JEG ER Tobias Grøndahl

Tobias Schjølberg Grøndahl har hatt en stor sesong for Elverum. 20-åringen har vært strålende i Champions League, og han har i høyeste grad bidratt til at Elverum leder den hjemlige serien klart. Men vi lar kamper og resultater ligge, for dette er JEG ER Tobias Grøndahl

En travel fyr

Å gjøre en intervjuavtale med en Elverum-spiller er ikke bare lett. Men det har ingen ting å gjøre med at gutta er utilgjengelige eller negative til oss som skal skrive om dem. Tvert imot, gutta stiller alltid opp, men det var dette med tid da.

Da jeg sendte Tobias en melding for å gjøre en avtale fikk jeg et raskt svar.

-Torsdag ved 14 tiden passer fint.

Jeg skal innrømme at jeg hadde håpet å få en prat litt tidligere i uka, men han og Elverum skulle til Frankrike og spille kamp mot Montpellier, og selv jeg forstår at det da ikke passer så godt med en lang prat med meg. Men torsdag klokka 14 går fint det også, da rekker jeg fint å skrive ut saken og publisere, lørdag morgen, som vanlig.

Torsdag morgen kom det en ny melding fra Tobias.

-Flyet er forsinket, og jeg er ikke hjemme før sent torsdag kveld. Kan vi ta det fredag?

Flyforsinkelser kan ingen forsvare seg mot, så selvfølgelig kunne vi ta det fredag. Jeg ringte inn til kontoret og sa at det kanskje ikke blir publisering av denne saken før søndag morgen.

Fredag formiddag var Tobias klar, og så vil tiden vise om jeg rakk å gjøre ferdig saken slik at det ble publisering på lørdag, som vi pleier. (Det rakk vi ikke)

Eget spiserom i barnehagen

Tobias er fra Bærum. Bærums Verk er et sted i Bærum kommune, som grenser mot dalføret, Lommedalen. Navnet kommer fra jernverket Bærums verk, som ble anlagt av Paul Smelter i 1610 og flyttet til nåværende sted ved elva Lomma i 1641. Det bor omtrent 7.500 mennesker på Bærums Verk, og det er der familien Schjølberg Grøndahl holder hus. Og før vi kommer i gang med praten med Tobias kan vi like gjerne gjøre unna det med navnet hans.

-Jeg heter Tobias Schjølberg Grøndahl, og jeg vet at mamma og morfar blir veldig glad når Schjølberg-navnet blir nevnt. Men til daglig så bruker jeg nok mest bare Grøndahl-navnet, forklarer Tobias.

Mamma og morfar er viktige for Tobias, så selvfølgelig skal hele navnet med her også. Tobias Schjølberg Grøndahl, ta oss 20 år tilbake i tid og fortell.

-Jeg er født og oppvokst på Bærums Verk, sammen med Mamma Tonje, Pappa Thomas og Lillebror Theodor forklarer Tobias.

Og la det være sagt med en gang, håndball er en helt vesentlig del av familien Schjølberg Grøndahl. Pappa Thomas har spilt håndball i de samme klubbene som Tobias, Haslum og Elverum, og han er i dag trener for Fold der Theodor spiller. Mamma Tonje har spilt, og spiller fortsatt for Lommedalen i 4. divisjon. Det betyr nok at det er en familie bestående av konkurransemennesker, og den med det største instinktet er kanskje Tobias.

-Jeg var helt håpløs som liten og skulle konkurrere i absolutt alt. Det var så ille at jeg måtte spise maten min på et eget rom da jeg gikk i barnehagen. De som jobba der orka vel ikke at jeg skulle konkurransespise med kameratene mine så fort det var noe mat på bordet, gliser Tobias.

Etterhvert fikk Tobias heldigvis muligheten til å få ut konkurranseinstinktet andre steder en rundt matbordet i barnehagen. Mesteparten av fritiden ble brukt til håndball og fotball.

-Pappa var håndballtreneren min i alle år, helt frem til jeg var 16 år. Da ble han assistenttrener, og det var nok lurt. Denne pappatrenerrollen kan fort bli litt vrien når man er i den alderen der. Pappa var en av de som dro i gang et lag blant 99/00/01-gjengen i Bærum. Til å begynne med var det noen tøffe bilturer hjem etter kamper. Når vi tapte kamper hylte jeg og skreik på spillere, dommere og alle andre enn meg selv. Jeg var nok egentlig et skikkelig dra-til-tryne som liten håndballspiller, det er det liten tvil om, smiler Tobias.

-Fotballtreneren min ba meg satse håndball

Med en hel familie som var opptatt med håndball ble det mange timer i uka i en eller annen håndballhall for Tobias.

