LØKE GAUTESTAD: – Dette ligger i blodet

Alexander Løke Gautestad fikk sitt ordentlige gjennombrudd i REMA 1000-ligaen søndag. Torsdag venter hans kommende arbeidsgiver. På veien får han med seg gode råd fra en ikke ukjent onkel.

– Du kan gjerne kalle Elverum-matchen for mitt ordentlige gjennombrudd, fastslår en godt fornøyd Alexander Løke Gautestad til topphandball.no.

Den 110 kg tunge kraftpluggen imponerte mot nevnte Elverum i forrige serierunde. Han har tidligere i sesongen hatt sporadiske innhopp for sørlendingene, men fem mål og godt forsvarsspill lar seg høre for en herremann som senest i vår spilte kamper på G16-nivå.

Tap, men lys fremtid

17-åringens to etternavn klinger særdeles godt i håndballverden. Mamma Heidi Løke ventes snart tilbake for sitt Larvik etter skadeproblemer og far Leif Gautestad har legendestatus i norsk håndball. Mangeårig landslagsspiller – og onkel – Frank Løke «truer» med å gjøre comeback i norsk topphåndball og tante Lise Løke fikk landskamper for håndballjentene og håndballgenene – og kulturen – har gått i arv ikke bare til Alexander, men også hennes kusine Astrid V. Løke som spiller med tanke Heidi i Larvik. Det har med andre ord kommet en ny Løke opp i norsk topphåndball.

– Jeg drives av å vinne. Dette ligger i blodet til Løke’ene og Gautestad-blodet. Jeg hater å tape, sier han tydelig.
– Driver deg?
– Jeg elsker å vinne. Å vinne er min ting. Det er det jeg fighter for og det er ikke i tvil om at målet mitt er å bli proff spiller i utlandet, sier strekspilleren som skifter tilbake til Runar Sandefjord til sommeren etter ett år i ØIF Arendal. Mer om klubbvalget hans senere.

Onkel-råd

Selv om han har fått inn håndball med morsmelka, har han aldri kjent på noe press fra familien om å satse på idretten som omringer ham på alle fronter.
– Tro det eller ei, men jeg kunne faktisk velge. Jeg har aldri kjent på noen som helst form for press, humrer han.

– Sikker?
– Ja, både mamma og pappa var tydelig på det, men jeg er vel rådgivet til å velge håndball. Jeg har faktisk ikke tenkt så mye på dette, men gjort det jeg har fått beskjed om. Det blir jo mye håndballprat uansett hvor jeg er, sier han og humrer videre.
Input’en kommer naturlig fra mor og far, men onkel Frank sitter ikke stille når nevøen skal veiledes opp og frem i håndballverden.

– Hver gang jeg er hjemme i Sandefjord så blir det litt prat med onkel Frank om hvordan han jobbet og ble bedre. Det er klart.

Ungt mannskap

Råd behøves for både Alexander og hans unge lagkompiser i ØIF Arendal. Med Magnus Langeland, Sondre Gjerdalen, Adrian Hesslekrans og Jørg William Fiala Gjermundnes ute av drift må unggutta steppe opp.

– Selv om jeg hater å tape, sitter vi likevel igjen med en god opplevelse etter Elverum-kampen. Runar på torsdag blir en ny kamp og vi skal gi dem kamp. Slik skadesituasjonen er nå behøver vi ikke å gå inn i kampene med høye skuldre. Vi senker skuldrene og har det gøy. I desember synes jeg vi levert veldig bra. Vi må se positivt på det når vi unggutter får erfaring mange nok ganger i å stå der ute. Det er gjentakelser man blir bedre av. Jeg er ikke overrasket over at vi sto lenge imot Elverum. For vi er et godt lag, mener han.

Sluttspill

ØIF Arendal ligger i skrivende stund tre poeng over et sluttspilljagende Follo.
– Litt kjedelig svar, men vi tar én kamp av gangen. Nå er det Runar først og for meg blir jo det ekstra moro å møte klubben jeg har vokst opp og som jeg igjen skal spille for neste sesong. Det blir en fartsfylt kamp, spår han.
Årsaken til returen til hvalfangerbyen er han klar på.
– Bjarte Myrhol, svarer han.
– Så nå får pappa ut å kjøre bil igjen, humrer 17-åringen som måler 1,97 meter over havet.

For Elverum-kampen er neppe det siste man har sett fra 17-åringen i norsk håndball.

PS: ØIF Arendals kamp mot Runar har avkast 18:15 torsdag i Sparebanken Sør Amfi.