Bioingeniøren på Elverum-streken

Elverums svenske linjespiller mistet trua på et liv som håndballspiller. Han la skoene på hylla og satset på studier. I dag spiller han Champions League og har en A-landskamp for Sverige.

Foran denne sesongen mistet Elverum sin kaptein og linjespiller. Thomas Solstad tok steget var Elgstua og Innlandets dype skoger til Danmark og Bjerringbro Silkeborg. Elverum måtte finne en erstatter og valget falt på den storvokste svenske 27-åringen, Kassem Awad.

Nyköping

Kassem er født og oppvokst i Nyköping. Det er en svensk by jeg hadde hørt om, men jeg måtte sjekke kartet og finne litt info. Byen har ca. 40.000 innbyggere og den ligger langs kysten mot Østersjøen, og skal vi tro Google Maps (noe jeg ofte anbefaler) så er det 10 mil å kjøre til Stockholm, i retning nord.

-Jeg er født og oppvokst i byen med min familie. Pappa kom til Sverige fra Libanon i 1991, og jeg er født i 1995 forteller Kassem.

Kassem beskriver oppveksten i den mellomstore svenske kystbyen som trygg og god, men det var to ting som opptok han mest som liten gutt.

-Det var skole og håndball det gikk i. Jeg spilte vel fotball et år kanskje, men etter at jeg fikk smaken på håndball var det kun det jeg ville holde på med. Håndball og skole, det var det jeg brukte tiden på, smiler han.

Og etter hvert som jeg skulle få bli litt bedre kjent med Kassem forsto jeg at de to tingene har fulgt han gjennom hele livet. Men først skal vi litt tilbake til barndommen. Det var ikke opplagt at det skulle bli idrettsutøver og håndballspiller av Kassem.

-Nei absolutt ikke. Jeg kommer ikke fra noen idrettsfamilie i det hele tatt, og ingen i familien visste hva håndball var. Det er noen som spiller håndball i Libanon og det finnes et landslag, men om det er noen egen liga vet jeg ikke. Det er fotball, basketball og volleyball som er de store lagidrettene i Libanon, og håndball er det ikke mange som har noe forhold til, forteller Kassem.

Likevel har altså familien Awad fostret to håndballspillere. Kassems lillebror Loay er også aktiv spiller, i 1. divisjonsklubben Kärra HF i Gøteborg.

Men Kassem var ikke noen barnestjerne, ifølge seg selv.

-Nei jeg var ikke noe god, men jeg var tidlig stor og skøyt ganske hardt. Det var vel størrelsen som gjorde at jeg begynte med håndball også. En kompis mente jeg kunne gjøre det ganske bra, og det var han som dro meg med på håndballbanen. I dag skyter jeg forresten ikke hardt lenger, gliser Kassem.

La opp som 20-åring

Etter videregående skole hjemme i Nyköping jobbet Kassem et par år på en skole. Det første året jobbet han som alminnelig lærer, mens det andre året ble brukt på elever som, av en eller flere grunner, ikke fungerte så godt i det tradisjonelle skoleløpet. Og ved siden av det spilte han håndball i barndomsklubben, Nyköping.

-Jeg spilte venstre 9er, eller venstreback som dere sier i Norge, og vi spilte i 1. divisjon til å begynne med, men så rykket vi ned til 2. Det var tung, og jeg tenkte at nå har jeg jobbet nok for å lykkes på håndballbanen uten at det skjer noen ting. Jeg ga meg, la opp og sluttet, forteller Kassem.

Treningsbagen ble byttet ut med skolesekk og adressen ble endret fra Nyköping til Malmø. Kassem bestemte seg for å bruke tiden sin på studier, tunge studier.

-Jeg begynte på et tre år langt studie som Biomedisinsk analytiker ved Universitetet i Malmø. I Norge tror jeg dere kaller det for Bioingeniør, forklarer Kassem.

Da studiene startet hadde Kassem ingen planer om å spille håndball, men planer forandres ofte.

-Jeg var ikke i hallen en eneste gang de første 4-5 månedene jeg var i Malmø, men så begynte jeg å bli litt for tung. Det kunne vært moro å spilt litt for gøy tenkte jeg og tok kontakt med rekruttlaget til HK Malmø. De har to lag, ett i 4. divisjon og et i 2. Jeg spilte litt for begge lagene, men det var studiene som var hovedprioriteten min, sier Kassem.

Men i et håndballag blir spillere fra tid til annen skadet, og da dukker det opp noen muligheter.

-Jeg hadde vel vært med rekruttlaget tre eller fire måneder da begge venstrebackene på A-laget ble skadet, og de spurte meg om jeg kunne hjelpe til litt.

De to spillerne som ble skadet var gode, Adam Lönn er i dag proff i Stuttgart i Tyskland og Anton Blickhammar har en lang karriere bak seg på høyeste nivå i Sverige. I dag spiller han i Önnereds, og noen her hjemme vil kanskje huske han i Falk-trøya i 2012/13-sesongen.

-Da de kom tilbake fra skade ble det mest forsvarsspilling på meg. Men jeg hadde gjort det såpass godt at jeg ble tilbudt kontrakt med A-laget forteller, Kassem.

Fra venstreback til linje

Med A-lagskontrakt i lomma og fulltidsstuder ble hverdagen plutselig mer travel for Kassem.

-Ja det gikk i ett kjør. Jeg var på universitetet fra cirka 08 til 16, og så var det på trening etter det. Heldigvis var det ikke så langt fra universitetet til håndballhallen, så jeg kunne ofte sykle eller jogge til trening, smiler Kassem.

Om med tøff konkurranse på venstrebacken ble det mest forsvar.

-Det ble til at jeg fungerte mest som en ren forsvarsspiller, men jeg ble med i angrep etter at vi hadde vunnet ballen og tok plassen på linja i ankomsten. Det ene førte til det andre, og etter hvert ble det linjespiller på meg, forklarer den nesten to meter lange kjempen.

-Var det en nedtur?

-Til å begynne med føltes det kanskje litt sånn. Men etter hvert forsto jeg at en strekspiller gjør veldig mye mer enn bare å bryte. Det er konsentrasjonskrevende, og når man har fått en rolle skal man alltid forsøke å fullføre den. Dessuten ser vi i Champions League og blant de aller beste lagene at strekspillet blir viktigere og viktigere. Nå synes jeg det er kult, og linjespilleren har en viktig rolle i laget.

Mer skole

Etter tre år i Malmø var Kassem ferdig utdannet Bioanalytiker, men han ville studere mer og gikk direkte ut i en master.

-Jeg tok en master i noe som heter Biomedical Surface science, forteller hovedpersonen selv.

OK, nå er jeg på tynn is. Dette må googles, og på Universitetet i Malmøs egne hjemmesider finner jeg dette om studien – på engelsk.

The Biomedical Surface Science programme at Malmö University creates a platform for understanding the involvement of surface science in biomedicine and biotechnology. You will get theoretical knowledge and practical skills in the areas of biomedical activities which require expertise beyond traditional disciplines of biomedicine, chemistry or biology.

masterportal.com

-Det virker ikke som et helt enkelt studie?

-Jeg vet ikke helt, men det er ikke så veldig vanlig kanskje. Vi var kun 13 studenter som startet på studiet, og jeg var en av fire som gjennomførte og besto, sier Kassem beskjedent, men kanskje også litt stolt.

-Hva skal du bli når du blir stor og ikke lenger spiller håndball, spør jeg forsiktig.

-Godt spørsmål, og jeg vet ikke helt. Men utdannelsen min kan brukes i legemiddelindustrien og på sykehus, både i private og offentlige institusjoner. Mulighetene er mange, og det vil alltid være behov for folk med min utdannelse, forteller Kassem, og tillegger.

