Hanne Sagvold (19) – lærlingen som fort ble voksen
Da førstemålvakta i Fredrikstad ble sykemeldt pga hodeskade, måtte lærlingen fort bli voksen. Hanne Sagvold (19) kom fra Byåsen før sesongen og ble signert som 2. målvakt. Da hun ble alene med ansvaret valgte hun å se positivt på utfordringen og leverte strålende spill mellom stengene. Så godt at hun ble kåret til BB 3 ganger denne sesongen.
Foto: Jon Forberg
– Jeg har utviklet meg ganske bra, men på en annen måte enn det jeg så for meg da jeg dro til Fredrikstad, forteller Hanne Sagvold. – Jeg skulle være 2. målvakt og lære av Jenny Sandgren og ta stegene med å trene mer enn det jeg har gjort før. Men i stedet for har jeg fått spille mye. Det har vært utfordrende, men også veldig lærerikt å stå på et så høyt nivå.
– Det var litt skummelt med en gang da Jenny ble skadet, innrømmer hun, – men jeg hadde følelsen av å ha laget i ryggen hele tida. Det var egentlig bare å gjøre i kamp det jeg gjør på trening. Jeg har hatt god dialog med treneren min Eirik Haugdal fra dag en da jeg flyttet hit. Jeg har følt at han har tro på meg.
Utviklet seg mentalt
– Jeg har utviklet meg både fysisk og mentalt, men mest mentalt. Jeg har veldig mye å lære når det gjelder å ha det ansvaret med å være førstemålvakt. Nå vet jeg hvilke steg jeg må ta.
– Vi hører at som målvakt er man best når man er 30 år og har mye erfaring. Det er noe annet å kunne opplevde det på kroppen ved å spille kamper enn bare å høre om det. Jeg skal spille en del kamper før jeg når det nivået jeg vil og må spille de kampene for å bli god også.
Ble kåret til BB mot gamleklubben
– Høydepunktet for meg denne sesongen var å møte Byåsen. Det var første kamp etter jul, mot gamleklubben og jeg fikk stå hele kampen. Det er kampen jeg setter høyest i år.
– Jeg hadde også en fin opplevelse i den siste kampen i våres mot Molde, det var kult å kunne avslutte sesongen på den måten, sier hun.
Fått treningsboost
– Det er den utfordringen jeg har nå som gjør det gøy, det var dette jeg trengte, innrømmer Hanne. – Det har gitt meg en skikkelig treningsboost. Jeg merker det mer på kroppen på en annen måte enn hva jeg har gjort før og jeg vet at om jeg har spilt en dårlig kamp så må jeg komme meg opp igjen til neste kamp. For det er alltid en ny kamp.
– Det har vært veldig annerledes enn hva jeg har opplevd tidligere. Da har jeg spilt i 2. divisjon for Byåsen Bredde og det har ikke hatt så mye å si. Det har vært utfordrende og det har vært dager hvor jeg har vært ekstra sliten.
Foto: Jon Forberg
Positivt med press
– Men det er sånn jeg vil ha det, understreker hun. – Det er positivt at jeg får oppleve dette presset. Jeg spiller ikke håndball bare for å kose meg. Det er det adrenalinet med at ting betyr noe, det har gjort dette enda mer morsomt.
– Jeg har blitt en bedre målvakt, men tenker også at jeg har blitt en bedre makker om vi tenker et par år frem i tid hvor jeg ikke er i den situasjonen som jeg er i nå med full tillit. Hvor jeg danner team med en målvakt som er eldre og har mer erfaring og får spille mer enn meg. Da kan jeg bidra mer i det teamet.
– Det samme gjelder på juniorlandslaget at jeg kan ta med meg mer erfaring inn i et målvaktsteam nå som jeg har spilt på et utfordrende nivå og har fått det til.