Henriette Henriksen Løge rår over en av 1. divisjons mest talentfulle spillegrupper

Etter nedrykket fra 1. divisjon for to sesonger siden valgte mange av spillerne å forlate Ålgård til fordel for klubber i REMA 1000-ligaen og 1. divisjon.  Henriette Henriksen Løge ble ansatt som ny trener.  Hun måtte starte på scratch og rådde over et ungt mannskap ispedd noen spillere med rutine.

Nye Ålgård utviklet seg i rekordfart og vant sin 2. divisjonsavdeling og rykket direkte opp til 1. divisjon igjen etter nedrykket året før.  Årets lag er fortsatt ungt med en rekke landslagsaktuelle jenter født i 2004/05.  I tillegg har tidligere Ålgårdjenter med rutine vendt tilbake til klubben og er viktige for et ungdommelig lag hvor flesteparten aldri har spilt i 1. divisjon.  

Henriette Henriksen Løge (53) spilte 38 kamper for kvinnelandslaget og var med på laget som tok sølv i sommer-OL i 1992 i Barcelona med Sven Tore Jacobsen var trener.

– Det er kjempekjekt å ha treneransvar for denne unge spillergruppen, de er up and coming, sprudler Henriette Henriksen Løge.  – Dette med erfaring og det å spille jevne kamper og møte motstand, det skal læres.  Det er ikke noe du kan trene deg til, det skal erfares på banen.  Det er en jobb som må gjøres og det er læring i hver kamp og hver trening.  Heldigvis har vi med noen som har vært med på det før.

Hvordan er du som trener?

– Jeg vil si jeg er grundig, har planer frem i tid og jobber etter målsettinger.  Prøver å komme videre hver dag.  Jeg tror kanskje det er det viktigste. 

Du har mange unge spillere, hva gjør du for å gi de selvtillit nok til å være klar til spill i 1. divisjon?

– Det handler om å trene godt i hverdagen.  Så er det klart at de skal spille kamper, de blir ikke gode av å sitte på benken i 1. divisjon, understreker treneren.  – Det handler om å gi de erfaring.  Og så tror jeg det er viktig å ha god kontakt med spillerne, snakke med dem, kjenne på hva de tenker og grubler på.  Det å sette ord på grublingene og ikke bare la det bli med grubling, men få det ut i eksakte handlinger.  Sånn at det er noe håndfast vi kan jobbe med, det tror jeg er viktig. 

Ålgård gikk på en smell i serieåpningen mot Glassverket, men har i de tre øvrige kampene levert mye god håndball.  Det har gitt 28-27 seier over Utleira og seier 30-27 over Kjelsås.  Mot Junkeren ble det tremålstap.

Hvordan opplevde dere kampen mot Glassverket hvor dere tapte 26-39?

– Det var en wake up call.  Dette er det vi var har snakket om, at hvis en ikke er påskrudd, gjør for enkle skudd, hvis en avslutter for tidlig, så får en det rett imot.  I 2. divisjon kan du klare å hanke det inn, men her er det mål motsatt med en gang.  Så det var en brutal læring. 

– Det er ingen quick fix på det, vi jobber jevnt og trutt med å bedre små ting hele veien.  Det er knalltøft å rykke opp og klare seg i 1. divisjon.  Det er fire lag som rykker ned, det er ikke nok å vinne en kamp eller to, du må vinne ganske mange kamper i løpet av sesongen.  Det er for tøft egentlig, bemerker Henriksen Løge. 

– Vi har hatt seire mot Utleira borte og Kjelsås hjemme.  Det er lag som er nyopprykket som er i samme katergori som oss og jobber med nebb og klør for å tilpasse seg nivået.  Men samtidig var det godt å vinne de kampene.  I siste kampen mot Kjelsås har vi god kontroll og så begynner det å røyne på i andre omgang med tekniske feil og så får vi kontringer imot.  Vi jobber med hvordan vi skal klare å holde ut en hel kamp.  Vi er godt fornøyde med de seirene, for all del.  Men det er stadig ting å jobbe med, for å si det sånn. 


En av nøklene for å beholde plassen er å vinne over de andre nyopprykkede lagene?

– Det må vi i hvert fall klare, men vi må også ta andre poeng i løpet av serien.  Men det ser ut som at alle kan slå alle i årets 1. divisjon.  Jeg tror at det mentale har ekstremt mye å si og utover senhøsten så blir det en nøkkel å være klar til kamp, rett og slett, poengterer hun. 

Av veteranene i laget har Maren Eiken Ravndal, Ingrid Pedersen og Maren Gabrielsen tatt viktig ansvar i sesonginnledningen.  Av 04/05-ungjentene er det foreløpig Pia Grønstad, Sanna Nord-Varhaug Romvig og Oda Fikstvedt som har markert seg mest i scoringsprotokollen. I tillegg har også Vilde Klausen imponert bakerst som målvakt.

– Vi er et jevnt lag, med ungt pågangsmot kombinert med noen som har vært med på dette før.  Jeg vil si at det er en styrke at vi er jevne og at vi ikke er avhengige av en eller to spillere.  Selv om vi slipper inn mange mål, er vi godt organisert bakover.  Det er mer det at vi har tekniske feil fremover som gjør at vi har sluppet inn mange mål, forklarer treneren. 

Hvordan har de yngste spillerne uten erfaring fra spill i 1. divisjon fremstått i serieinnledningen?

– Det er mange av dem som holder Lerøyalder, så det er klart at det er ujevnt.  De har perioder og kamper der det er veldig bra og så er det ujevnt i neste kamp.  Det er noe vi må leve med, sånn er det når du er ung.  Du vil lykkes på enkelte ting og så er det tøffere i neste kamp.  De har klart seg fint, men det er læring definitivt.

Du virker rolig i trenerrollen din og er klar over at det vil bli ujevne prestasjoner?

– Det vet du når du er trener, det er sånn livet er.  Men det er litt det der at det er ikke noen på laget som ikke prøver.  Alle vil, og alle har lyst.  Så når vi feiler vil det ikke hjelpe å skjelle ut spillerne, det gjelder å prøve å finne noe å gripe fatt i som vi kan jobbe videre med opp mot neste kamp.  Det er spesielt viktig når man har så mange unge spillere i laget.  For en kan fort slutte å tro på egne ferdigheter når man møter motgang. 


Onsdag 18. oktober venter neste utfordring for rogalendingene når de tar turen til Sarpsborghallen og møter nyopprykkede Sarpsborg.  De grønnkledde østfoldingene har en seier, en uavgjort og to tap så langt.

– Det blir samme oppskrift som tidligere i høst hvor vi må prøve å være klar til kamp.  Vi vet det blir tøft mot Sarpsborg borte.  De har et godt lag og har fått spillere fra Fredrikstad på utlån.  De er i samme situasjon som oss og kjemper med nebb og klør og så handler det om å stå imot det.  Vi skal prøve å bite i fra oss, men det er klart, de slo Glassverket, som vi fikk grisebank av.  Det er ingen kamper som er lette, det er steintøft hele veien, sier Henriette Henriksen Løge avslutningsvis.