-Jeg har brukt mange timer i en hall opp gjennom årene. Det var jo i hallen jeg var, og om jeg ikke trente eller spilte selv var det helt sikkert en annen i familien som holdt på med noe, og jeg hang jo med på det som skjedde uansett, forklarer Tobias.

Men fotballspilling ble det tid til

-Jeg spilte fotball for Bærums Verk/Hauger helt frem til jeg var 16-17 år, faktisk.

–Kunne det blitt fotballspiller av deg?

-Ja det kunne nok kanskje blitt det. Jeg rakk å være med på noen aldersbestemte landslagssamlinger før jeg ga meg helt. Men det morsomme er at det var fotballtreneren min som ba meg satse på håndball?

-Hva sa du nå?

-At fotballtreneren min anbefalte meg å satse på håndball. Han så nok at det etterhvert ble vanskelig å kombinere full satsing på begge idretter. Treneren min hadde spilt håndball selv og sett meg spille. Han trodde jeg kunne nå langt som håndballspiller, og han mente det ville være det rette valget å ta dersom en av idrettene skulle velges bort.

Tobias fulgte trenerens råd. Sannsynligvis et veldig klokt valg, og så får det ikke hjelpe at nasjonen kanskje gikk glipp av en stor fotballspiller

Det siste året på videregående

Etter barne- og ungdomsskolen begynte Tobias på håndball-linja til NTG Bærum, men han var ikke mye å se der det siste året.

-Jeg flytta til Elverum før sisteåret på skolen, og fikk et tilpasset opplegg som gjorde at jeg kunne fullføre videregående hjemmefra. Det ble laget 14 dagers planer som jeg måtte følge, slik at jeg hele tiden var ajour med resten av klassen. Jeg hadde kanskje litt færre prøver enn resten av klassen min, men da jeg hadde prøver ble de sendt opp til Raymond Hamar (en av trenerne i Elverum, som også er lærerutdannet), og så måtte jeg sitte nede på håndballkontoret å løse oppgavene der.

-Og hva ble resultatet av det året med selvstudier?

-Det gikk egentlig veldig bra, og jeg er fornøyd og litt stolt av den jobben jeg gjorde. Det krever litt disiplin å gjøre det på egen hånd. Alt var opp til meg selv, og det var ingen som pusha meg. Det måtte virkelig leses og jobbes for å holde følge, forklarer Tobias fornøyd.

Her kan du lese alle intervjuene i JEG ER… serien

En trio på biblioteket

Tobias bor i en egen leilighet på Elverum. Da han flyttet til Elverum delte han leilighet med Alexandre Blonz, men da Blonz tok steget videre ut av landet, ble Tobias eneboer.

-Det er klart jeg savner Blonz innimellom. Da vi kom hit var vi veldig unge og det var første gang vi flytta hjemmefra. Vi hjalp hverandre mye. Men det går helt fint å bo for seg selv også. Vi er flinke til å finne på ting sammen i laget når vi har litt ledig tid mellom all treningene, kampene og reisene.

-Hva med kjæreste, blir det tid til det oppi det hele?

-Det blir alltid tid til litt sånn, smiler Tobias litt hemmelighetsfullt

Jeg vet ikke helt hva han legger i det med litt sånn, men er det det jeg tror det er, så er jeg ganske enig. Det er alltid tid til litt sånn. Men betyr dette at han har en kjæreste?

-Neida, jeg er nok ung, fri og singel, oppklarer Tobias.

Travle håndball-dager til tross, Tobias har ikke gitt seg med det å ta til seg mere læring.

-Jeg har begynt på en bachelor i økonomi og administrasjon ved universitetet på Gjøvik. Normalt tar det studiet tre år, men jeg kommer til å bruke lenger tid enn det. Vi har en ordning hvor jeg kan ta noen fag av gangen, og så får vi se hvor langt tid det kommer til å ta til slutt, forklarer Tobias, og tillegger

-Thomas Solstad (Elverums kaptein) og jeg studerer det samme. Emil (Kheri Imsgard, målvakt) studerer noen andre fag enn oss, og vi tre sitter ofte sammen på biblioteket og leser. Nå er det snart eksamen og det blir naturligvis litt ekstra med lesing nå om dagen. Du hadde kanskje blitt overraska over å finne oss nede på biblioteket, spør Tobias.

-Nei nei, absolutt ikke. Jeg er sikker på at det ville vært en veldig flott syn, svarer jeg.

Sannheten er at jeg kjenner Thomas Solstad litt fra før, og biblioteket er nok ikke det første stedet jeg ville begynt å lete om jeg skulle finne han. Men at tre målretta og oppegående gutter, som Tobias, Thomas og Emil, studerer er ikke det minste rart, og det er et fint signal til andre unge lovende håndballgutter og -jenter.

