Gammel storhet tilbake på toppnivå.

Vi starter med litt historie, første gang Viking Håndball spilte i eliteserien var i 1988/1989 sesongen. I perioden 1989-2000 ble det 1 seriemesterskap, 4 cupmesterskap og E cup spill.

I 2000 ble Stavanger HB dannet, og overtok SIF og Viking HK sine plasser i Eliteserien fra 2000/01 sesongen. SIF gikk ut av dette samarbeidet i april 2009, og Viking Stavanger Håndballklubb stod igjen fra 2009/10 sesongen, men da i 1.divisjon. I 2010/11 sesongen var Viking Stavanger HK tilbake i eliteserien og spilte i to sesonger på toppnivå før det på nytt ble nedrykk. Etter en gjestevisitt i eliteserien i 2015 har klubben siden den gang befunnet seg i 1. divisjon og i 2017 divisjon helt nede i 2. divisjon.

30 år etter sin første sesong i eliteserien er nå klubben fra Stavanger tilbake på øverste nivå

Hvordan har veien tilbake til toppen vært?

Stavanger storhetstid  gav mange triumfer og store opplevelser for den gang et stort og entusiastisk håndballpublikum. Som hos mange andre suksessrike klubber var optimismen større enn de økonomiske forutsetningene og når Stavanger Håndball ble oppløst var arven en satt igjen med store røde tall, konflikter og bitterhet over alt som gikk galt.
Noen ivrige håndballsjeler valgte å videreføre toppsatsingen  gjennom Viking Stavanger Håndball til tross for den belastende gjelden klubben hadde. Gjeldsbyrden var på det meste på  3 millioner og ved opprykk til eliteserien i 2015/16 sesongen startet klubben med 4 minuspoeng.

Det gikk som det måtte, rett ned igjen i 1. divisjon. Etter dette nedrykket endret klubben strategi og så at gjeldsbyrden måtte bort om det igjen skulle bli topphåndball i Stavanger. Tøffe kutt ble gjort og prisen ble et direkte nedrykk til 2. divisjon og et nytt lag bestående av lokale og unge gutter ble satt sammen under ledelse av Joar Gjerde. Målet var å etablere et nytt topplag på sikt og virkemiddelet var at det skulle trenes som et elitelag selv om vi var i 2. div.

Året etter var vi tilbake i 1. divisjon og havnet midt på tabellen før vi denne sesongen klarte det få hadde trodd få år tidligere, opprykk til Rema 1000 ligaen.

Spillerstallen? Er det her snakk om masse erfaring eller er det mye ungdom?

Vårt hovedmål er å beholde årets spillerstall som består av unge lokale gutter ispedd noen utenbys studenter. Fredrik Haaland, som har blitt nybakt pappa, legger opp og av dagens spillerstall er det bare Ole Andre Lerang og Erik Rafoss som har lang erfaring fra toppserien. Vi rykket opp på et av 1. divisjons laveste budsjett og økonomisk har vi fortsatt en lang vei å gå før vi kan matche de øvrige toppklubbene. Vi har nå lisens i grønn kategori for andre året på rad og vi skal fortsatt drive økonomisk forsvarlig og ikke la oss friste av å tegne kontrakter vi ikke er sikre på at vi kan overholde.

Returen til Rema 1000 ligaen har blitt gjort av en treningsvillig og hardtarbeidende gjeng som har stått på også utenfor banene med drøssevis av dugnadstimer. Vi ønsker at denne gjengen skal få oppleve Rema 1000 ligaen sammen og etter mange år med minimale økonomiske ressurser så er vi svært gode på å få mye ut av lite. Uten disse flotte guttene hadde den reisen ikke vært mulig og vi har stor tro på at samholdet, treningskulturen og viljen disse legger ned på og utenfor banene skal være vår x faktor. Så får tiden vise om hvor vi står når ballen igjen kastes i gang og motstanderne er bedre enn noen gang.

Ideelt sett skulle vi ha forsterket laget og vil selvsagt følge med hva som skjer på spillerfronten utover sommeren. Vi trenger en bredere stall og helst noen med erfaring fra øverste nivå. Med den store usikkerhet rundt Corona og der vi blant annet mister store inntekter for dugnad på oljemessa må vi holde igjen til vi vet at vi har økonomi til å overholde forpliktelsene.  Vi har gode resultater på spillerutvikling og har til tross for trange vilkår fått fram Gøran Johannessen og Alexander Blonz. For spillere som ønsker et godt treningsmiljø i et lag med stor L så er dette rette klubben. Vi vil både følge med og vi håper og at spillere med eliteambisjoner tar kontakt med oss.   

