– Jeg var nok en klassisk flink pike

Noen setter seg mer ambisiøse mål enn andre og ser ut til å få til alt de prøver seg på. Kolbotn-jenta, Anna Huse, til daglig kantspiller i Byåsen og student ved NTNU, er en sånn jente.

Håndball har alltid vært en stor og viktig del av livet til Anna og resten av familien Huse på Kolbotn.

-Ja det kan vi trygt si at det har vært. Mamma, Kari, har spilt og vært trener i alle år, tvillingbroren min Anders har spilt i REMA 1000-ligaen. Lillebroren min Erik (2004 mod.) og lillesøsteren min Emma (2009 mod.) spiller de også. Mamma er treneren til Emma, og jeg er hjelpetrener innimellom når jeg er hjemme, forteller Anna, og legger stolt til.

–Det er forresten et veldig bra lag. De vant Norden Cup nå i jula.

-Pappa da, håndballspiller det også kanskje?

-Nei, pappa har aldri spilt. Han har vært flinkt til alt det med skole, utdanning og sånne ting, smile Anna.

Og akkurat det med skole og utdanning er noe vi skal komme tilbake på

Flink pike

Anna sier selv at hun hadde en flott oppvekst på det hun omtaler som norges fineste sted, Kolbotn. Ved siden av skolen var det idretten som opptok henne mest, og da spesielt håndballen.

-Jeg er glad i all ballidrett egentlig og spilte litt fotball også. Men jeg pleier å si at jeg slutta med fotball da vi måtte begynne med offside, ler Anna.

-Vi hadde et veldig godt 98-håndballag på Kolbotn, og jeg spilte der helt til jeg var 16 år. Det var en veldig gøy periode med masse gode minner.

Noe av det første som slo meg etter å ha snakket med Anna på telefonen i noen få minutter var at hun hørtes så blid, åpen og reflektert ut. Sjenert er ikke et ord som slo meg, men sånn har det kanskje ikke alltid vært.

-Jeg var nok litt genert og beskjeden som liten, og var nok en klassisk flink pike, forteller hun.

-Det er litt rart det der. Veldig mange av de håndballjentene jeg har snakket med i forbindelse med denne portrettserien sier de samme. Blir det håndballspillere av klassiske flinke piker?

-Er det sant, det er litt interessant egentlig, svarer Anna, og forklarer.

-Jeg har no alltid vært veldig opptatt av å klare meg bra, enten det er håndball, skole eller annet jeg holder på med. Det kunne ofte gå inn på meg om noe gikk dårlig og var kanskje litt for opptatt av det jeg ikke lyktes med. Det er på mange måter en bra ting, bare det ikke tar overhånd. Det gjelder å ha det litt gøy på veien også, og det er nok noe jeg har blitt flinkere til med årene. Til syvende og sist er håndball bare en lek, slår hun litt alvorlig fast.

Anna og Anders

Anna og tvillingbroren, Anders, står hverandre veldig nær, og det er en rekke fellesnevnere i tvillingenes 24 år gamle liv.

-Da jeg begynte på Wang etter ungdomsskolen valgte Anders å begynne på Ski Videregående skole. Det var første gang vi ikke gikk i klasse sammen og var naturligvis litt rart for oss begge. Men jeg angrer ikke og hadde det veldig fint på Wang, og det hadde nok Anders i Ski også.

-Jeg er veldig takknemlig for at jeg har Anders. Han er min beste venn og min aller nærmeste, og han er den første jeg ringer om det er noe, enten det er bra eller dårlig. Sånn er det nok andre veien også, vi står hverandre veldig nær, sier Anna, og hun sier det på en måte som understreker den ekte søskenkjærligheten.

Anders har i likhet med Anna spilt håndball på et høyt nivå, og som tvillingsøsteren hadde han også sin plass ute på venstrevingen. Anders spilte for Follo HK, både i 1. divisjon og Eliteserien, før han gikk til Bækkelaget. Etter fjorårssesongen valgte Anders å legge håndballskoen på hylla for å prioritere jobb, men et lite engangscome-back i BSK-drakta for noen få uker siden forteller oss at han nok holder kroppen i bevegelse.

-Jeg ble egentlig ganske trist da Anders valgte å legge opp. Håndballen var en ting vi delte og var sammen om, og jeg kjente skikkelig på det da han bestemte seg for å gi seg. Men vi har fortsatt jobb og studier da, på det området er det mye vi deler med hverandre, sier en glad Anna.

Fem år i Trondheim

Anna flyttet til Trondheim for fem år siden. Byen ga henne muligheten til å kombinere håndballspilling og studier.

-Mamma er trønder, det gjør det litt ekstra morsomt å spille håndball og studere her i byen, smiler Anna

Anna studerer Industriell økonomi og teknologiledelse, også kalt INDØK, ved NTNU, Norges Teknisk-naturvitenskapelige Universitet, og er inne i sitt 4 år.

-Egentlig er det mitt femte år her, men jeg tok det litt på deltid til å begynne med. Nå er det fulltidsstudier og neste år er planen at jeg skal skrive Masteren min, forklarer studenten og håndballspilleren.

Jeg må innrømme at jeg ikke helt visste hva INDØK er for noe, så jeg tok en tur inn på NTNU sine nettsider for å lese meg litt opp. Det står det følgende:

«Sivilingeniørutdanningen industriell økonomi og teknologiledelse (Indøk) er et 5-årig masterprogram ved NTNU som kombinerer tradisjonelle sivilingeniøremner med emner innen ledelse og økonomi. Utdanningen er en av de mest attraktive i Norge der man lærer å analysere komplekse problemstillinger i tverrfaglige team».

