Klar for seriestart: Byåsen utfordrer Vipers i åpningskampen – Norsk Topphåndball

Klar for seriestart: Byåsen utfordrer Vipers i åpningskampen

REMA 1000-ligaen dras i gang tirsdag 29. august kl. 18.15 i Aquarama når Vipers Kristiansand tar imot Byåsen i serieåpningen.  Resten av kampene i første runde spilles dagen etter, onsdag 30. august.

Vipers Kristiansand vant serien i fjor, mens Byåsen havnet på åttendeplass.

Vipers vant alle møtene lagene imellom i fjor, men både i semifinalen i NM og andre kvartfinale i sluttspillet hang Trondheimsklubben med helt inn og tapte med henholdsvis to og tre mål.  

Norsk Topphåndball har slått av en prat med Dina Klungtveit Olufsen (Byåsen) og Silje Waade (Vipers) for å sjekke stoda i klubbene nå rett før seriestarten.     

Arkivfoto Jon Forberg


Byåsen har endt på åttendeplass de tre siste sesongene.  Foran denne sesongen er stallen styrket med Aurora Hatle – Fana, Fride Heggdal Stølen – Volda, Sofie Winther-Hansen – Charlottenlund, Josephine Nordstrøm – Skuru og Frida Molaup Selnes – Byåsen IL.

Disse spiller ikke denne sesongen: Annick Lipman – Lagt opp, Teodora Tomac – Lagt opp, Julie Nygaard – Lagt opp, Ida Carlsson – Trondheim Topphåndball, Caroline Aar Jakobsen – Nykøbing Falster.  

Dina Klungtveit Olufsen kom fra Ålgård som 18-åring i 2020 og spiller sin fjerde sesong i Byåsen. 

– Vi har denne sesongen en bedre bredde i laget og har mer å spille på, ulike spillertyper som vi håper å utnytte til ulike motstandere, forteller Dina Klungtveit Olufsen (21).  – Jeg føler vi har mer å bytte på, det er et godt tegn at vi ikke kan si her og nå hvem som starter i den første seriekampen.   

Byåsen har mistet kaptein og toppscorer Caroline Aar Jakobsen til dansk håndball.

– Caroline gjorde ting på sin måte både som kaptein og som en dyktig linjespiller.  Vi er nødt til at andre tar en del av hennes ansvar, både på og utenfor banen.  Vi er avhengige at andre stepper opp og tar plass, jeg har tro på at vi skal klare det, sier bakspilleren.  

Arkivfoto Jon Forberg


Dina og lagvenninnene har i oppkjøringen spilt treningskamper mot Skuru, Levanger, Molde og Storhamar og har opplevd en god stigning i kampene.

– Det er fortsatt mye å jobbe med, men vi har blitt bedre for hver kamp.  Det er nye konstellasjoner og spesielt bakover hvor vi har et nytt midtforsvar.  Vi har brukt kampene godt til å sette sammen de nye konstellasjonene.  Jeg synes vi er på en stigende kurve, smiler hun.

– Vi har hatt en fin sesongoppkjøring hvor vi ikke kun har fokusert på treningsbiten.  Vi har vært på noen turer og har arrangert håndballskoler, det har styrket samholdet og det sosiale.  Jeg synes absolutt at vi har brukt tida godt og vi skal være klare til sesongstart.  Nå har vi trent siden mai, så det skal bli godt å komme i gang med kamper igjen. 


Arkivfoto Jon Forberg


Etter tredjeplass sesongen 2019/20, har Byåsen endt på åttendeplass de tre siste sesongene. 

– Vi er ikke et lag som skal være fornøyd med åttendeplass, sier Dina bestemt. – Med den troppen vi har i år skal vi ha som mål at vi skal klatre på tabellen, det er ingen tvil om det. 

– For å klare det må vi bli mer stabile og er nødt til å prestere bedre før jul.  Det er det som har vært gjengangeren de tre forrige sesongene at det før jul har svingt veldig i prestasjoner og vi har tapt en del kamper.  Og så har vi vunnet masse kamper etter jul.  Vi er nødt til å bli mer stabile og prestere jevnt over tid for at vi skal klare det.  

Hvordan blir det å møte Vipers i serieåpningen?

– Det blir en ilddåp, sier 21-åringen. – Men det er alltid knyttet mye spenning til den første seriekampen og det er en litt uggen kamp for alle lag, egentlig.  For vår del er det greit å spille en kamp hvor vi ikke har noe å tape.  Å kunne spille med lave skuldre i serieåpningen er en sjelden vare og vi må prøve å utnytte det.   

– Vi skal være offensive og på fra start, hvis vi er passive så blir vi overkjørt. Vi møter et lag som har hattrick i Champions League, så oddsen er ikke på vår side.  Men Vipers som resten av ligaen har nye konstellasjoner som skal spilles sammen og vi har spilt jevne kamper mot dem før så vi ønsker å gjøre det vanskelig for dem på tirsdag også, sier Dina Klungtveit Olufsen avslutningsvis. 

Arkivfoto Jan Skaregrøm


Vipers har ny trener i Tomáš Hlavatý, som var fjorårets assistent for Ole Gustav Gjekstad.  Laget er forsterket med Lois Abbingh – Odense, Paula Arcos Poveda – Super Amara Bera Bera, Luisa Schulze – Metz og Tuva Pharo – Glassverket.

Disse spiller ikke denne sesongen:  Tonje Refsnes – lagt opp, Hanna Yttereng, Nerea Pena Abaurrea, Ragnhild Valle Dahl – Odense, Marketa Jerabkova – Ikast og Katarina Jezic.    

Silje Waade spilte for Byåsen 2010-2018, hun reiste til Kristiansand i 2018 og spiller dermed sin sjette sesong for rosatrøyene.

– Vi har ikke spilt så mange treningskamper i oppkjøringen, men har funnet litt ut av hva som kan fungere i denne sesongen her og hva som ikke fungerer så bra.  Den fysiske treningen er pågående den også, men er ikke like tung som den har vært.  Nå er det mest fokus på håndball, forteller Silje Waade (29)

– Vi har vært stort sett i Kristiansand, men i forrige uke var på treningssamling i Praha.  Det var veldig fint.

Arkivfoto Terje Refsnes


Hvordan har det vært å få Tomáš Hlavatý som hovedtrener?

– Alle trenere har litt sin egen vri på hvilken filosofi de vil ha.  Og Tomáš kommer fra en kultur hvor de trener mer håndball enn det vi har gjort med Ole Gustav.  Men samtidig har han vært her et år og sett hvordan det har fungert i Vipers tidligere, så jeg synes ikke det er så veldig annerledes ukeprogram.  Han kjører nok mer intensive treninger, det er den største forandringen.  Jeg trives med det, smiler Silje.   

Hvor sterke vil dere være denne sesongen?

– Vi har fått inn Paula Arcos Poveda som er en fintesterk spiller som er god i duellspillet en mot en.  Så kommer Lois Abbingh inn som en mer smart og rolig spiller med et godt distanseskudd.  Vi har også fått inn en ny linjespiller som det må jobbes litt med, for det er ikke sånn at relasjonene bakspiller og linje oppstår over natta. 

– Jeg vil nok si at troppen i fjor kontra i år er nivåmessig ganske lik.  Så det ser veldig bra ut, sier 29-åringen. 


Silje Waade har vært i Vipers siden 2018.  Spillerne som var i Vipers da og som fortsatt er i klubben, er Vilde Jonassen, Katrine Lunde, Marta Tomac og Sunniva Andersen.

– Jeg kan ikke si annet enn at jeg trives i Kristiansand når jeg velger å gå på min sjette sesong, humrer hun.  – Spillertroppen har endret seg drastisk mens jeg har vært her.  Vi gikk fra å ha en helnorsk spillerstall til å ha blitt i mindretall.  De første årene følte jeg at vi var en jentegjeng på tur med samme mål og ambisjoner.  Vi er gode venner vi som spiller i Vipers nå også, men jeg opplever at man nå kanskje oppretter et mer kollegaforhold.  Jeg kommer godt overens med alle sammen, og at det er ulike kulturer som møtes, det synes jeg og er veldig spennende, sprudler hun.    

Arkivfoto Terje Refsnes


Silje og lagvenninnene er vant til å leve med et konstant forventningspress.  Uten at det går utover gleden med å spille håndball.  Og ambisjonene er ikke mindre denne sesongen enn tidligere.

– Det vi har prestert de siste årene, det er umulig å gjøre det bedre på sett og vis.  Det maksimale vi kan oppnå er å gjøre det like bra, bemerker hun.  – Når man har gjort det så godt de siste tre årene vil jeg tro at det blir flere og flere lag som ønsker å ta opp kampen akkurat mot oss.  Men jeg synes vi lever fint med det forventningspresset og så gjelder det å sitte stødig i båten og vise det på banen at vi fortsatt har tenkt å bite godt i fra oss mot de aller fleste.   

Hvordan blir din rolle i år?

– I fjor følte jeg etter hvert at rollen jeg fikk var ganske stor.  Jeg trives godt med å spille forsvar og med tanke på skadehistorikk og sånne ting har det vært en fin vei inn for å finne tilbake til mitt gamle toppnivå.  Men jeg håper at jeg kan bidra mer i kontra-/ankomstfase og har små bolker hvor jeg også spiller angrep, det er målet på litt lengre sikt. Så får jeg i hvert fall vise at jeg skal ha min plass i forsvar, sier Silje Waade avslutningsvis.