håndballNØRD – Noen tanker om VAR

håndballNØRD er laget for deg som er ekstra glad i håndball, og som liker å lese mer enn kamprapporter og forhåndsreportasjer. Kanskje er du også en håndballnerd, og kunne tenke deg å bidra? Se nederst i denne artikkelen for å finne ut hvordan

Dagens håndballNØRD er skrevet av: Bjarne Møller (gjesteskribent og håndballnerd)

Mine tanker om VAR

Når man ser på alle ropene om VAR-bruk, særlig fra svenskene, tror jeg man skal tenke seriøst over selve VAR-stoppets betydning for kampen når man er inne i «crunch time». En ting er at man tar spenningen og spontaniteten bort, men verre er det at disse stoppene eventuelt representerer en Time-Out (TO) som åpenbart kan tjene det ene laget mer enn det andre. Muligheten til å prate sammen, muligheten til å få ned pulsen med 20 slag, muligheten til å foreta et bytte. En TO kan potensielt være like kampavgjørende som en dommerfeil, og laget som «henger på tauene», har åpenbart mest å tjene.

NB: Håndballen bruker VR (Video Replay), som er noe helt annet enn fotballens VAR, og er i sin enkelhet en mulighet for dommerne å se en situasjon på nytt. Her er ingen dommere på bakrommet og foreløpig heller ingen garanti for at kameraene som brukes har bilder av situasjonen.

Når dommer skal sjekke goal/no goal, og det blir «no goal», kan man potensielt ha ranet forsvarende lag for en kontring. Motsatt kan man ha ranet angripende lag for et mål om man ikke sjekker. Jeg kan ikke se at det ene er så mye verre eller bedre enn det andre, og så får man da stopp i spillet, uten at man i det store bildet kommer noe nærmere rettferdighet. Altså bør dommer bare be om VR når de er forholdsvis sikre på «goal» – kanskje så sikre av vi ikke trenger VR?

2 minutter eller rødt kort har minimal betydning mot slutten, og er man så mye i tvil om feil bytte at man trenger VR, er sikkert også den oppnådde fordelen neglisjerbar – dropp det!

Det er lett å stirre seg blind på en enkeltstående feilaktig avgjørelse og ønsket om å rette feilen (skape rettferdighet), men da tar man utgangspunkt i at man står i ettertid og «vet» at det var feil. På det tidspunkt man sjekker, har man ikke den kunnskapen, og det har en kostnad å skaffe seg den. En slik kostnad er at når man sjekker, og står ved opprinnelig avgjørelse, kan man potensielt ha skapt en ny urettferdighet gjennom å stoppe spillet.

Selv i de tilfellene hvor dommerne er i tvil om frikast eller sabotasje i sluttsekundene, er dette vanskelig. For hvis dommerne lander på frikast (etter VR), har man latt laget som begikk forseelsen få organisere seg. Derfor bør dommerne kun be om VR når det er en klar sannsynlighetsovervekt for at avgjørelsen blir sabotasje og 7 m, dvs at sjansene for at laget som fikk forseelsen mot seg skal tjene på VR, er stor.

Hva så med Frankrikes frikast mot Sverige? Før vi hopper på argumentet om at her har allerede klokken stoppet, bør vi starte med å spørre om enhver avgjørelse skal kunne VR-sjekkes eller om det bare er enkelte kategorier av avgjørelser. For i «crunch time» er potensielt hvert eneste (utelatte) pip fra dommerne matchavgjørende. Skal dommerne ta en VR-pause for å sjekke mulig fotfeil på en 7 m som gikk i mål på 59:45? Konsekvensen hvis målet godkjennes er at laget som overtar ballen med 15 sekunder igjen har fått en TO de ikke skulle hatt. Det har forsvaret også – så kan man lure på hvem som har mest fordel av det.  Om svaret er at nei, vi sjekker ikke, er det vanskelig å se hvorfor vi skal behandle en 7 m (eller et frikast) på 60:00 annerledes.  Da har man plutselig innført en strengere kontroll av fotfeil enn det som gjelder i resten av kampen – og det var neppe meningen.

Og inntil man eventuelt innfører «challenge», noe jeg ikke helt ser hvordan man praktisk skal gjennomføre, er det vanskelig å se at det å «ramme inn» dommers hode i en firkant skal lede til noe annet enn 2 min på benken for protester.

håndballNØRD er artikkelserien der du kan dele dine tanker. Har du en god historie, eller er det noe du mener det bør rettes mer søkelys mot? Du kan både sende inn ønsker om hva det skal skrives om – og du kan sende inn artikler du selv har skrevet. Det gjøres via den blå knappen under.