-Det er bedre at laget fungerer enn at jeg alltid får det som jeg vil

Å få lov til å snakke om alt annet enn håndball med Kolstad og landslagets forsvarsbauta, Vetle Eck Aga, var både hyggelig og lærerikt. Dessuten føler jeg meg nå sikker på hva han kan livnære seg av etter at håndballkarrieren er over.

Torsdag morgen var jeg på vei i bilen fra Siggerud til Tønsberg for å nå et møte klokka 11:00. Jeg hadde gjort avtale med Vetle om at vi skulle snakkes klokka 9:30. Planen var å ringe Vetle fra bilen etter å ha kjørt av Bastøferja, og alt av timet og tilrettelagt, omtrent på minuttet. Men jeg hadde ikke beregnet at værforholdene i Oslofjorden gjorde at ferja skulle slite med å få lagt til. Jeg sendte Vetle en SMS og ga beskjed om at jeg ble forsinka, for det ville bli vrient å prate ordentlig med han fra et bråkete bildekk. Et kvarter etter skjema var jeg på land, bilen var trygt plassert på en rolig plass og notatblokka hvilte perfekt mot rattet. Jeg tenkte å åpne samtalen med en billedlig og dramatisk beskrivelse av det helt for jævlige været vi var utsatt for. Så kom jeg på at fyren er fra Bodø og at mine værskildringer neppe ville imponere nevneverdig. Det endte opp med at jeg forsiktig beklaget at jeg var 15 minutter for sent ut.

I likhet med de fleste andre jeg har møtt i forbindelse med denne JEG ER-serien var Vetle ett fullstendig nytt bekjentskap for meg. Vi har aldri snakket sammen eller møttes før, og et lite googlesøk ga meg ikke noe særlig mere info enn at han er 29 år, fra Bodø og håndballspiller i storsatsende, Kolstad. Jeg hadde fått frem mer info om jeg hadde brukt litt mere tid på internettt, men det gadd jeg ikke bruke tid på. Åpningsspørsmålet mitt var uansett skrevet ned øverst på notatblokka.

-Styrken min er at jeg åpen og empatisk

-Hvem er du, Vetle Eck Aga?

-Ja hvem er egentlig jeg? Jeg er en håndballspiller i Kolstad. Som type er jeg nok en som bryr meg om de rundt meg. Jeg har et ekte ønske om at jeg selv, og alle rundt meg, skal være den beste versjonen av seg selv, og dersom jeg kan være med å påvirke til det føler jeg at jeg har gjort noe riktig, sier Vetle.

Før han skynder seg og legger til det som, i løpet av samtalen, likevel skulle bli veldig klart for meg.

-Styrken min er at jeg er åpen og empatisk, og det er egenskaper jeg håper å kunne bruke på den best den best mulige måten, både for meg selv og andre.

Fotball, håndball og skole

Før vi går videre og blir kjent med dagens Vetle må vi tilbake til barneårene.

-Jeg er født i Bodø og kommer fra en idrettsinteressert familie. Jeg er enebarn og oppvokst med Mamma (Anne Eck Hansen), som var håndballspiller på amatørnivå, og pappa (Tor-Arne Aga) som var keeper i Bodø Glimt, forteller Vetle.

En lytt yngre Vetle hjemme i Bodø. Foto: Privat

Pappa Tor-Arne spilte et par sesonger i Start også. Han ble etterhvert keepertrener i Bodø Glimt, og han var i en periode daglig leder i Bodø Håndballklubb. Vetle overdrev nok ikke da han fortalt at han kom fra en idrettsinteressert familien.

-Det ble både håndball og fotball på meg fra jeg var seks, sju år gammel. Fotball spilte jeg i Glimt og håndball for Bodø HK, sier Vetle.

Om idretten var meg på å gjøre Vetle til et konkurransemenneske vet jeg ikke, men det er ganske sannsynlig. Men han var tidlig ivrig, og den iveren smittet over på det han holdt på med også.

-Jeg har alltid vært en skoleinteressert person og har lagt ned mye innsats for å gjøre det bra. Det ble på en måte en konkurranse det også, mellom noen av kompisene. Vi ville prestere på skolen, og skolen har alltid vært viktig for meg, sier Vetle med overbevisende røst.

Det med skole og utdanning skal vi komme litt tilbake på, for det endte ikke med barne-, ungdom- og videregående skole i Bodø. Men først må vi litt tilbake til barneårene i Bodø.

-Jeg har alltid vært veldig musikkinteressert også og har spilt mye gitar. Det har vært en fin hobby i alle år. Jeg har alltid hatt mye å finne på, og jeg har alltid vært glad i å være sosial med kompisene mine. Var det håndball eller fotball på tv så var vi gjerne samla i lag en hel gjeng.

37 sekunder hjem og mål på veggen i kjelleren

Jeg var i sin tid i militæret i Bodø, og selv om det er lenge siden innbiller jeg meg at jeg fortsatt skulle kunne klare å ta meg sånn noenlunde fram i byen. Det er ganske sikkert helt feil, men jeg lot ihvertfall som jeg var lommekjent da jeg spurte Vetle om hvor i byen han kom fra.

-Jeg kommer fra Vestbyen, og for å gi en god beskrivelse av hvor det er så kan jeg si at jeg har en personlig rekord i å løpe fra flyplassen og hjem på 37 sekunder, glise Vetle.

-37 sekunder?

-Ja det er sant, jeg tenkte jeg skulle sjekke en gang hvor lang tid det tok, og jeg brukte 37 sekunder når jeg sprang som bare f…. Bodø er en snill by, og jeg mener å ha hørt en eller annen gang at Bodø er den byen i verden som har kortest avstand mellom fly, tog og båt. Det kan selvfølgelig hende det bare er en myte, men avstandene er uansett korte.

37 sekunder fra flyplassen var altså hjemmet til Vetle, men hjemmet var mer enn ett tradisjonelt hjem. Kanskje var det også en viktig treningsarena for en ivrig håndball- og fotballspillende Vetle.

-Vi hadde en stor kjellerstue der vi hadde malt et mål malt på veggen og skumgummimatte liggende på gulvet. Der var det mye skuddtrening, både i håndball og fotball, smiler Vetle, før han mimrer tilbake til en typisk fredagskveld hjemme i Bodø.

-Da var det klassisk fredagstaco med familien, og gjerne noen kompiser, før vi satt oss ned og så på idol klokka 20:00. Da det var ferdig tok vi med oss et videokamera ned i kjelleren og lagde håndball- og fotballfilmer. Vi imiterte kamper mellom Real Madrid og Barcelona, eller THW Kiel og Flensburg, og kommenterte og lot som om vi var stjernespillere. Det ligger mye lærdom i å imitere idolene dine vet du. Vi holdt på med denne spillingen ganske lenge, men når noen av oss begynte å nærme oss 1,80 høyde begynte det å bli litt farlig. Takhøyden i kjelleren var ikke så høy, ler Vetle.

Mamma, Anne Eck Hansen. Foto: Privat

Gull i Norway Cup

Det ble til slutt håndball på Vetle, og det er vi naturligvis veldig glad for. Men har Norge gått glipp av en god fotballspiller, kunne Vetle vært en del av det Bodø Glimt-eventyret vi nå er vitne til?

-Hehe, det var det da. Noen ville vel kanskje svart ja om de fikk det spørsmålet. Pappa mener vel fortsatt at jeg kunne blitt en topp keeper om jeg satsa skikkelig på det.

-Så du gikk med en drøm om å bli Glimt-keeper, som din far?

-Nei, jeg satsa aldri 100 % som keeper, men det burde jeg kanskje gjort. Jeg var mest midtbanespiller og midtstopper, men keeperpotensialet var nok størst. Jeg var kaptein og midtstopper på det Glimt G16-laget som vant Norway Cup i 2009. Nå er kanskje ikke Norway Cup den sportslig tøffeste cupen i verden, men det var likevel et stort høydepunkt, forteller Vetle litt stolt.

Tidlig i samtalen med Vetle kom det frem at jeg er Vålerenga-supporter, og for en med Glimt-bakgrunn, som Vetle, ville det vært enkelt å hovere litt. Men han er ikke sånn, det ville kanskje jeg vært, i stede kom han med noen nærmest trøstende ord.

-Om Norway Cup seieren var et gedigent høydepunkt så opplevde jeg et av de kjipeste nederlagene noensinne litt senere den sesongen. Da tapte vi 5-0 for Vålerenga i semifinalen i NM.

Takk skal du ha Vetle, takk skal du ha.