Vi mister også vår hovedtrener når Joar Gjerde tar en pause fra håndballen. Etter å ha blitt far i mars måned har han valgt å ta en pause fra håndballen etter 6 år som trener og mange år som spiller på toppnivå. Dette er uheldig, samtidig en del av kretsløpet i idretten. Spillere og trenere kommer og går, så når avgjørelser er tatt er det bare en medisin, se framover og finne nye løsninger.

Klubben Viking Håndball har god erfaring fra eliteserien fra tidligere, blir denne erfaringen trukket frem (igjen) nå eller begynner dere med «blanke ark og fargestifter til»?

Siden 2015 sesongen når vi var i eliten sist så er med unntak av noen få fantastiske frivillige hele apparatet borte, både av spillere og styret. Sånn sett starter vi med blanke ark. Det betyr ikke at vi er helt blanke, vi har jo forsøkt å forberede klubben på høyere krav også utenfor banen og har fulgt med på hva kreves og hva andre klubber har gjort.

Byen Stavanger har neste sesong ett lag i Rema 1000-ligaen og ett lag i 1.divisjon (Stavanger), er dette utelukkende en fordel eller blir det kamp om både spillere, publikum og samarbeidspartnere?  

Det er for mange jevne klubber i Stavanger på guttesida og kampen om spillere, sponsorer og media gjør at vi ikke klarer å få fram et entydig produkt. Du nevner Viking og SIF, men legg til at du har Sandnes et par mil lenger sør og et Nærbølag på Jæren samt Sola og Ålgård på damesida. Vi har  populære Oilers og Viking Fotball. Da skjønner du fort hvorfor det er krevende økonomisk.
Skal du lykkes med flere lag i Stavanger / Sandnes er du avhengig av et flaggskip, det er det lenge til vi har med de rammen som Viking, SIF og Sandnes driver

Etterdønningene av Stavanger Håndballtida lever fortsatt og det er ennå sterke krefter som synes det er bedre at ingen lykkes enn at det skal bli topphåndball i byen. Vi som er engasjert i klubben nå har ingen forhold til «gamle dager» og hadde håpet at tida snart var moden for å samle ressursene for å få Stavanger tilbake på håndballkartet. Samarbeidet mellom klubbene er bedre enn noen gang og i inneværende sesong hadde for eksempel Viking og SIF et felles Lerøylag, men vi skulle helst sett at vi hadde fått samlet de små ressursene som er i en felles satsing.

De donerer 10 000,- av botkassa til klubben.  Er det rart vi er stolte av disse guttene?

Svein Axel Johannesen

Det er fremdeles usikkert når, og hvordan, neste sesong starter opp – hvordan forbereder Viking Håndball seg på oppstartet av Rema 1000-ligaen?

Vi har brukt mye tid på økonomi, prognoser og satte i gang tiltak tidlig for å sikre forsvarlig drift. Vi var tidlig ute og meldte fra om de krevende økonomiske utfordringene vi stod overfor, og vi ser at flere av tiltakene vi satte i gang gir effekt. Vi er smått i gang med trening igjen innenfor de restriksjoner som nå foreligger og håper å få landet spillerkontrakter i den nærmeste tida.
Det er bare å berømme spillergruppa for måten de har stått opp for klubben i denne vanskelige tida. Når du må gå til det tunge skritt å permittere spillere og flere får redusert/mister det lille honoraret de hadde og responsen du får tilbake er at de donerer 10 000,- av botkassa til klubben.  Er det rart vi er stolte av disse guttene?

Til slutt: om dere ser inn i glasskulen; hvor ser dere for dere Viking Håndball etter endt 2020/21 sesong?

Vi gleder oss til spill i Rema 1000 ligaen. Dette har vi drømt om siden vi var i 2. divisjon for 3 år siden og nå skal vi få kjenne på det øverste nivået. Erfaringene viser at nyopprykkede lag som oftest er blant de som må kjempe for å overleve og med vår inngang og corona konsekvenser hengende over oss er vel kampen om en kvalifiseringsplass som er der vi kan sikte oss inn. Så satser vi på sesongen kan gi oss læring i hva som kreves både på og utenfor banen slik at vi bygger klubb steg for steg.