Analysere komplekse problemstillinger i tverrfaglige team der altså. Hva skal du bli når du blir stor Anna?

-Ha, ha, ha, det var det da. Jeg har spesialisert meg innenfor datateknologi og endringsledelse, så mulighetene bør være mange. Jeg ser for meg at jeg ender opp som konsulent, noe jeg tror kan passe meg ganske bra. Det kan bli en variert hverdag med forskjellige oppgaver, perfekt for meg som av og til kan kjede meg litt fort, ler Anna.

Konsulenthverdagen får hun muligheten til å bli kjent med allerede til sommeren.

-Ja, jeg skal jobbe hos et stort konsulentfirma, Ernst & Young, nå i sommer, og det gleder jeg meg til.

Om det er tvillingbror Anders som har hjulpet henne inn hos Ernst & Young vet jeg ikke. Men han jobber der han også. Har han INDØK-utdannelse han også?

-Ja Anders har samme utdannelse, men han tok utdannelsen i Ås. Dessuten tok jeg et friår etter videregående, mens han gikk rett på studiene og ble ferdig i fjor.

-Da er det god hjelp å få når du står fast da?

-Jada, det hender nok at jeg tar en telefon.

Studier, håndball og podcast

Anna er klar på at det er håndballen som har førsteprioriteten i livet hennes om dagen, men kanskje er det kombinasjonen med studiene som gjør at hun trives så godt med tilværelsen i Trondheim.

-Ja, jeg har alltid vært glad i å gå på skole og lære nye ting, og det er bra å kunne bruke hodet litt også. Jeg er klar på at så lenge jeg spiller håndball skal jeg ikke gjøre det halvveis. Den dagen det ikke lar seg gjøre lenger så kan det hende jeg slutter. Men mixen er viktig. Har jeg hatt en dårlig dag på håndballbanen er det deilig å kunne legge det bak seg på universitetet og omvendt.

-Hvordan ser en vanlig dag ut for en håndballspiller og student i Trondheim.

-Det er litt forskjellig, om det ikke er morgenøkt pleier jeg å reise rett på skolen for å jobbe, men noen dager har jeg en treningsøkt før skolen også. Etter skolen er det på trening igjen. Jeg deler leilighet med Ida (Syversen Kallhovd), høyrekanten på laget vårt, og ofte plukker hun meg opp så jeg får sitte på med henne til trening. Etter det blir det ofte å reise hjem for å slappe av og se en serie eller noe, forklarer Anna, før hun overraskende legger til:

-Og så har jeg en podcast sammen med en venninne, Marie Eskeland Børtveit?

-En podcast, så kult. Fortell?

-Den heter Typisk Indøk, og den retter seg kanskje først og fremst mot studenter. Vi spiller vel inn en eller to episoder i måneden og har ofte gjester. Det er kanskje litt som de portrettintervjuene dine, vi prøver å bli litt kjent med andre studenter for eksempel.

-Så gøy, jeg lover å høre på om du hører på min.

-Haha, jeg lover

Anna og Ida bor i en leilighet ganske sentralt i Trondheim, og jentene trives i urbane strøk.

-Ja det er fint, selv om det er et lite stykke til hallen. Veldig mange av de andre jentene på laget bor rett i nærheten og vi kan lett gå til hverandre. Det er nesten som en ekstra familie, sier Anna.

-Hvem av dere to er det som holder orden i leiligheten da?

-Jeg tror vi er en god kombo altså, begge to er egentlig greit ryddige av oss, men det hender vi må bruke helgene på å få ting på stell.

-Hvem av dere lager mest mat da?

-Det er helt klart Ida som lager mest. Men det er sånn at hun har cøliaki og jeg tåler ikke laktose, så det blir ofte til at vi må lage hver vår mat. Matlaging er ikke min sterke side akkurat, og jeg tror målet må være å finne meg en mann som er god på kjøkkenet, gliser Anna.

Fremtiden

Anna har akkurat signert en ny kontrakt med Byåsen på to år, og planen er at hun er ferdig med utdannelsen om ett år. Hva er framtidsplanene, ligger det en håndballdrøm der?

-Ja det gjør det fortsatt. Jeg har lyst til å maxe potensialet mitt på håndballbanen, og det føler jeg at jeg fortsatt har muligheten til selv om jeg snart er 25 år. Jeg stortrives her i Trondheim, men det er nok ikke her jeg kommer til å bosette meg for evig og alltid. Hjem vil nok alltid være Kolbotn-/Osloområdet. Når jeg blir ferdig med studiene får jeg seg. Jeg går ikke å drømmer om spill i utlandet, samtidig som jeg er åpen for muligheten dersom den skulle komme. Det kunne vært gøy å prøve noe helt nytt også.

-Men om vi ser fem år frem i tid. Hvordan tror du livet ser ut for Anna, snart 30?

-Hmmm, da håper jeg ihvertfall at jeg har fått en kul jobb, men om jeg spiller håndball får tiden vise. Jeg tar et år av gangen. Men uansett, så håper jeg på en hektisk hverdag. Det er noe jeg trives med.

-Kleint spørsmål kanskje, men ligger det noen familieplaner der fremme, mann, barn, stasjonsvog og sånne ting?

-Haha, jeg har mere enn nok med meg selv. Neida, det kan komme, men det er mere enn nok å oppleve og oppdage før det kommer. Jeg er oppvokst i en fantastisk flott familie og håper jo på at jeg også en gang kan gi barn muligheten til å vokse opp og oppleve det samme.

Og det kanskje med en mann som er god på kjøkkenet.

Takk for praten, Anna

JEG ER … serien i samarbeid med