Marianne Iversen kombinerer lærerstilling på fulltid med å være hovedtrener for Glassverket

Marianne Iversen var borte fra håndballen i en sesong og merket at savnet etter å være i håndballmiljøet var stort.  Da Glassverket kom på banen i våres og spurte om hun ønsket å bli klubbens nye hovedtrener var hun ikke sen med å takke ja og er nå inne i sin første sesong som hovedtrener innen topphåndballen. 

Marianne jobber som kontaktlærer på en barneskole i Tønsberg og pendler til Drammen for å trene Glassverkets 1. divisjonslag.  Hun stortrives med å kombinere jobben som lærer med å være trener. 

– Jeg liker jobben som hovedtrener, forteller Marianne Iversen (36).  – Jeg har vært assistent i flere år, men jeg kjenner på at det er en mye større jobb å være hovedtrener.  Jeg synes det er veldig gøy å ha det ansvaret, sprudler hun.  – Etter ett års pause merket jeg at jeg trenger å ha håndballen i livet mitt, jeg savnet det veldig. 

36-åringen er opprinnelig fra Lier og hun spilte for Lier IL i oppveksten.  Senere har det blitt spill for Larvik og Flint og i 2016/17-sesongen var hun i Glassverket da klubben spilte i eliteserien og kvalifiserte seg til gruppespillet i Champions League.

– Jeg har vært spiller og trener i Flint en del sesonger og det å kunne komme til hjemlige trakter har mye å si.  Jeg har spilt for Glassverket og er fra Lier, så det var gøy at de ønsket å ansette meg, smiler hun.


Hvordan opplever du forskjellen fra å være assistent til å stå med hovedansvaret?

– Selv om jeg var med litt på planleggingen og alle øktene som assistenttrener, er det stor forskjell å stå med hovedansvaret.  Nå gjør jeg alt fra å planlegge økter, analyse, forberede kamper, stå på gulvet og lede treningene og ikke minst jobben som lagleder. 

–  Jeg står der alene uten en assistenttrener, det er mange jenter, men jeg prøver så godt jeg kan.  Jeg merker at det kunne vært alright og hatt en å sparre med, bemerker hun. 


En ting Marianne er opptatt av både som lærer og trener er å spre trygghet.  Hun er opptatt av at alle er trygge på hva de skal gjøre og hva som forventes av spillerne når de blir sendt ut på banen.  En spiller som er trygg har større mulighet for å lykkes.

Hvordan er du som trener?

– Jeg er rolig og tydelig og har en god relasjon med jentene.  Det som er viktig er at spillerne vet hva de skal gjøre.  At de ikke blir sendt på banen og er usikre.  Jeg synes det er kjempeviktig at man er trygg og har selvtillit.  Jeg ønsker at de skal få det til og lykkes og oppmuntrer de så godt jeg kan med tilbakemeldinger. 

– Og så oppfordrer jeg jentene til å si ifra om det er noe de lurer på eller sitter inne med.  Jeg er veldig glad for at jentene tør og si ifra, det gjør at jeg kan verne om dem og ta hensyn.  Det er fint å ha en så god dialog med spillerne, sier hun fornøyd. 


Glassverket har beholdt brorparten av spillerne fra i fjor, da laget endte på sjuendeplass i 1. divisjon.  Mange av spillerne er i alderen 17-20 år, men i stallen er også spillere med mer erfaring. 

– Mannskapet jeg rår over har et kjempepotensial, men med så mange unge spillere vil det selvfølgelig svinge fra kamp til kamp.  Jeg ser på hver trening hva jentene er kapable til og mitt største ønske er at spillerne får ut det i kamp.  Vi jobber hele tiden med utvikling, det er viktig uansett om man er gammel eller ung. 

Etter ti serierunder ligger klubben fra Åskollen på niendeplass med 2 seire, 2 uavgjorte og 6 tap. Glassverket vant 39-26 i serieåpningen mot Ålgård. Så fulgte fire tap, før det endelig ble poeng igjen i uavgjortkampen mot Mariannes tidligere klubb Flint 18. oktober.

– Vi hadde en kjempegod start mot Ålgård og så ble det noen kamper hvor vi tapte kamper med ikke så mange mål.  Da var det deilig å få det ene poenget mot Flint, det hadde det vært uansett hvilket lag som hadde stått der.  Vi er et lag som kan slå alle når vi har en god dag, men sånn er det egentlig i hele divisjonen.  Alle kan slå alle, føler jeg.  Men det var deilig med poeng mot Flint, det var viktig. 


Lillatrøyene har slitt med å stå kampene helt ut og har mistet flere poeng på grunn av dette.  Mot Nordstrand 5. november ble det tap etter at Glassverket hadde ledet 18-14 ved pause.  De førte kampen i 50 minutter, ledet 29-28 da fire minutter gjenstod.  Kampen endte med tap 29-31.

I kampen etter mot Fyllingen i Drammenshallen førte Glassverket oppgjøret og ledet 33-30 etter 55 minuttet.  Men klarte ikke å holde på ledelsen og kampen endte 35-35.


– Det er to kamper hvor vi kunne tatt full pott.  Men jeg er imponert av jentene hvor vi uke etter uke fortsetter å jobbe på.  For det der jo en mental bit som ligger der når du taper jevne kamper, vi har vel fire to-målstap.  Og ja, det hadde sett helt annerledes ut på tabellen hvis vi hadde vunnet de kampene. 

– Det er selvsagt surt, men jeg tror at med tid vil det løsne.  Allerede på søndag fikk vi endelig en seier igjen, det var godt for sesongen videre, fastslår hun. 

Oppgjøret mot Storhamar søndag 19. november var viktig for Glassverketjentene, som opplevde å styre og lede kampen, som de har gjort mange ganger før.  Men denne gangen kollapset de ikke i sluttminuttene og kunne juble for seier 30-27.  Dette var Glassverkets første seier på ni kamper.

– I flere kamper i høst har ligget foran med 4-5-6 mål, for så å bli hentet inn.  Jentene hadde bestemt seg for å gi alt mot Storhamar og de greide å gi litt mer blaffen og ikke tenke så mye, smiler treneren. 


Videre?

– Vi har igjen Levanger, Kjelsås og Utleira før jul.  Det er kamper vi har mulighet til å vinne og det håper jeg at vi gjør.  Det hadde vært deilig å få med seks poeng fra de kampene, det har vi mulighet til. 

– Vi ønsker å vinne alle kamper, men ser at vi svinger i prestasjonene.  Vi jobber med å bli mer stabile.  Det ligger i oss, så vi har absolutt muligheter til å vinne i de tre siste kampene før det er juleferie, sier Marianne Iversen avslutningsvis.