Henriette Espetvedt Eggen:  – Jeg har troen på at vi kan gå seirende ut av kampen mot Molde

I 2022 ble Henriette Espetvedt Eggen og Juniorlandslaget verdensmestere.  Hun scoret tre mål i finalen og så frem til å bidra for Tertnes etter overgangen fra Fyllingen.

Men det ble kun spill i tre kamper sesongen 2022/23 på grunn av en skade i skulderen.  Henriette brukte opptreningsperioden til å bli bedre på alle områder og har i år virkelig vist for håndball-Norge hvilket potensial hun innehar.

– Et par dager før seriestarten forrige sesong, fikk jeg en rift i en sene i den høyre skulderen på trening.  Jeg spilte de to første seriekampene med den skaden, men jeg forstod at det kom ikke til å gå.  Så jeg startet opptrening.  Jeg begynte å trene håndball igjen rundt november/desember 2022, men fikk tilbakefall og da ble det en ny opptreningsperiode.  I juni 2023 følte jeg at jeg var fullt tilbake, forteller Henriette Espetvedt Eggen (21).

Tok det tid å finne tilbake til nivået ditt?

– Ja, det vil jeg si. Særlig i første halvdel av sesongen føler jeg at jeg manglet flyt i spillet. Det lå kanskje ubevisst i bakhodet at jeg var engstelig for å skade skulderen på nytt. Men etter nyttår syns jeg at jeg fant litt mer tilbake til meg selv, jeg fant roen og følte at jeg presterte på et mer jevnt og stabilt godt nivå, sier hun fornøyd.


Henriette fremstår som en spiller som tar ansvar og er ikke redd for å vise seg frem.  Høyden hennes gir henne en god rekkevidde i forsvar og 119 spillemål denne sesongen viser at hun har en X-faktor i skuddet sitt. 

– Den lange skadeperioden ble brukt til å trene godt, og det har gitt resultater i flere deler av spillet. Jeg føler at jeg er blitt litt bedre på alt, om jeg kan si det. Både i forsvar hvor jeg kan stå bedre opp imot sterke spillere, men også i angrep ved at det er mer kraft og presisjon i skuddene mine. Jeg har jo også blitt eldre, og på den måten kanskje også blitt en smartere spiller, oppsummerer hun.

I mars hadde Henriette snitt MEP på 5.5.  I REMA 1000-ligaen var det kun Maja Furu Sæteren og Martine Kårigstad Andersen som hadde høyere snitt.

I seriespillet står hun med 119 spillemål og 85 assist.  Hun ligger på femteplass i REMA 1000-ligaen på listen over antall spillemål.

– Det er moro å score mål og bidra på den måten, men det hadde ikke gått uten mine medspillere som spiller meg opp og legger til rette for det.  Jeg er takknemlig og glad for at jeg har fått den tilliten fra både trenerne og medspillerne at jeg ofte er sist på ballen.  Tallet har ikke så mye å si for meg, men det er artig å kunne bidra med å score mål også.

Tertnes har hatt en større poengfangst etter jul enn hva tilfellet var før VM-pausen.  I høstsesongen ble det to seire, mens så langt i vårsesongen har Bergensklubben seks seire. 

I de tre siste sesongene har Tertnes har blitt nummer 10, 11 og 10. 
I 2018/19 ble de nummer fire.

Foran serieinnspurten ligger Tertnes på 9. plass, ett poeng bak Molde, som ligger på sluttspillplass.  Henriette & co har igjen å møte Molde (18. april) og Storhamar (21. april).

– Vi har mulighet til å nå sluttspillet. Det er vi veldig lystne på å klare. Med to dårligere sesonger bak oss hadde det vært gøy endelig å komme over den streken og opp til sluttspillplassen, bemerker hun.

– I torsdagens oppgjør mot Molde er vi forberedt på at det kommer til å bli en tøff kamp, men jeg håper og har veldig tro på at vi kan gå seirende ut av den kampen. 


Hva må være på plass for at dere skal slå Molde?

– Først og fremst må hele gjengen være på når det gjelder. Vi er alle klar over hva det spilles om, og jeg tror at det vil bidra til et skjerpet fokus hos alle. I tillegg er de kampene vi har prestert best, når alle sammen er giret og tar med seg masse energien inn i kampene.

Hva er dine personlige høydepunkt denne sesongen?

– Det må nok være kampene mot Vipers hvor vi tapte 36-38 og 28-31.  Begge oppgjørene var jevne frem til det var fem minutter igjen.  Etter de kampene kjente jeg at jeg var ordentlig skuffet over at vi hadde tapt mot Vipers.  Det snakker litt for seg selv.  Men det var fordi vi var så nære. 

– Vi fikk vist oss fra vår beste side.  Vi gikk inn i de kampene med lave skuldre og masse energi.  Vi hadde det egentlig bare skikkelig gøy.  Noe som gjorde at vi klarte å matche nivået til Vipers i nesten 2 x 60 minutter.  Det ga meg og laget stor selvtillit og motivasjon videre, smiler hun.

– Og så må jeg også nevne at det var stas å bli tatt ut til mine første samlinger med Rekruttlandslaget i mars og april.  Jeg merket at nivået var høyt og jeg tok med meg mye lærdom fra de samlingene, det var veldig gøy, sier Henriette Espetvedt Eggen avslutningsvis.