Drømmen om Barcelona

Tobias har vist at han hører hjemme på de aller største håndball-scenene, og han har bevist, ved de valgene han allerede har tatt, at han er en målbevisst ung herremann. Hva er drømmen? Hvor håper Tobias å være om fem år.

-Da spiller jeg og bor i Barcelona, det svaret kom helt uten betenktningstid.

-Det er den store drømmen. Et fantastisk lag, en herlig by og mye sol, smiler Tobias.

-Har det kommet noen henvendelser som gjør at du kan nærme deg drømmeklubben?

-Nei ikke fra Barcelona, men det har gått veldig bra i år. Jeg har alltid visst at jeg har nivået i meg, og jeg har venta litt på å få tillit i laget i de store kampene. Det har jeg fått i år, og den synes jeg at jeg har tatt bra vare på. Litt interesse fra noen av de andre Champions League-lagene har det vært, men det er ikke noe konkret.

-Hvor lenge ser du for deg å bli i Elverum?

-Det er litt vanskelig å si, men jeg er så og si 100 % sikker på at jeg er Elverum-spiller i neste sesong også, så får vi se hva som skjer etter det.

-Hva med landslaget? Du fikk to kamper for det som ble kalt «nødlandslaget», og mange mener du bør få sjansen blant de aller beste. Er du skuffet over ikke å ha fått sjansen oftere?

-Jeg tenker ikke så mye på det, men fortsetter jeg å prestere bra tenker jeg at jeg bør få prøve meg. Når jeg ikke blir tatt ut betyr det bare at jeg må vise meg frem og prestere bedre. Men det er ingen tvil om at landslaget er en målsetting, og drømmen er helt klart å vinne en VM eller OL-medalje med Norge.

-Vi går inn i en fin håndballtid

Den norske gjennomsnittsmannen er 179,7 cm. høy. Tobias er 182 cm. fra tå til topp, og han er med det ingen smågutt, sett i nasjonal målestokk. Men, som bakspiller, på håndballbanen er han ganske liten. Gjør det noe med selvtilliten, og er det noe som har plaget han i de årene han har spilt håndball?

-På ingen måte.Jeg har hele tiden forsøkt å gjøre det beste ut av de egenskapene og forutsetningene jeg har som spiller. Om jeg ikke kan avslutte over hodet på forsvaret, så får jeg finne andre måter å løse det på. Jeg ser på meg selv som ganske håndballsmart, og det er spennende og morsomt å finne løsninger på vanskelige oppgaver.

-Det er klart at om går i duell med, for eksempel, linjespilleren til Pick Szeged, som er to meter og 140 kilo, blir jeg spist opp. Da blir jobben å finne løsninger som gjør at jeg unngår den duellen, smiler Tobias, og fortsetter:

-Vi går inn i en fin håndballtid for oss som ikke er så store. Flere og flere klubber satser på mindre spillere i playmaker-rollen. Kiel har en på 1,78 og Barcelona en på 1,82.

Theodor kan bli så god han vil, men nr. 15 må han gi fra seg

Tobias kommer som kjent fra en håndballfamilie. Mamma, Tonje, spiller fortsatt, og lillebror, Theodor, som er født i 2003, spiller i førstedivisjon for Fold, der pappa, Thomas, er trener. Hvor god kan Theodor bli?

-Han kan bli så god han vil han. Han spiller i en annen posisjon enn meg, ute på kanten, og er en litt annen type. Men om han fortsetter utviklingen kan han bli veldig god tror jeg, sier Tobias.

-Tror du det er en belastning for han at storebroren heter Tobias og at mange nok vil sammenligne han med deg?T

-Nei det tror jeg ikke han tenker noe på. Jeg tror han er glad på mine vegne når jeg gjør det bra, og det kan hende det også gir han litt ekstra motivasjon.

Tobias spiller med nummer 15 på ryggen i Elverum, og det samme nummeret har Theodor i Fold. Jeg vet at dette med nummeret spillerne har på drakta for mange er veldig viktig og ikke noe du tuller med. Hva om Theodor etter hvert skulle bli så god at han og Tobias havner på samme lag?

-Det nummeret er mitt, det er ikke noe å lure på. Det rare er at trøye nr. 15 har blitt en familiegreie. Mamma spiller med nummer 15, og det gjorde pappa også i sin tid. Men nå har jeg rangen, om vi skulle havne på samme lag en gang må han finne på noe annet, gliser Tobias, og viser på den måten at storebror for alltid vil være nettopp det, storebror.

JEG ER… serien i samarbeid meg: