«ØIF-kampen en god opplevelse»
Det er trangt om plassen i backrekka hos Kolstad og enda trangere skal det bli neste sesong. Eskil Dahl Reitan har altså tatt konsekvensen av det og drar til Bergen Håndball når sesongen er over. Der blir det sikkert mer spilletid og mindre tid på benken.
Men selv om det er blitt lite tid på banen for 22-åringen denne sesongen, er det ingen surmuling der i gården:
– Magnus (Langeland) fikk en veldig god start på sesongen, og Simen (Lyse) har levert gode prestasjoner. Derfor ble en benkrolle «naturlig» for meg. Jeg hadde tidlig samtale med trenerne. Jeg fikk ingen lovnader om mer spilletid, så vi ble fort enige om at det var best for min utvikling å søke meg til en annen klubb hvor det kunne ligge an til å få spille mer, forteller Eskil.
Sesongpremieren mot Nærbø ble litt spesiell. Janus (Smarason) pådro seg en skade som sendte ham på benken, og tidlig i andreomgang pådro Lyse seg rødt kort. Eskil ble sendt ut på:
– Det var uvant situasjon for meg, og det gikk ikke spesielt bra, husker Eskil. Det gjorde det heller ikke i kampen etter, mot Bækkelaget, og resten av sesongen har han hatt mye tilhold på benken.:
– Ja, det er blitt lite spill, men jeg har vært innstilt på å spille benkrollen så godt som bare mulig. Være godt forberedt, klar til å komme innpå og gjøre en god prestasjon om det blir aktuelt.
Hva med treningene, stå på ett hundre prosent og samtidig vite at det nok kommer til å bli smått med tid på banen?
– Jeg har hele tiden vært innstilt på å gjøre et godt treningsarbeid. Mulighetene for fremgang er selvsagt stor i Kolstad. Når vi har spilltrening og jeg er på angrepslaget, spiller jeg mot Norges beste forsvarsspillere. Og når jeg er på forsvarslaget, får jeg noen av ligaens aller beste angrepsspillere mot meg. Man kan ikke få bedre treningsmiljø og få sjansen til utvikling.
Mot ØIF i Arendal for en liten uke siden viste Eskil at det lå an til mer tid på banen enn den han har vært nødt til å venne seg til. Janus sin leggskade åpnet opp for det. Allerede etter 17-18 minutter ble han sendt innpå at trenerne, men bare etter noen sekunder ble han sendt av igjen – av dommerne:
– Huff, ja. Det var en duell med Søndenå. Jeg følte jeg hadde full kontroll. Men da han gikk i bakken med et «klask», skjønte jeg at her ble det en tominutter og heller ingen grunn til å protestere; litt uflaks og litt udyktighet. Kjipt når jeg endelig skulle få sjansen til å spille.
Men så fikk Magnus Langeland også en utvisning, en åpning for Eskil igjen, og da tok han godt våre på mulighetene. Før det ble pause, hadde han scoret tre, på fire skudd, og i andreomgangen scoret han på alle sine tre skudd.
Med en bror som spiller fotball for Rosenborg og en stebror som spiller profesjonell håndball i Tyskland er det kanskje ikke så rart at det er idretten har stått i sentrum i hele det 20 år gamle livet til Kolstads bakspiller, Eskil Dahl Reitan.
Les hele historien
– Arendal-kampen ble en riktig fin opptur for meg. Det var en god opplevelse å kjenne på at jeg holdt nivå.
Men så er det altså den tøffe kampen om spilletid i Kolstad som gjør at unggutten som fikk sin A-landslagsdebut for halvannet år siden er et godt stykke unna «førstesekseren». Slik blir det nok også mot Fjellhammer på onsdag. Det er Eskil innforstått med:
– Jeg er ett hundre prosent klar til innsats om jeg blir sendt utpå.
Etter samtalene Berge og Gomo om fremtid og spilletid, var det flere klubber som skjønte tegningen og tok kontakt. Blant dem Bergen Håndball, som Eskil fort fant ut kan se ut som en veldig god mulighet. Her får han også selskap med Nikolai Daling og ikke minst bergenslagets nye trønderske trener, Fredrik Tønne, som Eskil kjenner godt fra sin tid i Charlottenlund. Kontrakt over to sesonger i Bergen Håndball er skrevet. Hva så, Eskil?
– Jeg håper å få mye spillerfaring på høyt nivå, forhåpentligvis i REMA 1000-ligaen, utvikle meg og bli aktuell for en retur til Kolstad, smiler Eskil. Og jeg kan bare ønske lykke til med resten av serien, sluttspillet og tiden i Bergen – og, velkommen tilbake til Kolstad.
