Frank Robert har jobbet frivillig for håndballen i nesten 20 år: – Min jobb er å legge forholdene til rette
Frank Robert Aksnes er en av mange som jobber frivillig for REMA 1000-liga lag rundt om i Norge. Hans oppgave er å sørge for at alt rundt kampene går slik det skal. Han arrangerer kamper og cuper for flere lag og har en genuin kjærlighet til sporten. I år er hans oppgave å legge forholdene til rette for Kristiansand.
Når du kommer inn i en håndballhall og skal se på en kamp kryr det av folk som jobber dugnad. Kanskje sitter det noen i billettluka, kiosken, ved vaffeljernet. Men har du tenkt over alt som skal fikses før du kommer inn i hallen?
Dommere skal informeres, tribuner skal rigges, bortelaget skal tas imot, dommere skal tas imot og mye, mye mer. Dette er nemlig en av spesialitetene til Frank Robert. Han er kampansvarlig for Kristiansand.
Dette er den fjerde, i en rekke artikler om ryggraden i Norsk håndball.
Veien inn i håndballen
Frank Robert er nå 58 år gammel, men har selv spilt håndball. For litt over 20 år siden hadde han vært ute på sjøen i 20 år. Da han kom hjem, spilte barna hans håndball og han begynte selvsagt å engasjere seg.
Han satt da i styret til KIF, men ble fort dratt over til å arrangere både kamper og cuper.
35 000 skritt på én dag
Frank Robert har holdt seg innen kamp og cup arrangering. – Det jeg gjør når det er kamper er å prøve å sy sammen folk vi har til rådighet, smiler han.
– Jeg sender mye mailer før kampene og når selve kampdagen er kommet er det enda mer som skal på plass.
En av de viktigste oppgavene hans på kampdager er nemlig å styre alle andre som jobber dugnad.
– Og om ikke alt er på plass eller går som det skal, ja, da er det jeg som må løpe, humrer han.
– De første kampene tikket jeg inn i overkant av 35 000 skritt på klokka, legger han til.
Mange timer i uken
Hvor mye tid bruker du på håndball?
– Spør du meg eller kona mi? Om du spør henne tror jeg du får «for mye» som svar, ler han.
Nei, jeg spør vel deg, smiler jeg tilbake.
– Ja, det varierer nok en del. På kampdager er det nok rundt ti timer, men da har jeg jo også jobbet en del på forhånd.
– Hun er heldig om jeg kommer hjem til middag, legger han til, og henviser til kona si.
Opp- og nedturer
Selv om Frank Robert ikke får noe penger for timene han legger ned, får han betalt i en helt annen valuta. Han får nemlig betalt i opplevelser og gode minner.
– For det første er det veldig sosialt, og jeg trives veldig godt med dette. Men i tillegg får jeg mye morsomme opplevelser, sier han.
Men han påpeker at det ikke bare er morsomme og hyggelige opplevelser han får med seg i bagasjen.
– Det er selvsagt både positive og negative opplevelser, men det er mye sosialt samvær og jeg syntes det er veldig gøy. Det er det viktigste, sier han.
– Så lenge jeg syntes det er moro, så fortsetter jeg med jobben jeg gjør. Og det tror jeg det kommer til å være lenge. De blir nok ikke kvitt meg de første årene, smiler han igjen.
Må prestere både på og utenfor banen
I fjor havnet Kristiansand på nedre halvdel av tabellen, og gjorde det uhyre spennende på slutten. Men de holdt seg i REMA 1000-ligaen og er klare for en ny sesong.
Hvordan skal du hjelpe Kristiansand i REMA 1000-ligaen i år?
– Min jobb blir å legge forholdene til rette, konstaterer han.
Videre oppfordrer han alle til å komme i hallen og se på kamper.
– Vår jobb er å gjøre hjemmebane til en hjemmebane og så får de som er på parketten gjøre sin del av jobben, og vinne kamper, avslutter han.