November ble en god måned for Maria Hjertner

Det løsnet angrepsmessig for Maria Hjertner i Byåsens kamper i november og hun ble tatt ut på Skarpnes Månedens lag som ligaens beste høyreback. 

Hun hadde 4.0 snitt MEP pr kamp.  Hun scoret 12 mål og hadde 11 assist i seriekampene mot Larvik og Molde.  I tillegg scoret Maria 9 ganger og ble BB i NM-kvartfinalen mot Vipers.

– Det er jo litt stas at jeg havnet på Skarpnes månedens lag for november! sprudler Maria Hjertner (27).  – Det var en hyggelig nyhet å få rett etter treningen på tirsdag.  Jeg føler at det har stemt bedre i kampene i november enn det har gjort tidligere i sesongen.  Jeg hadde ikke forventet å komme på månedens lag, men det var gøy at det fungerte såpass bra i spillet.

– Det var ikke så mange kamper som ble spilt i november da, vi spilte bare to seriekamper.  Men det var godt å avslutte høstsesongen med en god følelse. 

Er du blitt brukt mer i spillet nå enn tidligere i høst ?

– Ja, men det henger også sammen med at det har stemt bedre for meg så de har kunnet bruke meg mer.  Det er en sånn sirkel det, forklarer hun.


Maria har spilt for Byåsen, Larvik og København som seniorspiller og varemerket og hennes store styrke som håndballspiller har vært treffsikre harde langskudd.  I hennes comebacksesong i Byåsendrakta i fjor scoret Maria 100 mål. Det har ikke stemt like godt for henne i innledningen på høstsesongen, men i kampene mot Molde og Vipers nå i november var hun der igjen med henholdsvis 8 og 9 scoringer.


Hvordan utviklet du skuddet ditt?

– Det var ikke før jeg var 15-16 år og Trine Haltvik tok meg under vingene at jeg ble klar over at jeg hadde en force.  Før det visste jeg ikke hvordan nivået mitt var, jeg var med for gøy.  Det var Trine som gjorde meg bevisst på det, som jeg kan huske, smiler hun. 

– Jeg tok mye ansvar på juniornivå og skjøt en del da også og hadde godt samspill med linjespiller allerede da, minnes jeg.  Det kom veldig naturlig egentlig, jeg tenkte aldri at det var min spisskompetanse i noen særlig grad.  Det bare kom til meg, humrer hun. 

Årets Byåsenmannskap har en rekke spillere som er glade i å skyte fra distanse. 

Er det deres styrke denne sesongen?

– Vi har Janne Eklo og Kjerstin Boge Solås med flere som har sin styrke fra distanse.  Og så har vi en fin variasjon og flere strenger å spille på.  Vi har Marie Rokkones Hansen, Dina Klungtveit Olufsen og Aurora Hatle som både skyter fra distanse og som også er gode på gjennombrudd og komme seg til avslutninger fra 6 meter.  Vi har skuddkraft, men har også kjappe fintesterke spillere hvor alle er gode til å fyre av et skudd.  Det er absolutt en styrke i laget, sier 26-åringen tilfreds.


Er årets lag litt skarpere enn i fjor?

– Vi har en bredere tropp i år.  Og med tanke på antall poeng i år kontra for et år siden, tror jeg nok at det kan stemme.  Selv om vi også følte at vi hadde et veldig bra lag i fjor, men vi fikk det ikke helt ut.  Det har vi fått i større grad i år og har vippet flere kamper i vår favør, som vi ikke klarte i fjor.  Det handler om at vi har fått et år og utviklet oss sammen.


I kvartfinalekamp i NM mot Vipers spilt i Aquarama 8. november var Byåsen nære å få et uavgjort resultat etter 2×30 minutter. Gjestene lå under 21-14 og kjempet seg stadig nærmere i målprotokollen.  Linjespiller Mathilde Arnstad satte inn Byåsens 26. mål for kvelden da 2 min 15 sek gjenstod av kampen og trønderne lå ett må lbak.  Men det ble ikke flere Byåsenscoringer og kampen endte med hjemmeseier 27-26.

– Vi gikk inn til kampen med kun fokus på oss sjøl.  Vi visste at vi skulle møte et av verdens beste lag og det var ingen som forventer annet enn at Vipers skal gå videre til Final8.  Vi gikk inn med lave skuldre og fokuserte på hvert angrep og hvert forsvar.  I andre omgang så jeg ikke på klokka en eneste gang.  Jeg hadde bare fokus på oss sjøl og vi jublet for hver takling, hver redning vi fikk, og hvert mål vi klarte å score. 

– Jeg føler ikke vi spiller på vårt beste heller og kan fremstå bedre, men likevel var det bare et mål som skiller oss da sluttsignalet gikk.  Det var litt frustrerende samtidig som det var artig.  Artig å være så nærme og tape med kun et mål, men samtidig irriterende at vi ikke fulgte litt mer med på klokka og kunne kanskje klart å få inn en scoring til eller stoppet et mål. 


Hvordan opplevde du kampen for din egen del?

– Det er deilig å føle at en kan bidra.  At jeg har noe å komme med mot Vipers i en kamp hvor det er vinn eller forsvinn.  Det var veldig gøy å føle at det gikk bra.  Det gir selvfølgelig selvtillit at man føler at man er farlig sjøl.  Både til å skyte, spille videre og være en trussel, det er det jeg egentlig ønsker å være i hver kamp, bemerker hun. 

Etter ferdigspilt høstsesong ligger Byåsen på sjetteplass, to poeng bak Larvik på fjerdeplass.  Nettopp Larvik var motstanderen i siste kamp før VM-pausen.  Det endte med seier 30-27 til Vestfoldingene.  Hadde Byåsen vunnet den kampen hadde de vært helt der oppe og snust på en topp 3-plassering.

– Det er ganske jevnt rundt oss.  Det var veldig kjedelig at vi tapte den kampen mot Larvik.  Det var skikkelig kjipt og irriterende, sukker hun.  – Vi hadde håpet veldig på at vi skulle ta dem og ta de to poengene som kunne brakt oss enda høyere på tabellen.  Heldigvis er vi enda ikke halvveis så vi har enda mange poeng å kjempe om.  Vi må ta med det gode vi har gjort i høstsesongen og si oss passe fornøyd med det vi har prestert og så fortsette å bygge på det.  Da skal vi fortsette å hente mange poeng også etter jul.


Hvordan skal dere bruke VM-pausen?

– Vi skal jobbe intensivt med forsvarsspillet samtidig som vi ønsker å forbedre skuddavviklingen og treffsikkerheten.  Vi skal bruke tid på medisinball og små tungballer for å få mer snert i skuddet. 

– Vi har en del uker nå hvor vi kun skal fokusere på oss sjøl, ikke noe video, ikke noe reising, ingenting.  En fin gjeng som er samlet og skal gjøre så vi blir enda bedre rustet både fysisk og på de små detaljene i spillet, både i forsvar og angrep, sier Maria Hjertner avslutningsvis.