Frida Brandbu:  – Det at vi er på en tredjeplass nå synes jeg er fullt fortjent!

Fredrikstad Ballklubb har funnet høstformen og er uten poengtap i de seks siste kampene i REMA 1000-ligaen.  Det har ført laget opp på bronseplass.

21-årige Frida Brandbu Andersen har et stort ansvar i årets unge utgave av FBK og synes det er like morsomt å være den som står for den nest siste pasningen som å være målscorer. 

Sist sommer ble Frida toppscorer i finalen da LK02 ble verdensmestere. Og hun følte seg klar for å ta mer ansvar også for Fredrikstad.

Har du fått den sentrale plassen i laget som du ønsker deg?

– Jeg føler egentlig det.  I Fredrikstad har jeg fått en mer sentral rolle nå som Benedicte Frøland Nesdal har gitt seg.  Jeg får lov til å styre mye av spillet på midtbacken.  Jeg er fornøyd med det og trives veldig i den rollen.  Jeg synes jeg har en annen sesong nå enn jeg hadde i fjor, med tanke på ansvar og rolle, forteller hun.


Frida spiller sin tredje sesong på A-laget med kontrakt, men spilte også i REMA 1000-ligaen året før da hun tilhørte rekruttstallen.

Hvordan ønsker du å bidra med for laget?

– Jeg prøver å bidra både av og på banen.  Bidra med det jeg kan på banen med å sette opp spill som passer spillertypene jeg står med, at jeg setter opp lagvenninnene mine i gode situasjoner. 

– Jeg ønsker å trekke på meg spillere, skyte i steget og stå bra bakover i forsvar.  I tillegg kommer det sosiale. Jeg kommer med godt humør og vil bidra til en positiv spillergruppe, Det sosiale i laget er veldig bra, særlig nå om dagen, smiler hun, det er det morsomt å være en del av. 

Frida glemmer ikke seg selv i rollen som playmaker og finner ofte luker for egne avslutninger.  Hun er på andreplass på toppscorerlista til Fredrikstad og kun Julie Hulleberg har scoret flere ganger i høst.

– Jeg har alltid lyst til å bidra der jeg kan, men i enkelte kamper passer det bedre å spille ballen litt ekstra enn at jeg selv skyter på mål.  Jeg prøver å tenke på meg selv, men er også glad i å spille opp mine lagvenninner også, forteller hun.  

Fredrikstad har etter tap mot Molde og Storhamar i andre og tredje serierunde gått av banen med armene hevet over hodet i de neste seks kampene og har klatret på tabellen i hele høst.  Nå ligger Østfoldklubben på tredjeplass i REMA 1000-ligaen med sju seire og to tap. 

Hva er det som gjør at dere blomstrer sånn denne høsten?

– Det er et veldig godt spørsmål.  Vi står med et ganske likt lag som i fjor hvor alle er blitt et år eldre.  Samarbeidet har blitt litt bedre, vi er mer samspilte, dynamikken i gruppa er god.  Vi har det veldig bra sosialt og har det morsomt på treninger.  Vi kommuniserer bedre nå, både under trening og kamp sammenliknet med i fjor.  Det er nok den viktigste grunnen som har gjort at vi har vunnet de kampene her.  At vi er blitt bedre på å snakke sammen og blir enige om ting, forklarer playmakeren. 

Det er vel tegn på trygghet i gruppa når dere tør å snakke til hverandre på den måten?

– Det er det, absolutt, sprudler hun.  – Jeg føler at hele gruppa er trygge på hverandre og folk er trygge på plassen de har i laget.

Hvor stolt er du av det dere viser om dagen?

– Det er kjempegøy å være med på.  Det viser at det er noe som bor i oss som vi har visst om, men som vi ikke helt har fått ut.  Det at vi er på en tredjeplass nå synes jeg er fullt fortjent, vi har virkelig kriget på i de kampene vi har spilt i høst. 

I NM-kamp forrige onsdag ble det et stygt timålstap mot Larvik på hjemmebane.  Bare fire dager senere så man et helt nytt FBK-lag på banen som tok initiativet fra start og ledet 10-4 etter 13 minutter.  Ved pause var ledelsen 20-11.  Frida Brandbu scoret 11 ganger i kampen og hun og lagvenninnene kunne reise hjem med en flott 38-32 seier i bagasjen. 

– Vi var altfor dårlig mot Larvik i NM-kampen på onsdag.  De spilte et godt 7 mot 6 angrepsspill som vi ikke klarte å løse.  Alle så kampen på torsdag og så møttes vi på fredag og snakket om det for å finne en løsning på det.  Vi hadde to gode treninger fredag og lørdag hvor vi fikk gått igjennom hvordan vi skulle opptre slik at alle ble trygge på hva de skulle gjøre i deres situasjoner.

– Vi gikk inn med tro på seier, vi hadde innsats og alle var innstilt på å krige til siste slutt.  Det var moro at vi satt det helt fra start, smiler Frida.  


Hva lyktes dere med i angrepsspillet?

– Det meste lyktes egentlig.  Jeg følte vi fikk en god sving på de med krysningsspill, da ble de litt i ubalanse og vi fikk skutt en del fra bakken.  Både Karoline Syversen og jeg fikk satt noen stegskudd.  Jeg følte egentlig det meste fungerte bare vi slapp ballen.  Vi hadde scoringer fra overalt på banen, men det var mer en back-kamp enn en kant-kamp.  Men når ting går inn fra backene tror jeg at kantspillerne tilgir at det ikke ble så mange utspill i denne kampen. 

Dere tok tidlig taket i kampen, hvordan var det å forsvare ledelsen helt til kampslutt?

– Det er det som er skummelt med å lede mye tidlig, man slapper litt mer av og tar det kanskje mer lett.  Vi var bestemte i pausen på at Larvik er et veldig godt lag som ofte tar igjen motstanderen når de ligger under.  Vi prøvde å nullstille og skulle ikke tenke på at vi ledet så mye. Men selvfølgelig, man klarer ikke å legge det helt vekk, bemerker hun. 

– Vi slapp kanskje litt opp i forsvarsspillet etter hvert, vi ble litt utålmodige og ville opp og kontre.  Man jukser i forsvar og da ble vi straffet mot et bra Larviklag.  Men alt i alt gjorde vi en veldig god kamp, oppsummerer 21-åringen. 


Nå er dere helt der opp, hvor kan dette ende?

– Ja, si det! humrer hun. –  Det hadde vært kjempegøy med medalje, det hadde det.  Jeg tror vi har overrasket noen denne sesongen, det er moro det.  Vi får se hvor veien bringer videre, jeg har ikke fasiten på det.  Håper på det beste! sier Frida Brandbu Andersen avslutningsvis.