-Det var hele tiden et mål for meg å ta en utdannelse parallelt med håndballen. Jeg ville ha noe å falle tilbake på, og vi kan heller ikke vite hva som skjer underveis. En skade kan ødelegge hele håndballkarrieren, og da er det greit å kunne noe. Er det noe jeg er stolt fornøyd over, så er det at jeg har klart å fullføre den utdannelsen.

-Du fyller 28 år i år og er i din beste håndballalder. Har du noe tidsperspektiv på håndballsatsingen?

-Nei, jeg har ikke det. Men jeg synes å se at spillere holder på lenger nå enn hva de gjorde før. Det finnes mange gode spillere på 35 år, så hvorfor ikke. Jeg holder på så lenge kroppen tåler det og så lenge jeg føler at jeg har en utvikling. Og viktigst av alt, jeg holder på så lenge jeg synes det er gøy, det er en forutsetning, smiler Kassem.

Trives i Elverum

Før denne sesongen flyttet Kassem fra storbyen Malmø til Elverum. Det er ikke gitt at alle trives med en slik overgang, men Kassem har det bra.

-Jeg trives og har ikke noe å klage på. Det er klart at byen er mindre enn hva jeg er vant med, i Malmø finnes absolutt alt. Men jeg trives likevel. Klubben gjør alt for at jeg skal trives, og alt legges til rette for at vi skal bli så bra håndballag og -spillere som mulig.

Elverum har vært landets ubestridte nummer en i flere sesonger, men nå er plutselig konkurransen større enn noen gang. Hovedårsaken er satsingen i Kolstad.

-Det er bare kult og det er en sånn konkurranse og sånne matcher som er kult. Vi har blitt bedre og bedre utover sesongen, og før VM-pausen synes jeg det så veldig bra ut. Vi skal slå fra oss utover sesongen, og jeg ser frem til å fullføre serie, sluttspill og Final8, forteller Kassem med optimisme i røsten.

Kassem har en landskamp, og en scoring, for A-landslaget til Sverige. Det har gitt mersmak, ambisjoner og drømmer.

-Jeg fikk en kamp mot Kosovo, og har vært litt med på rekruttlandslaget, eller ligalandslaget som det heter i Sverige. Og når man har vært med en gang, så vil man selvfølgelig gjerne være med flere ganger. Det er naturligvis et mål for meg og noe jeg drømmer om, slår linjespilleren fast.

Kjæreste i Uppsala

Kassem skrev en kontrakt med Elverum på to år, og skal spille i den hvite trøya minst en sesong til, etter denne. Og kanskje får han etter hvert selskap av kjæresten Livia.

-Vi får se. Hun jobber på universitetet i Uppsala, men kommer på besøk hit til Elverum så ofte hun har mulighet. Hun er vel her sånn cirka annenhver uke, og om hun finner en jobb her er det ikke helt umulig at hun flytter hit.

-Var dere samboere da du spilte i Sverige?

-Nei, vi har aldri vært samboere, men vi har kjent hverandre veldig lenge. Livias pappa er også fra Libanon, mens hennes mamma er svensk. Våre pappaer har vært venner veldig lenge, og sånn har Livia og jeg kjent hverandre veldig lenge, smiler Kassem.

-Er det sånn at dere har begynt å planlegge et liv med Volvo V90 med Liseberg-sticker på bakvinduet og barnestoler i baksetet, det typiske medelsvensson-livet?

-Ha ha ha, jeg er snart 28 år og burde kanskje begynt å planlegge. Men vi tenker ikke så mye over det og har ikke lagt noen planer. Jeg var student fram til 2021 og har god tid. Vi tar ting som det kommer og nyter den situasjonen vi er i så godt vi kan, avslutter en leende Kassem.

Er det noe jeg er helt sikker på, så er det at Kassem går 100 % inn for det han holder på med. Uansett om det er håndball, familie eller studier. Og går man 100 % inn for noe blir resultatet som regel bra.

Takk for praten, Kassem

JEG ER … serien i samarbeid med