Kristian Kjelling om arven etter «GP»: -Det skjedde noe med meg halvveis i karrieren

Kristian Kjelling er en av mange tidligere landslagsspillere som i dag er trener i REMA 1000-ligaen. Det er i følge han selv ingen tilfeldighet, men helt opplagt var det ikke at han selv skulle ende opp som trener.

DRAMMEN: Da vi for noen måneder snakket med Gunnar Pettersen om alle REMA 1000-ligatrenerne, som har bakgrunn fra landslagsspill med han som trener, kunne han fortelle at det var Kristian Kjelling var den han minst så for seg som en kommende trener.

-Kjelling fulgte aldri noe særlig med under timeouter og gjennomganger, derfor hender det jeg må smile litt når jeg ser han i dag stå og kommandere egne spillere; du gjør det, du går dit og du gjør sånn, sa GP leende til oss den gangen.

-Gunnar hadde mest med meg å gjøre tidlig i karrieren min

Hva tenker Kristian Kjelling selv om den kommentaren fra «GP»?

-He, he, jeg fikk med meg den kommentaren fra «GP», og han har på noen måter et poeng. Jeg spilte proff i utlandet i 15 år, og omtrent halvveis i karrieren min skjedde det noe med meg. Jeg fikk et litt annet syn på håndballen, og det ble plutselig morsommere og mere interessant å få være med på å bygge et lag, fremfor det å ha ballen selv og score egne mål. Jeg begynte rett og slett å tenke mere som en trener, forklarer Kjelling selv, før han smilende legger til.

-Gunnar hadde mest med meg å gjøre tidlig i karrieren min, så sånt sett kan vi nok si at han har dekning for kommentaren sin.

Trenerdrømmen våknet til liv i Danmark

-Fra jeg var 14, 15 år drømte jeg, hver eneste dag, om å bli proff i utlandet. Det var det store målet mitt, og fra jeg reiste til Ademar Leon i Spania, som 20-21 åring, og frem til jeg var ferdig i Danmark, 36 år gammel, fikk jeg lov til å leve ut den drømmen. Jeg skal innrømme at jeg som ung utenlandsproff ikke tenkte så veldig mye på hva jeg skulle gjøre når jeg ble 40, ler Kristian

Trenerambisjonene til Kristian våknet først til liv mot slutten av karrieren.

-Ja det var vel noe jeg begynte å tenke på rundt 2012/2013 mener jeg. Det var mot slutten av tiden min i Aalborg. Før det tenkte jeg nok mest at et slikt yrke ikke var noe for meg og at jeg kanskje ikke var veldig godt egnet til en sånn jobb. Men som nevnt skjedde det noe halvveis ut i spillerkarrieren min, og det var nok med på vende hodet mitt mot en fremtidig trenerkarriere også, forteller Kristian

-Hva så du for deg som en mulig karrierevei før du penset deg inn mot treneryrket?

-Jeg var innom litt forskjellig, og som jeg sa så gikk jeg ikke rundt som ung utenlandsproff og tenkte så veldig mye på hva jeg skulle holde på med som 40-åring. Men jeg var innom litt forskjellig. Klesbransjen kunne være aktuelt, og jeg hadde jobba litt med noen kolleksjoner i samarbeid med Umbro. I tillegg hadde jeg mitt eget lille AS og drev min egen håndballskole på Ekeberg og i Bjørnholthallen. På det meste hadde vi 240 barn med og 100 på venteliste, sier Kjelling, og tilføyer

-Ting var jo ikke like teknologisk den gangen, påmeldingslister og sånne ting var mere manuelt enn det er i dag, og jeg brukte mye tid på planlegging og gjennomføring av det arrangementet, som etter hvert ble ganske stort, men var en jobb jeg likte veldig godt.

Mange trenere

En lang spillerkarriere betyr gjerne kontakt med mange forskjellige trenere, og det er gjerne sånn at noen etterlater seg større spor enn andre. Slik er det i Kristians tilfelle også.

-Ja det er mange trenere som har betydd mye, og det er mange jeg har lært mye av. Manolo Cadenas var den som hentet meg til Spania og Ademar Leon. Det er en trener som virkelig har satt spor, og han er vel den som virkelig fikk frem effekten av det å spille med hjertet utenpå drakta. Vi kriga oss til hvert eneste poeng med Ademar Leon den gangen.

Nåværende landslagssjef i Danmark, Nikolaj Jacobsen er en annen trener som har betydd mye for Kjelling, danske var trener da Kristian spilte i Aalborg.

-Vi tenker ganske likt rent taktisk på mange måter, og selv om det er mange ulikheter også er det en trener som har betydd mye. Peter Bredsdorff-Larsen, som i dag trener Færøyene, trente jeg under i Bjerringbro Silkeborg, og han har også betydd mye. Peter har lært meg mye om det som skjer i et lag utenfor banen. Det har stor påvirkning på resultatene som skapes, og hvordan de å sette sammen et godt team i det daglige er noe han er ekstremt god på. Begge de to er trenere jeg fortsatt har veldig god kontakt med og drar god nytte av, forklarer Kjelling.

