Daniel Bystrøm om det å kombinere skole, jobb og håndball

Jeg er både nyskjerrig og opptatt av statistikker. Da ble det naturlig med en liten prat med han bak 17 kamper og 32 mål hos Nøtterøy Håndball

Vi kunne sikkert snakket lenge om statistikken. Men det var lettere å snakke med Daniel Johannes Eltvik Bystørm om andre saker. Slikt som håndball, livet som idrettsutøver og, ja kort sagt litt av hvert.

Du er idrettsutøver, og  du jobber, så hvordan ser en helt vanlig dag ut for deg?

-Hm, ja, jo altså jeg går på skole to dager i uken. På K2 utdanning for voksne. Og i tillegg så er jeg ringevikar i en barnehage. Så dagene går i skole, jobb, hjem, spise litt mat, reise på trening, dra hjem igjen. Ennå litt mat, og så noe avslapping innimellom – slik går nå dagene.

K2 utdanning?

-Det er videregående for voksne, jeg jobber for å bli elektriker

Hva driver så en 1.divisjonsspiller med når han ikke spiller/trener eller tenker håndball?

-Ha, ha. Det blir jo mye avslapping og restitusjon, og så bruker jeg mye tid sammen med samboeren min. Og så er jo ikke til å unngå at jeg er en del sammen med de andre på laget og da.

Jeg har prøvd å finne ut hvem, hva, hvor om deg? Så hvor kommer du egentlig fra, hvor gammel har du blitt og hvor har du spilt før du kom til Nøtterøy? Jeg fant Halden, Sandnes og Follo, men er det flere?

Det med Follo stemmer egentlig ikke, sier han. Før han følger opp med at han er ifra Askim og at det var Ski som var klubben da han bodde hjemme. Men siden Ski var rekruttlaget til Follo så hadde jeg jo nesten rett.

Det er da jeg ikke kan dy meg; vil du flytte tilbake og spille for Follo en gang i tiden? Han drar på det men «Tja, jo kanskje. Om alt klaffer så skal jeg aldri si aldri». Og siden han er relativt ung (2000-modell) så har han ihvertfall ikke tiden imot seg.

Nå har du spilt håndball i nærmere 18 år. Hender det at du blir lei av både håndball, trening, kamper, haller og alt som følger med?

-Pappa var trener og dro meg med fra jeg var sånn omtrent 5 år. Så etter nærmerer 18 år er det helt klart dager som er tyngre enn andre. Dager da jeg bare har lyst å ligge under et pledd på sofaen og ikke gjøre noen ting. Men gleden med å spille håndball er der fortsatt så da er det ikke så vanskelig å «ta seg sammen» og komme seg opp, ut og på trening.

-Vil jeg bli god så må jeg trene mye. Så enkelt er det

Om jeg ikke tar helt feil, så kom du fra REMA 1000-ligaen og Sandnes før denne sesongen – er det lov å spørre hvorfor du gikk den veien?

-Jeg skal ikke legge skjul på at det var mangel på spilletid i Halden som gjorde at jeg ønsket å prøve noe nytt. I et forsøk på å få mer av spilletiden jeg ønsket så var jeg begynt å se på muligheten for å flytte en divisjon ned. Men så kom Sandnes på banen og da reiste jeg vestover og fremdeles REMA 1000-liga spill.

-Der gikk det imidlertid ikke helt som jeg håpet på, og vi ble enige om å terminere kontrakten. Og sånn havnet jeg da i Nøtterøy.

Så da ble det ny klubb, ny trener og nye omgivelser – kort sagt en ny hverdag? Hvordan gikk det å skulle tilpasse seg alt det nye på relativt kort tid?

–Jeg har egentlig vært heldig på den måten at jeg alltid har kjent noen fra før i klubbene jeg har spilt i. Da jeg var i forsvaret (i Stavanger) så spilte jeg litt for Sandnes slik at jeg var ikke helt ukjent med klubben da jeg kom dit.

