Continued"/> Hvem er ROS? – Norsk Topphåndball
Foto: Robert Jansson

Hvem er ROS?

ROS håndball, nyopprykket av året og i skrivende stund ventende på sin første seier. Men hvem er ROS egentlig? Det lurte jeg på, og nysgjerrig som jeg er måtte jeg finne ut av det.

Etter å ha konsultert min venn Google fant jeg at ROS er «et resultat av en sammenslutning mellom Spikkestad Idrettsforening (stiftet 6. februar 1919) og Røyken Idrettsforening (stiftet 16. mars 1932). De to klubbene gikk sammen 20. mars 1963 og tok etter hvert navnet ROS».

Videre fant jeg at «Idrettslagets nye storstue, ROS Arena, ligger i Spikkestad og består av idrettsbaner, turnhall, speilsal, kafé, møterom og 700 tilskuerplasser», og i sommer ble både arena og klubb godkjent for spill i håndballens 1.divisjon så da var alt klart for kamp.

Når det gjelder håndball og herrelaget fant jeg en artikkel i Røyken og Hurum avis datert 04.09.2019 der det stod att de «rykket opp to divisjoner på to år og jakter et nytt opprykk når 2. divisjon i håndball kastes i gang den 22. september». Vi vet alle hvordan både 2019/20 sesongen og 2020/21 sesongen var påvirket av pandemi og nedstenging, så opprykket det ble skrevet om i 2019 ble «først» en realitet etter 2021/22 sesongen.

Fjorårssesongen i 2.divisjon endte altså med 1.plass og opprykk. Utifra tabellen ser det ut som det var jevnt mellom nummer en og nummer to i avdeling 2, ROS og Vålerenga. Begge hadde serien 17-1-4 og 35 poeng. Men ROS slo Vålerenga i begge oppgjørene og dermed var det laget fra Spikkestad  som tok opprykksplassen.

Jeg tok en prat med trener Ole-Jacob Borch – han som også er spilleren som i første kampen i 1.divisjon ble kåret til Banens Beste ROS spiller (det var mot Follo HK).

Spillende trener altså? Hvordan går det?

-He,he, ja det stemmer det. Jeg er både spiller og trener, men for tiden mest trener da jeg fikk en smell i hodet i kampen mot OSI og det er litt uvisst når jeg er tilbake.

-I kampsituasjoner går det fint, men det er klart, det er både plusser og minuser ved å ha kombirollen trener og spiller. På pluss siden er det at jeg er jo litt eldre enn de andre og har noe erfaring å dra på. Minuset er at det blir mindre tid til individuell oppfølging.

-Men både teamet og jeg har litt den innstillingen om at «veien blir til mens vi går»

Jeg ser at du har en fortid i blant annet Drammen? Fortell

-Det stemmer det, det ble noen sesonger i Drammen HK. Og der har jeg fått med meg mye godærfaring og læring fra Kristian Kjelling. Jeg har fremdeles en god dialog med Kristian, vi snakkes en del og som sagt, jeg lærer mye av han.

-I tillegg har ROS partneravtale med Drammen HK, slik at våre spillere får trene med Drammen og muligheten er der også for at de få vere med på kamper.

Foto: Ann Danayia Usher

Men vi må tilbake til ROS og spill i 1.divisjon. Det var det jo det vi skulle prate om. Og om jeg ikke tar alt for mye feil så har veien vært relativt kort fra 4.divisjon til 1.divisjon. Etter 2017/18 sesongen ble det opprykk til 3.divisjon, med påfølgende opprykk ti 2.divisjon etter 2018/19 sesongen. Første sesongen i 2.divisjon (2019/20) endte på en femte plass, den andre sesongen ble vel aldri spilt (det var korona-sesongen). Så kom 2021/22 med opprykk til 1.divisjon.

Hvor stor del av denne reisen har du vært med på?

Jeg har vært med hele veien fra 4.divisjon.

Hvor, eller hvordan,  startet det hele ? Reisen til (så langt?) 1.divisjon altså, har det vært en bevist satsing fra ROS sin side, eller er det bare blitt slik?