Denne lille artikkelserien har vi valgt å kalle, Arven etter «GP». Har han betydd noe for Kristians trenerkarriere og -filosofi?

-Ja absolutt. Jeg har veldig fin og god kontakt med «GP» i dag. Han har lært meg mye, spesielt om det å ha kontinuitet i de oppgavene vi har bestemt oss for å løse. Ting forandrer seg ikke så mye fra tirsdag til lørdag, og mislykkes vi med noe en dag behøver ikke det bety at vi må forandre på det vi trener på dagen etterpå. Gunnar hadde noen kjepphester som ikke ble forandret på, og de ble vi etterhvert veldig gode på også. Det er en grei lærdom å ta med seg, vær tro mot de oppgavene vi har bestemt oss for å løse, selv om man av og til møter litt motgang.

Har sagt nei til en flere muligheter i utlandet

Kristian sier selv at han som ung håndballspiller drømte om spill i utlandet. Gjennom 15 år som spiller, utenfor landets grenser, har han helt sikkert opparbeidet seg et enormt nettverk, og et godt nettverk gir gjerne åpninger for nye spennende muligheter. Sånn er det i alle bransjer, også håndball.

-Da jeg var ung og ville bli proff hadde jeg bare meg selv å ta hensyn til. Nå er situasjonen litt annerledes. Det er ikke bare å flytte når man har familie, barn og jobber man trives i. Det må passe, og jeg har fått flere henvendelser fra klubber i utlandet, men det er henvendelser jeg har avvist før det i det har kommet så langt at det har blitt reelle forhandlinger. Det har rett og slett ikke passa, sånn som situasjonen er nå, sier Kristian.

Men det betyr ikke at situasjonen er slik for all fremtid.

-Nei, barna blir eldre de også, og da kan det hende at det blir mer aktuelt med en trenerjobb et annet sted enn i Drammen. Ambisjonene er der, det er det ingen tvil om, og jeg har naturligvis et ønske om å få jobbe med det aller beste spillerne. Men igjen, det må passe inn i livet til flere enn meg selv, og tiden vil vise hva som skjer og hvilke muligheter som eventuelt dukker opp.

-Det er mange likhetstrekk

Kristian er i den litt uvanlige situasjon at han i tillegg til å være hovedtrener i Drammen HK så er han Daglig leder i klubben. En oppgave som helt sikkert til tider kan være svært utfordrende.

-Ja det blir mere enn nok å gjøre og dagene blir ofte lange. Jeg overtok på mange måter et brennende hus. Vi var i realiteten konkurs, og jeg må innrømme at jeg har møtt på noen motbakker. Men jeg har lest meg opp og lært veldig mye av den tiden vi har vært gjennom, selv om det til tider har vært i overkant slitsomt, forklarer Kristian åpenhjertig.

-Har den administrative jobben du har i Drammen gjort at du kan se for deg en tilsvarende jobb andre steder, i eller utenfor håndballen?

-Man skal aldri si aldri, men når det er sagt har jeg heller ikke noen problemer med å se at det er håndballtrener jeg kommer til å være så lenge jeg er i jobb. Men det er en del likheter med det å lede et håndballag og en bedrift. Til syvende og sist er det mennesker man leder. Relasjoner skal dyrkes og videreutvikles og enkeltindividers ferdigheter skal finspisses, verdsettes og brukes der de egner seg best. Likhetene er mange, og det er helt sikkert noe jeg kunne tatt med meg over i andre typer bransjer om det skulle bli aktuelt.

-Flere ser verdien av å overføre kompetanse

Bakgrunnen for denne lille artikkelserien med det treffende navnet, Arven etter «GP», er at det er påfallende mange landslagsspillere fra den perioden Gunnar «GP» Pettersen var trener som i dag er trenere i REMA 1000-ligaen. Er det en tilfeldighet?

-Nei det er ikke det, og det er noe du ser i andre ligaer enn REMA 1000-ligaen også. I Europa har det også blitt mere og mere vanlig. Flere og flere av klubbene ser verdien i å overføre kompetansen, i tillegg til at det i lys av økt profesjonalisme har blitt flere jobbmuligheter innen håndball. Det er flere profesjonelle spillere, trenere, ledere og agenter, og det gir flere muligheter, sier Kristian og fortsetter

-Tidligere var det gjerne sånn at treneren ofte var en gammel mann, gjerne litt autoritær i tillegg. Men de lederne ser vi færre og færre av, ikke bare i håndballen. Vi har nok en litt annen måte å se ledelse på i dag, og vi er helt sikkert langt mere inkluderende nå enn før. Det er bra det, men når det er sagt, så har jeg ikke noe tro på at vi kan bli så inkluderende at et lag kan drive seg selv. Det ble vel sagt om «Bengan Boys» en gang i tiden at de klarte seg selv. Det er mulig det, men der var det vel 10 spillere som en eller annen gang ble kåret til verdens beste. Vi kommer nok ikke dit igjen, smiler Kristian, og som vanlig snakker han på en måte som fremstår som svært inkluderende, men likevel med tyngde og autoritet.

Og legger vi til at Kristian er en svært hyggelig kar, så tror jeg vi har en trenertype som vil kunne lykkes overalt.