Pappa, Tor-Arna Aga. Foto: Privat

Bodø – Gøteborg – Trondheim

Vetle spilte fotball for Glimt i større eller mindre grad frem til han var 18-19 år, men håndballen ble etterhvert idretten han bestemte seg for å satse på.

-Jeg måtte på et tidspunkt ta et valg på hva jeg skulle gjøre, for det ville blir for vanskelig å kombinere de to idrettene på det nivået, sier Vetle selv om saken.

I dag lever Vetle av å spille håndball, og lever et liv veldig mange små og store håndballgutter og -jenter går rundt og drømmer om. Men var det hans drøm, den gangen han ble tatt opp i A-stallen til Bodø HK, som 16-17 åring?

-Det vet jeg ikke helt. Jeg synes det var veldig gøy, men tok det litt dag for dag, trening for trening og kamp for kamp. Til og begynne med spilte jeg naturligvis ikke så mye, men var en del av en form for rotasjon. Jeg fikk mine sjanser, og akkurat det føler jeg at jeg har vært ganske god på, jeg har tatt sjansene når jeg har fått dem, forteller Vetle.

Tidligere i år kunne vi lese at Vetle fikk hjerteproblemer. Enkelte var sågar redde for at håndballkarrieren var i fare. Vetle måtte til grundige undersøkelser, og heldigvis kunne han, etter noen rolige uke på sofaen, vende tilbake til håndballparketten. Hjerteproblemer opplevde han også i ungdommen, men det var noe han, ifølge seg selv, vokste på.

-Jeg var ute i åtte, ni måneder med noe som heter hjerteposebetennelse, og har i tillegg hatt en del andre skader. I de periodene stiller man seg seg selvfølgelig spørsmålet om man gidder dette her. Det er hjertet liksom. Men det gjelder å utnytte situasjonen så godt som mulig. Da jeg ble friskmeldt tenkte jeg «faen heller, idretten gir meg så mange gode muligheter, opplevelser og venner. Det er nå disse er her, og den sjansen må jeg ta». Det er opplevelsene som utvikler oss som mennesker, og vi må pushe grenser.

Før 2017 sesongen valgte Vetle å forlate Bodø til fordel for Gøteborg og toppklubben Sävehof. Men helt gitt var det ikke at det skulle bli «svenske» av Bodø-gutten. Også andre klubber var ute etter signaturen til Vetle.

-Ja, Elverum ville ha meg den gangen, og det var litt snakk med dem. Men jeg synes det ville være vanskelig å ikke være lojal mot Bodø HK, om jeg gikk til en annen klubb i Norge ville det føltes litt illojalt mot moderklubben på en måte. Derfor valgte jeg Sävehof, og det angrer jeg ikke på i det hele tatt, forklarer Vetle.

-Bodø er i dag i 2. divisjon. Ville du følt det illojalt å gå til Kolstad om Bodø fortsatt hadde vært en toppklubb i Norge?

-Ja kanskje litt. Men om jeg hadde vært i Bodø helt fram til nå, selv om klubben hadde vært en toppklubb, så er jeg usikker på om jeg hadde spilt. Jeg har hele tiden et ønske om å utvikle meg, og jeg tror kanskje jeg ville slitt litt med motivasjonen om jeg hadde vært på samme plassen hele tiden. Så lenge et valg føles rett på det menneskelige planet, og jeg vet jeg kan bidra til egen og andres utvikling vil jeg alltid kunne stå for de valgene jeg tar, sier Vetle.

To bachelorgrader

Vetle gikk vanlig studiespesialisering på Bodø videregående skole, dog noe tilpasset håndballsatsingen hans.

-Jeg gikk ikke idrettslinje med håndball, men en del av de vanlige gymtimene ble bytta ut med håndballtrening. Det kan fort bli for mye håndball og trening i hverdagen, og jeg er glad jeg tok vanlig studiespesialisering med fokus på samfunnsfagene, forklarer Vetle.

Og når videregående var ferdig gikk turen direkte til videre studier.

-Det kan bli tung å komme i gang igjen om man tar en pause, så jeg begynte å studere ved Nord Universitet i Bodø og fikk en bachelor i organisasjon og ledelse.

Og når Vetle først var ferdig med den første bacheloren gikk han likegodt i gang med den neste.

