Når små øyeblikk blir store minner – Nicolai viser ekte idrettsglede

I 58 dager har 15 år gamle Nicolai hatt sykehuset som sitt hjem. Etter en omfattende operasjon har hverdagen vært preget av hvite korridorer og en lang vei tilbake til det normale livet. Men midt i alt det krevende kom et lyspunkt. Forrige onsdag fikk han endelig muligheten til å kjenne på den boblende stemningen i Kolstad Arena, da han fikk se Byåsen spille mot Sola.

Det var en kveld fylt med mer enn bare håndball. Det var en kveld hvor Nicolai fikk være en del av noe større – et fellesskap, en glede, en følelse av normalitet han har savnet. Etter kampen fikk han møte Byåsen-kaptein Mathilde, og selv om moren Lene ikke vil legge ord i munnen på sønnen sin, er hun ikke i tvil om hva det betydde for ham.

– Han var så glad! Han er ikke vant til at folk kommer bort og prater med ham på den måten, men det var akkurat det som skjedde. Før kampen, underveis, og etterpå. Det var utrolig hyggelig og rørende, forteller hun.

For en gutt som har vært isolert på sykehus i nærmere to måneder, var dette mer enn bare en kamp – det var et lite stykke frihet.

Når idrett blir mer enn bare sport

Lene er ikke bare Nicolais mor, men også leder i Handikappede Barns Foreldreforening (HBF). Hun vet bedre enn de fleste hvor viktig slike opplevelser er for barn med spesielle behov – ikke bare for dem, men for hele familien.

– Vi jobber for å skape aktiviteter og møteplasser for familier som har barn med funksjonsnedsettelser, uansett diagnose. Det handler om å bygge fellesskap, finne støtte i hverandre og skape gode minner, sier hun.

En av de viktigste arenaene for dette fellesskapet er HBFs årlige aktivitetshelg på Røros. Her får familier en helg sammen fylt med lek, aktiviteter og mestring – enten det er hundekjøring, konkurranser eller bare det å møte andre i samme situasjon.

– Det er så viktig, både for barna og søsknene deres. Vi har en egen søskensamling, for vi vet at søsken ofte står i en spesiell situasjon. De må få sin plass også. Og for oss foreldre… Vi trenger å møte andre som forstår. Man kan føle seg veldig alene, men så kommer man hit og innser at vi er mange som står i det samme, forteller Lene.

Byåsenfamilien – et fellesskap med plass til alle

Byåsen har også sett hvordan fellesskap kan være avgjørende – både i HBF og i idretten. Det er en rørende parallell mellom det HBF skaper, og Byåsenfamilien.

– Vi snakker ofte om HBF som en familie. Det er et sted hvor vi støtter hverandre, lærer av hverandre, og hvor ingen føler seg utenfor. Og på mange måter ser vi det samme i Byåsen. Spillere, trenere, støtteapparat, administrasjon, supportere – de ser hverandre og tar vare på hverandre. Det er en stor idrettsfamilie, og det at Nicolai har fått oppleve en del av den, betyr utrolig mye.

Gleder seg til jubileumskamp

Nicolai og Lene har allerede en ny opplevelse i vente. I dag skal de på Byåsens jubileumskamp mot Larvik i Trondheim Spektrum – en kamp med stor historisk betydning. For Nicolai handler det først og fremst om å få kjenne på den samme gleden igjen.

– Vi gleder oss skikkelig mye! Det å få være til stede, føle stemningen, se spillet på nært hold – det betyr enormt mye, sier Lene.

For Nicolai er det ikke bare en håndballkamp. Det er en bekreftelse på at livet utenfor sykehuset venter. At han fortsatt er en del av noe. At idrett, fellesskap og glede kan gi motivasjon når dagene er tunge.

Med ekte idrettsglede fortsetter han å samle minner som gir både motivasjon og håp for veien videre.