og ambisjonene. Vi visste om hverandre før vi flyttet sammen, men jeg kan ikke si at vi kjente hverandre veldig godt. Men i dag kan jeg si at Aksel, Sander og Simen er av mine aller nærmeste venner, og det er utrolig kult det vi har fått til som spillere, og det er en fantastisk tid å tenke tilbake på.

Den ene fjerdedelen av kollektivet, Simen Schønningsen, spiller i dag i Elverum, men har spill i Tyskland og Danmark bak seg, og han uttalte i et tidligere intervju med oss i topphandball.no at han gjerne reiser ut igjen. De tre andre gutta kaster ball for maten i utlandet. Det er ikke noen dårlig uttelling på et til tider rotete kollektiv

— Jeg skal ikke påstå at det var ro og orden der til enhver tid, men det ble ganske bra etterhvert. Selv Sander Øverjordet ble det orden på etter et års tid, og det ble gode håndballspillere av oss, gliser Håvard.

Skövde har vært fantastisk

Etter fire sesonger i Haslum gikk turen, etter 2018-sesongen, videre over grensen til Sverige, og til IFK Skövde, for Håvard. Og det har vært en fin tid.

— Det har vært veldig bra. Skövde er en tradisjonsrik klubb og en skikkelig håndballby. Men klubben hadde vært litt nede en stund og ikke nådd sluttspillet, som er det store her i Sverige. Det prosjektet som startet da jeg kom til klubben var kult å få være med på. Jonas Wille var trener, og vi skulle bli en toppklubb. En del nye spillere kom på plass, og vi ble et topplag igjen. I den første sesongen min her kom vi på 3. plass, og i fjor endte vi på 4. Men serien ble stoppa før siste serierunde, og vi lå bare to poeng bak teteten, forteller Håvard.

Denne sesongen har vært litt tyngre for Håvard og laget, men sluttspillet er innen rekkevidde.

— Det har vært en litt rar sesong, og vi har slitt på hjemmebane mot de antatt svakere lagene. Normalt har vi et par tusen tilskuere på tribunen, men det kan virke som om vi ikke helt klarer å mobilisere når vi møter de svakt plasserte lagene her hjemme. Mot de andre topplagene har det gått bra.

Bra gikk det også i kampen Håvard var på vei til da jeg snakket med han. IFK Skövde vant overbevisende, 31-21, hjemme mot IFK Ystad, mandag kveld, og på Skövdes hjemmesider står det blant annet dette

— En stor del till den stora ledningen så tidigt i matchen måste också tillskrivas målvakten Håvard Åsheim som hade en bra afton med många räddningar. Åsheim, som efter den här säsongen, lämnar IFK för spel i Tyskland, vilket blev offentligt tidigare under dagen.

For selv om sesongen, så langt, har vært litt ujevn for Skövde så har Håvard hatt en god sesong. Fabian Norsten, som han normalt ville dannet keeperpar, har vært skadet. Det har gitt Langhus-gutten enda mer spilletid enn han, og klubben, kanskje så for seg før sesongen. Men med en redningsprosent på sterke 36,9, før kampen mot IFK Ystad, har Håvard vist seg som en av den svenske ligaens aller beste keepere.

— Det har gått ganske bra, og nå er fullt fokus på å avslutte godt her i Skövde. Vi har ni seriekamper igjen, i tillegg til sluttspill, og det hadde vært veldig moro å til en knallavslutning i klubben før jeg reiser til Tyskland. Vi er absolutt en av klubbene som har muligheten til å være med å kjempe helt inn.

— Aprops reise til Tyskland. Blir kjæresten med på flyttelasset?

— Akkurat det er ikke helt klart, og vi har ikke helt bestemt oss for hva som skjer. Hun spiller også håndball i den øverste divisjonen og har jobbplaner som også må passe inn.

Og nå er du som leser sikkert like nysgjerrig som jeg var. Kjæresten til Håvard er svensk og heter Tilda Olsson. Tilda er tidligere svensk mester med Sävehof, men spiller nå i en annen Gøteborgsklubb, Önnereds HK, som kjemper på den øvre halvdelen av den svenske eliteserien for kvinner.

— Brodern snakker om at han vil trene meg en gang

Håvard og andre som kan leve av det det de synes er morsomst her i verden er privilegerte. Og det er nok noe Håvard kanskje kjenner på oftere enn andre. Lillebroren til Håvard, 23 år gamle Eivind, er født med den nevromuskulære sykdommen, CMT type 4C, og er avhengig av rullestol. Sykdommen kjennetegnes blant annet av tidlig utvikling av alvorlig scoliose (skjevhet i ryggen), dårlig balanse, svært nedsatt nerveledningshastighet, samt redusert kraft og førlighet. Men det hindrer ikke han i å være håndballtrener, og en viktig del av håndballmiljøet i Ski.

— Eivind er håndballsmart, og det er alltid kult å diskutere håndball med han. Det er ekstremt fint at han satser på treneryrket. Han kan mye og det er flott at han har fått den muligheten han har i Ski IL håndball, forteller en stolt storebror, Håvard.

Eivind jobber som trener for de hardt satsende juniorene til Ski IL Håndball sammen med Mats Julius Håkenstad, og tidligere har han trent lag i barndomsklubben Langhus.

— Det er få på hans alder som vil bli trener like mye som Eivind, og jeg håper ikke rullestolen blir et hinder for at han skal oppnå sine drømmer og mål. Eivind har sittet på benken og observert og lært i alle klubber jeg har vært, og han har vært på ukesbesøk her i Sverige for å se og lære hvordan vi gjør ting her. Han har ambisjoner og vet hva han vil, forteller Håvard, og legger til.

— Eivind har fleipa med at det hadde vært gøy om han ble treneren min en gang, og hvem vet hva fremtiden vil bringe.

For en med trenerambisjoner er det lærerikt å ha en storebror som spiller på det høyeste nivået, men for en som spiller på det høyeste nivået er det kanskje mer lærerikt å ha en lillebror med utfordringer som skiller seg fra ens egne.

— Når det gjelder evnen til å holde motet oppe, ha troen på egne ferdigheter og aldri gi opp, mener jeg Eivind er et forbilde for mange – også for meg selv, har Håvard tidligere uttalt i et intervju med handikapnytt.no

Togturen nærmer seg slutten

Toget til Håvard nærmer seg Skövde, og det betyr også slutten for vår prat. Men jeg kan ikke slippe Håvard helt uten å spørre han om hva han synes om det VM som nettopp er ferdig i Egypt. Ble han skuffet over Norge?

— Skuffet er vel kanskje ikke det helt rette ordet, men Norge kom vel aldri helt opp på det nivået de har vist at det kan være på. Jeg tror nok forfallene fra Magnus Abelvik Rød og Magnus Gullerud ødela litt for laget.

— Hva med din egne ambisjoner som landslagsspiller?

— Alle vi som driver med dette her har et ønske om å få være med å spille de aller kuleste kampene, og det er mesterskapskamper for landet ditt. Spill for Norge er helt klart et mål. Men først skal det gjøres en jobb her i Sverige, og så får spill i Tyskland vise om jeg er god nok for spill med flagget på brystet, avslutter Håvard Åsheim.

Og med det var togturen over.

— Neste stopp er Nettelstedt-Lübbecke