Foto: Privat

Gunay og Laila er ansvarlige for kjøkkenet og kiosken til Kolstad – Vi må nok bæres ut herfra

Gunay Kara og Laila Smolan jobber frivillig for REMA 1000-liga-laget Kolstad. De har ansvar for både kjøkkenet og kiosken. På en enkel kampdag kan de være i hallen i rundt 15 timer.  

Det er lite som er bedre enn en god håndballkamp. Men en ting som kan toppet nettopp dette, det er om man har en nytraktet kaffe og en nystekt vaffel i hånda, samtidig som man ser på en bra håndballkamp. Men hvem sørger for at alle i hallen kan kjøpe en kopp med nytraktet kaffe?

Dette er den niende, i en rekke artikler om ryggraden i Norsk håndball

Hos Kolstad er de så heldig å ha både Gunay Kara og Laila Smolan som ansvarlig for kiosk og kjøkken. De trakter kaffe, lager mat, tar varebestillinger, setter på plass varer, men de stresser aldri, ifølge de selv, hvert fall. 

Lang erfaring 

Lailas inngangsbillett var at hun var mor til en i håndballmiljøet og i 2011 ble hun for alvor med som frivillig rundt REMA 1000-liga-laget Kolstad. 

– Siden den gang har det bare blitt mer og mer, forteller hun. 

Gunays vei inn i håndballen var også på grunn av datteren sin. 

– Jeg har en datter som spilte håndball, også ble jeg spurt om å jobbe frivillig på det som den gang het DNB Trondheimscup. Da jeg kom til vakten min skulle jeg bare stå i et telt, men det var ingen ting der. Vi rigget alt på samme dag, og jeg ble utslitt, forteller hun. 

– Da jeg kom hjem tenkte jeg bare en ting: Dit skal jeg aldri mere tilbake, legger hun til. 

Kaffesjefen, Laila

– Jeg blir ofte kalt for kaffesjefen og det er jo egentlig ikke så rart, smiler Laila.

Hun startet nemlig i hallen med å trakte kaffe til alle! I løpet av én kamp hadde hun traktet over 100 liter med kaffe. 

– Og da brukte jeg sånne vanlige, små kaffetraktere. Nå om dagen går det litt fortere. Vi har fått oss en trakter som trakter 5 liter på 7 minutter, så den er jeg fornøyd med, sier kaffesjefen selv. 

Må nok bæres ut fra hallen

Gunay forteller at de fort bruker rundt 15 timer på en kampdag. 

Hvorfor velger dere å bruke så mye tid på å jobbe frivillig? 

– For det første så har jeg jo alltid vært veldig interesser. Jeg har hatt unger som spiller og hatt interessen, sier Gunay. 

– Men det er også veldig sosialt, jeg har blitt kjent med masse folk og ikke minst er det hyggelig å gjøre en god innsats for bydelen, sier Gunay. 

– Det er et et utrolig fint miljø her i Kolstad, sier Laila til.

De to venninnene og kollegaene er begge enig om at det er et utrolig godt miljø i Kolstad, og at de blir tatt godt vare på. 

– Det er mye kjærlig, guttene er utrolig høflige og vi føler oss som en del av laget, sier de. 

Hvor lenge har dere tenkt til å jobbe frivillig for Kolstad?

– Så lenge de har behov for oss og klubben trenger oss, sier Gunay raskt etter at jeg har stilt spørsmålet. 

– Vi trives så godt og blir så godt tatt vare på, så det, legges det til.

– Vi får nok ikke sparken med det første, så vi må nok bæres ut herfra, avslutter de.  

I samarbeid med: