Ikke bare spiller

Elitespiller og breddetrener

Breddeklubben Fana eller Rema 1000-liga klubben Fana? Trenger det vere enten eller, kan det ikke vere to sider av samme sak?

Fana sine elitejenter er nå godt inne i sin andre sesong på øverste nivå i håndball-Norge. Innimellom fellestrening, egentrening, studier, familie, venner, jobb og alt det andre de ikke får tid til finner vi en som ikke bare trener seg selv, men også bidrar inn på et av de mange breddelagene til Fana.

Formelt overtok Marit Ova Bøyum Fana sitt J2005 lag fra årsskiftet. Uformelt skjedde det gradvis i løpet av desember 2019. Både treneren og jentene har tatt overgangen «på strak arm» og lørdag 04.januar var det kamp-premiere med Marit på benken.

På motsatt banehalvdel stod Knarvik – et lag som etter syv kamper ligger på syvende plass med, nettopp, syv poeng. Fana ligger på femte plass, har spilt to kamper færre og har tre poeng mer.

Ifølge Marit var det en «litt rar» følelse å sitte på benken i dag. Nå som leder og ikke som spiller. Hun var ikke helt sikker på hvor hun skulle sitte, eller hvor hun skulle stå, det å skulle rope ut på banen var også en litt merkelig følelse. Alt dette gikk heldigvis fort over, og den ferske laglederen loste jentene gjennom en litt trå start på første omgang før «alt» løsnet i andre omgang.

Vi skrur tiden litt tilbake, til sånn november eller der omkring. «Helt ut av det blå» sier Marit, fikk hun spørsmål om hun ville gå inn på trenersiden på J2005 laget. Hun trengte litt tilvenning til tanken på det å skulle vere ansvarlig for et helt lag. Det var både skummelt og spennende på en tid. Spenningen vant over det skumle og etter et par uker takket Marit ja til å bli ny i trenerteamet rundt 05-jentene.

Uten formell trenerbakgrunn, men med erfaring fra mellom annet minilag i Førde og Coaching-faget fra Høgskulen på Vestlandet, tok hun utfordringen og gikk spent til første trening med jentene. Et første møte som var både gøy og litt spent. Marit innrømmer glatt at hun var en tanke nervøs på første trening – og det var nok spillerne også. Men det gikk fort over og det som sitter igjen etter første møte var at dette var gøy.

Fana sitt J20005-lag får nyte godt av at Marit spiller på elitelaget for hun tar (naturlig nok) med seg treningstips, øvelser, trekk og ellers det erfaringen fra Rema 1000-ligaen det er mulig å «gi bort».

Lurer du på hvordan kampen gikk? Det ble en solid seier (20-13) til Fana J2005. Og vipps så er de på tabelltoppen.

Helt til slutt Marit, det å vere trener, er det noe som så langt har gitt mersmak? Er det noe å satse på framover? «På sikt er det absolutt mulig» sier hun før hun går for å drive litt egentrening.