-Ja jeg begynte på det som heter Oslo Nye Høgskole, og tok en bachelor i et fag som heter Anvendt psykologi. De første to semestrene tok jeg da jeg var i Bodø, og så fullførte jeg utdannelsen etter at jeg flyttet til Göteborg. Riktignok tok jeg det på litt halv fart, men jeg ble ferdig til slutt, forteller Vetle.

-OK, du er 29 år og har to bachelorgrader i bagasjen. Har du begynt å tenke på hva du skal gjøre etter håndballen?

-Ja jeg har selvfølgelig tenkt litt på det. Nå har jeg skrevet en treårsavtale med Kolstad og ser ihvertfall for meg å holde på så lenge. Jeg har hele tiden sagt at det er noen premisser som må være på plass for at jeg fortsatt skal spille håndball. Det en er at den dagen det ikke er gøy mer går det mot slutten. Det vil alltid være dager som er tunge og lite morsomme, men om det over tid føles sånn er jeg på vei til å bli ferdig. Det andre er kroppen. Jeg vil avslutte før kroppen er ferdig. Jeg ønsker å leve et godt liv etter håndballen også, og er ikke interessert i å presse ut en sesong eller to ekstra dersom kroppen egentlig sier at nok er nok. Det betyr at det kan gå noen år før jeg må ta noen helt nye valg, men det er klart jeg allerede når har lagt noen planer, sier Vetle, før han fortsetter.

-Jeg har ingen utdannelse som har gitt meg en tittel. Men jeg har lyst til å jobbe med mennesker, det er ganske opplagt. Noen tallknuser som kan sitte på et kontor å dag ut og dag inn er jeg helt klart ikke. Jeg vil gjerne jobbe med å utvikle mennesker, enkeltindivid eller grupper. Jeg ser for meg å kunne jobbe med lederutvikling. Hvordan kan vi sammen bidra til at vi får det best ut av hverandre? Det er sånne spørsmål og utfordringer jeg ser for meg å kunne jobbe med en gang i fremtiden.

-Betyr det jobb innen idrett?

-Jeg har ikke noe spesielt ønske om å jobbe innen idrett, men det kan hende at det blir det også. Jeg ser ikke for meg noen rolle om trener for eksempel, men å jobbe med prestasjonsgrupper kan fort trekke deg mot idretten, og jeg vil selvfølgelig alltid kunne ta med meg de erfaringene idretten har gitt meg inn i yrket. Vi håndballspillere har faktisk et veldig godt rykte i næringslivet.

-Ser du for deg ytterligere utdannelse, parallelt med håndballen?

-Kanskje. Jeg er litt inn på å ta en master i en av de fagene jeg har en bachelor, for å spisse meg ytterligere inn mot arbeidslivet og ikke minst for å utvikle meg selv videre. Jeg har også sett litt på noen kurs som kan være nyttige med tanke på en gang starte for meg selv. Vi får se hva det blir, men noe blir det helt sikkert.

Kjæresten Sara Larsson Fridman og Vetle. Foto: Privat

Bodø eller Gøteborg?

Mange idrettsutøvere drømmer om å avslutte karrieren i moderklubben. Bodø er langt nede i seriesystemet nå, men det satser bra i byen og klubben kan være på vei opp. Ser Vetle for seg å avslutte med en sesong eller to i Bodø Spektrum?

-Kanskje, men det kan også være at jeg flytter tilbake til Sverige. Det er mange som har sagt til meg at jeg har blitt for svensk, til og med lagkameratene i Sävehof sa det til meg. Göteborg og Sävehof har en stor plass i hjertet mitt, og det er ikke utenkelig at jeg flytter tilbake dit heller. Det er et vanskelig valg som må tas når den tid kommer.

-Nå leser jeg mellom linjene at du har en svensk kjæreste?

-Hehe, ja det har jeg. Men disse tankene hadde jeg gjort meg før jeg traff henne også. Jeg har blitt veldig glad i byen. Det er en større by og en litt annen kultur. Byen blir brukt på en annen måte. Folk møtes på café eller restauranter, og du har mye flere valg enn i en mindre by. Og så hjelper det selvfølgelig at det er et litt hyggeligere klima enn i Bodø, smiler Vetle.

Kjæresten til Vetle heter Sara Larsson Fridman, og hun er som Vetle håndballspiller.