-Det har nok vært en bevist satsing fra klubben sin side. Eller for å være mer nøyaktig, vi var en gjeng som møttes på gruppe rommet i hallen for omtrent seks år siden. Vi ville ha et lag opp i 1.divisjon. Vi såg jo det at det var en lang vei å gå for ROS-gutta som ville opp og fram med håndballen. Ja, vi har Drammen HK og tidligere St.Hallvard som også har vært oppe i eliteserien. Men skulle gutta våre komme videre, og ha noe å strekke seg etter så måtte vi få ROS opp i 1.divisjon.

-Og med hardt og målrettet arbeide så har vi nå greid det.

Jeg mener å ha fått med meg at fjorårssesongen var uten tap på hjemmebane. Årets sesong har ikke startet like bra – er det nivåforskjellen som slår inn eller er det «ny-begynner nerver» som har tatt dere?

-Nja, vi tapte en kamp på hjemmebane i fjor, det var mot Nøtterøy 2. Det var første kamp etter en hel sesong uten håndballspilling (korona-stopp) og med flere spillere syke med nettopp korona. Men det tok seg opp utover i sesongen.

-Laget vi rykket opp med hadde en gjennomsnittsalder på 19 ½ år. Etter opprykk, spillere som har sluttet/lagt opp og nye som har kommet til har vi nå en snitt alder på 19 år. Jeg tror ikke det er så mange lag som er yngre enn oss. Så det sier seg selv at vi må få spilt på oss erfaring før vi begynner å se etter resultater

-Kampen mot Follo ble en tøff kamp, men det skal på en måte vere forskjell på et etablert topplag i 1.divisjon og oss som nyopprykket. Jeg synes vi har tatt steg i riktig retning kamp for kamp  til nå. Og i kampen mot Charlottenlund sist søndag ledet vi store deler av kampen, før rutinen til Charlottenlund «tok oss» mot slutten av andre omgang.

-Økonomi og budsjett er heller ikke i øverste sjiktet, men vi har det vi har å forholde oss til også der.

Spillerstallen i år kontra i fjor? Har dere måtte begynne på nytt eller er det mye de samme spillerne som før sommeren?

-Noen fra opprykkslaget la opp og noen gikk videre så noen utskiftinger har vi hatt.

-Men vi har fått inn syv nye unge lokale talenter. Av de har en fire fem stykker spilt for  Fold i 1.divisjon. Men også dette er unge gutter uten den helt store erfaringen på de øverste nivåene. Men det kommer.

-Må bare nett nevne at i kampen mot Charlottenlund hadde vi unggutten August Lind Oma i startsekseren. Midtback født i 2006, og med flere kamper for LM06 på CV-en. Han er en spiller for fremtiden.

Dere venter fremdeles på den første seieren. Etter å ha vunnet «nesten det som var» i fjor, er det vanskelig å motivere guttene til innsats når det nå har buttet litt imot i starten av 1.divisjon?

-Nei, faktisk ikke. Dette er unge, talentfulle, ambisiøse og selvdrevne spillere. De tar 1.divissjon som en skikkelig utfordring.

– Det jobber på uke etter uke, med det målet å ta poeng i neste kamp – det er egentlig det som er motivasjonen. Det å stadig kunne bli bedre og begynne å plukke poeng.

-Vi ser jo at det andre ny-opprykkede lagene (Fyllingen, Nordstrand og Melhus) har begynt å plukke poeng, vår tur kommer den og. Bare vent å se.

Til slutt; har dere en uttalt ambisjon for inneværende sesong?

Ja. Svaret kom fort og kontant.

-Målet er å holde oss i 1.divisjon. Starten har ikke vært den aller beste, og selv om det har blitt noen smeller til nå, så er målet er å prestere bedre og bedre utover i sesongen. Og spillerne har fått individuelle utviklingsmål å jobbe mot. Så i alle fall etter jul bør vi begynne å ta poeng, kanskje helst litt før.

Takk for praten, Ole-Jacob og lykke til videre i sesongen!