-Men nå er det jo lett å komme inn i miljøet i en håndball klubb da. Alle vil jo det samme.

Men hva med samboerne din? Har hun vært med i alle klubbene?

-Hun var med til Halden, men da jeg reiste til Sandnes var hun opptatt med skolegang og utdanning. Så da måtte jeg reise alene. Nå i Nøtterøy bor vi heldigvis sammen igjen.

Et litt nyskjerrig spørsmål – når du bytter klubb: hvordan foregår egentlig det, sånn i praksis altså? Om du skjønner hva jeg mener? Er det sånn at du som spiller tar kontakt med en klubb, eller har du for eksempel en agent som ordner slikt? Eller kommer klubben til deg?

-Tidligere hadde jeg en agent. Det var han som hjalp meg litt på vei da jeg reiste til Sandnes og videre da jeg reiste til Nøtterøy.

-Det å ha en agent er ikke alltid så lett. Du er helt avhengig av et godt forhold mellom deg selv og agenten. Jeg liker å ha kontroll selv, mer enn det jeg hadde da jeg brukte agent. Så etter overgangen til Nøtterøy ble vi enige om å skille lag.

Som kantspiller, hvordan vil du si du er som spiller?

-Jeg er vel en spiller som ikke tar så veldig stor plass. Er stille og rolig, men gjør likevel det som er nødvendig for å lykkes.

Når du kommer på skuddhold, rekker du å «lese» målvakten eller er det noe du gjør på forhånd slik at du vet hvor og hvordan målvakten står?

-Det går mye i video analyser før kamp der jeg ser på tidligere kamper og «analyserer» hvordan målvakten står og hvordan han reagere på ulike typer skudd og skuddbevegelser.

-I tillegg studerer jeg målvaktene under oppvarming før kampen. Der er det mye å «lese» på hvordan de står i de enkelte situasjonene.

Jeg vet ikke om det er mulig å svare på det, men hva er det vanskeligste med å være kantspiller?

-Å, det vanskeligste er nok at vi til tider ikke er så veldig involvert i spillet. Vi «bare» løper og løper uten å få ballen. Ikke hele tiden da selfølgelig, men det kan føles slik innimellom.

-Og så må vi samtidig være så kalde i hodet at vi greier å satse for fullt mot mål når vi får ballen.

Sa han, og svarte samtidig på det neste jeg lurte på: Rett meg om jeg tar feil, men det kan ofte se ut som kantspillerne blir stående «uten noe å gjøre» i lengre perioder. Stemmer dette, eller er det bare noe jeg tror?

Ikke for det, dere (kantspillerne i Nøtterøy altså) har puttet 85 baller i mål denne sesongen, så kanskje påstanden min bare er det, en påstand altså? Vel, tydeligvis ikke helt da….

Har du forresten noen ting du «bare å gjøre» før kamp?

-Ha, ha. Jo jeg MÅ ta en dusj før kamp. Det er fordi jeg vil bli fresh og klar. Er jeg det så føler jeg med bra og da er jeg klar til kamp.

Og har du noen sinne vært i tvil om du skulle satse på håndballen?

-Jeg skal være så ærlig å si at jeg trodde jeg kom til å gi meg med håndballen da jeg reiste i forsvaret. Men pappa var ikke helt enig med meg og brukte kontaktnettet sitt slik at jeg fikk  prøvespille i Viking, det som nå er Ryger Stavanger og så havnet jeg altså i Sandens mens jeg var i forsvaret.

-Gleden med å spille håndball kom tilbake og drømmen som en gang var å komme utenlands er nå egentlig der at jeg ønsker å gjøre det så godt jeg kan. Så får vi ta det derifra. Men skulle sjansen by seg så er det klart jeg vil vurdere det, valget er mitt, eller forresten, det er jo min samboer sitt valg også. Det skal jo passe for oss begge to.