håndballNØRD – La kampen vare i 2×30 minutter!

Velkommen til håndballNØRD! håndballNØRD er laget for deg som er ekstra glad i håndball, og som liker å lese mer enn kamprapporter og forhåndsreportasjer. Kanskje er du også en håndballnerd, og kunne tenke deg å bidra? Se nederst i denne artikkelen for å finne ut hvordan

Dagens håndballNØRD er skrevet av: Magnus Gulliksen (journalist og håndballNØRD)

Fair Play er fint, men det behøver ikke bli komisk.

Vi har sett det ved en rekke anledninger, og vi har to situasjoner fra OL friskt i minne. Norge spurtet inn en seier noen tiendeler før sirenen gikk mot Ungarn, og Frankrike ledet med to mål, 16 sekunder før tiden var ute, mot Tyskland og tapte på mirakuløst vis til slutt. Håndball er marginenes idrett der sekundene og tiendelene kan være like avgjørende som på friidrettsbanen.

Likevel er vi der at spillerne bruker det første halvminuttet av en kamp på å hilse og klemme på hverandre, og som om ikke det er nok gir spillerne fra seg ballen til motspillerne sånn at de skal få kjenne på den før alvoret begynner. Hvorfor? Alvoret har da allerede begynt?

Det må være fortvilende for trenere, som kanskje får kjeft for at de er for sent ute med en  time-out i sluttsekundene, å se at spillerne sine har kastet bort det det første halvminuttet av kampen på å ikke spille håndball.

Før kampen starter stiller lagene opp midt på banen og blir presentert for publikum. Når presentasjonen er over håndhilser (klemmer forekommer også) spillere og dommere på hverandre, og de ønsker hverandre lykke til (selv om de lykkeønskningene neppe alltid kommer fra hjertet). Når kampen er slutt er det ny oppstilling, og aktørene tar hverandre nok en gang i hånda (klemming forekommer også her) og takker for kampen.

Nydelige tradisjoner og fair play i praksis. Håndballspillere er gode venner før og etter kamp, men fra det sekundet dommeren blåser i fløyta for første gang til sirenen i hallen går etter 60 minutter bør lagene helst være bitre fiender og konkurrenter. Sånn skal det være, og det er en av grunnene til at publikum elsker håndball, enten de befinner seg i hallen eller foran TV-skjermene.

Vi rigger oss til på tribunene i hallen eller foran TV’n for å se idretten vi elsker. En knallhard gladiatorkamp der spillerne sloss, kriger, jubler og fortviler, men likevel hjelpes på beina igjen av nærmeste mann eller kvinne om de skulle havne i problemer på gulvet.

Vi behøver ikke å se på spillere, som nettopp har hilst og klemt på hverandre, hilse og klemme på hverandre en gang til. Det er nesten noe komisk over den Fair Play-gesten.

Og dersom det er en så stor fordel å ha kjent på ballen før man går i angrep for første gang er det noe lagenes kapteiner må ta hensyn til når det kastes mynt, eller kjempes i stein, saks og papir, om hvem som skal starte med ballen.

Tenk den stemningen som skapes med en flying start. En scoring, en redning, en brent sjanse eller en kontroversiell dommeravgjørelse, kanskje før det har gått 10 sekunder, vil skape full fyr i kampen fra første sekund. Publikum vil elske det.

Eller vil publikum foretrekke å se på spillere som nettopp har hilst og klemt på hverandre gjøre det en gang til?

Hvilket lag tør å være først ute med å gå rett i angrep etter avkast, eller starte en kontring når de får ballen av motstanderen?

Det laget blir fort ett av mine favorittlag.

Ønsker vi at en håndballKAMP skal vare i 2×30 minutter? Den debatten må vi tørre å ta!

håndballNØRD er artikkelserien der du kan dele dine tanker. Har du en god historie, eller er det noe du mener det bør rettes mer søkelys mot? Du kan både sende inn ønsker om hva det skal skrives om – og du kan sende inn artikler du selv har skrevet. Det gjøres via den blå knappen under.