Ida Alstad: – Drømmen min var aldri landslaget, drømmen var å komme på A-laget til Byåsen
Ida Alstad (34) har vunnet OL, VM og EM for Norge. Hun har spilt 143 landskamper og scoret 310 mål. I tillegg til spill for Byåsen har hun også vært proff i Team Tvis Holstebro, Midtjylland og Györ.
Ida har vunnet mer som håndballspiller enn de fleste kan drømme om og hun takker Byåsen for alt hun har oppnådd i karrieren sin. Hun har opplevd mye, men det er som Byåsenspiller hun har trivdes aller best.
– Jeg startet med å være med nabojentene og spille med Byåsen da jeg var 4 år gammel. Hele oppveksten min dreide seg om Byåsen. Jeg var i Nidarøhallen og så A-laget trene og så alle seriekampene. Spillerne på Byåsen var mine store forbilder.
– Drømmen min var aldri å spille på landslaget, drømmen min var å komme på A-laget til Byåsen og spille der, sier hun.
– Jeg var heldig som fikk komme i A-stallen til Byåsen som 16-17-åring. Det betydde ekstremt mye for meg. Jeg har vært med på alle opp- og nedturene til klubben. Byåsen er de jeg skal takke for det jeg har klart å oppnå i min karriere, både med klubblag og landslag. Byåsen har vært den tryggeste og beste plassen for meg å være. Det har vært artig å oppleve andre lag, men jeg har trivdes best i Byåsen, det har jeg, fastslår Ida Alstad.
Jobben, hobbyen og livsstilen
Denne sesongen startet glimrende for både Ida Alstad og Byåsen og etter at høstsesongen var ferdigspilt hadde Ida 60 nettkjenninger i løpet 13 NM- og seriekamper. Men så var uhellet ute. På trening fredag 17. desember 2019 røk Ida korsbåndet og sesongen var over.
– Det var veldig tøft i starten, innrømmer Ida. Det gikk opp for meg at det er et år til neste gang jeg skal spille kamp, det opplevde jeg som en nedtur. Jeg brukte litt tid i starten på å godta tanken om at jeg ville være så lenge ute fra håndballen, som jeg er så glad i. Det er både jobben, hobbyen og livsstilen min.
– Jeg har ikke hatt noen problemer med motivasjonen – den har vært der hele tida. Men man blir veldig utenfor laget når en ikke er med på treningene, det blir på en måte et helt annet liv når du ikke er med på den daglige treningen og møter spillerne.
– Nå føler jeg at jeg har kommet inn i en rytme i hverdagen hvor jeg får den daglige treningen. Har begynt å trene litt mer enn før og jeg synes det er positivt at jeg kan gjøre litt mer enn bare å strekke på ytterleddet på foten som jeg gjorde i starten. Nå går det mye i styrke og balanse og jeg har begynt sakte men sikkert å sykle og jogge litt. Og skal øke på med litt mer på kondisjon etter hvert.
Spilleklar i januar?
– Jeg ble operert i januar og håper å kunne være med å trene håndball utover høsten og være klar fra nyåret. Det er det jeg håper på – men en vet aldri. Det kan dukke opp ting underveis som gjør at det blir forsinkelser og komplikasjoner. Men planen, håpet og drømmen er å få vært med på håndballkampene i serien fra januar.
– Det tar nok litt tid før jeg er i toppform igjen og kommer meg opp på det nivået jeg ønsker. Det er ikke nok bare med treninger, man må ha noen håndballkamper i kroppen også før en er ordentlig tilbake.
Foto: Lykt AS
Veldig stolt av bronsemedaljen!
– At vi tok bronse denne sesongen var over målsetting. Vi var et veldig nytt lag i fjor og spilte oss litt i sammen fra nyåret i fjor og gjorde det veldig bra der. Og vi fortsatte den fine gode trenden i sesongstarten vi hadde i år. Denne sesongen gikk over forventning. Den bronsemedaljen vi fikk der, det er sjeldent jeg er stolt av en bronsemedalje, men den var jeg faktisk veldig stolt av, sprudler Ida.
– Det betydde mye med et så ungt lag som har hatt så liten tid i sammen. Det er mye ståpåvilje og mye samhold i den gruppa der synes jeg.
Har en stor drøm om å komme tilbake på banen
– Det er vanskelig å si hvor lenge jeg skal være med Byåsen. Nå har jeg fokus på det jeg skal gjøre i forbindelse med opptrening – det året jeg skal gjennom i 2020 nå. Jeg har kontrakt frem til neste sommer. Så får vi se og ta det egentlig derfra. Hva som skjer om et år er ikke tankene mine nå. Nå har jeg bare en stor drøm om å få komme tilbake på banen og spille litt igjen, avslutter Ida Alstad.