-Sara spilte for BK Heid, i den svenske eliteserien, men hun bestemte seg for å trappe ned to divisjon for å kunne besøke meg i Trondheim så ofte som mulig. Men så viste det seg at den nye klubben hennes, Torslanda, spiller alle sine kamper på lørdager, og da er vi like langt, smiler Vetle med en snev av oppgitthet i stemmen.

Med svensk kjæreste har jeg en mistanke om hvor Vetle kommer til å ende opp. Jeg har livserfaring nok til å si noe om hvem som pleier å vinne sånne diskusjoner. Men jeg bestemmer meg for ikke å si noe, sånn må man oppleve selv. Dessuten tror jeg Vetle innerst inne vet hva som kommer til å skje.

-Pr. idag heller det vel kanskje mest mot Göteborg, og du skal ikke helt se bort i fra at det en dag ender opp med en Volvo XC60 med et barnesete eller to montert. Det kan godt hende deg, og det vil være en ny epoke som gir nye muligheter. Det er det som er utvikling, og utvikling er noe jeg alltid vil søke.

Henger mest med gutta på laget

Med kjæreste utenlands og ny i Trondheim er naturligvis nettverket til Vetle, utenfor håndballen, ganske begrenset. Gutta på laget blir de nærmeste i hverdagen og de han henger mest med.

-Nå er golfsesongen over, så vi får dessverre ikke spilt så mye golf på en stund. Men det er et senter i nærheten her som har noen simulatorer vi bruker innimellom. Ellers så møtes vi i byen for innimellom for litt mat, shopping og sånne ting. Så hender det at vi slår til og lager en god middag sammen, det blir til at jeg mest henger med gutta på laget, sier Vetle.

Vetle er glad i å reise, og for øyeblikket er sikkert Göteborg favorittdestinasjonen. Men han reiser gjerne lenger når muligheten dukker opp.

-Når jeg har ferie liker jeg å reise til ganske klassiske feriesteder. Spania, Hellas, Italia og Kroatia er fint, i sommer var vi på Rhodos og sto streikefast i fem ekstra dager. Det var jo deilig. Ellers så er jeg glad i langhelger til storbyer. Wien, Praha og Krakow er fantastisk, spesielt nå på høsten, forteller Vetle litt oppglødd.

-Prating har aldri vært noe problem, sier Vetle selv. Foto: Privat

-Det er bedre at laget fungerer enn at jeg får det som jeg vil

Praten med Vetle går mot slutten. Men det er en ting jeg lurer litt på. Han spiller nesten bare forsvar, er det 100 % gøy spør jeg. Det tar litt lenger tid enn vanlig før han svarer.

-Både ja og nei. Jeg ble hentet til Sävehof som en toveisspiller, men endte opp som en forsvarsspiller. Det kan fort bli en motivasjonskiller. Men sannheten var at jeg ble utkonkurrert framover på banen og var god i forsvar. Da må man se seg selv i speilet, være ærlig og forsøke å utnytte den situasjonen man står i. Det går selvfølgelig an å gå i kjelleren og synes livet er urettferdig. Men det er bedre å bruke situasjonen til noe positivt. Om en rolle ikke passer helt som planlagt må man ta en ny rolle. Det er bedre at laget fungerer enn at jeg får det som jeg vil. Vi ble svenske mestere i Sävehof, og det ble vi fordi vi alle tenkte lag foran egen identitet. Det er en realitet, og når jeg har valgt å holde på med håndball på det nivået jeg gjør må jeg innfinne meg med den rollen jeg har i laget og utvikle den videre. Det er 100 % gøy, sier Vetle før han avslutter vår prat.

-Når jeg ikke får være med opp i angrep for å lage mål og gjøre alle de kule tinga, så har jeg ihvertfall bestemt meg for en ting. Jeg skal føkke opp mest mulig sånn at motstanderene mine heller ikke får gjort det. Da får jeg heller stå bak der å blokke, takle, hyle og skrike. Prating har jeg aldri hatt noe problem med, gliser Vetle, og vår prat er over.

Nei prating har du ikke noe problem med, og du er ekstremt flink til å «selge inn» de tankene og ideene du har. Få dette ned på noen Power Point-slides og du har et halvt årsverk klart den dagen du ikke lenger spiller ball. Jeg kjøper lett der foredraget.

Takk for praten Vetle

JEG ER… serien i samarbeid med: