Åsa Grønning Almberg : – Målet er absolutt at det ikke skal bli like spennende som i fjor

I fjor lå Levanger i sumpa store deler av sesongen, men fant tilbake til seiersresepten i tide til å unngå nedrykk.  På de åtte siste kampene, ble det fem seire, to uavgjorte og et tap.  I siste seriekamp ble Ålgård slått 24-23, som gjorde at Levanger beholdt plassen i 1. divisjon mens Ålgård rykket ned. 

Også denne sesongen er Levanger involvert i nedrykksstriden.  Men en formutvikling etter jul gir laget håp om at de ikke skal måtte være med på nok en dramatisk avslutning på sesongen. 

– Den seieren i fjor mot Ålgård var veldig viktig.  Vi var flere på laget som holdt pusten, det var en rar stemning mot slutten av sesongen når vi visste hvor mye som stod på spill.  Uansett om man trives og ønsker å bli værende så blir valget mye vanskeligere om det hadde blitt et nedrykk.  Da måtte man ha tenkt seg litt mer om, forteller Åsa Grønning Almberg (24). 

Og hun legger til:

– Jeg har aldri vært med på enn sånn følelse etter en seier før.  Det var artig å vinne kamper og cuper og alt man har gjort som juniorspiller og sånne ting.  Men akkurat den der gleden har jeg aldri vært borti.  At man faktisk redder noe, føler man.  Det var veldig stort, det var gøy! sier Åsa med et smil når hun tenker på matchvinnerscoringen til Hanne Olsvik rett før slutt.


Dere greide det i fjor og nå vet dere hva det dreier seg om?

– Det tror jeg vil hjelpe oss.  I fjor var det mange av oss som aldri hadde vært i den situasjonen.  Jeg var blant dem.  Det var noe helt nytt og skummelt, for det å beholde plassen betyr mer enn bare håndballen.  Men det at vi klarte å dra det i land i en sesong som var stang ut på flere måter, gjorde at vi stod enda sterkere i sammen.  Det er noe vi kan ta med oss videre i sesongen her når det drar seg til mot slutten i jevne kamper og det er tett mellom lagene.


Men målet er vel at dere ikke vil trenge den erfaringen?

– Målet er absolutt at det ikke skal bli like nært som i fjor.  Det holder med en sånn opplevelse. 

Åsa Grønning Almberg byttet til Levanger som 19-åring i 2020.  Da hadde hun spilt vårsesongen for Byåsen i REMA 1000-ligaen.  Før det spilte hun for Charlottenlund i 2. divisjon fra hun var fylt 16 år gammel.

Hun spiller sin femte sesong i den røde LHK-drakta og har opplevd plasseringene 6, 4, 11 og 10 i de foregående sesongene.  Høydepunktet med fjerdeplass kom i 2021/22-sesongen.

– Levanger er en mindre by og det gjør at vi som tilhører klubben blir knyttet sammen.  Vi bruker masse tid i sammen, også utenfor treninger og kamper.  Vi er sosiale.  Det er mer enn bare idretten, sånt sett.  Det gjør at man får venner og trives og ofte gjerne ønsker å bli værende her. 


I høstsesongen svingte Levanger i prestasjonene og opplevde at de slet med å ta hjem seieren i de jevne kampene. 

– Om det ligger et spøkelse over oss eller hva det er, er vanskelig å si.  Men jeg føler at vi etter jul har klart å snu litt tankesett og begynner å bli tryggere i jevne situasjoner.  Vi har litt mer tro på oss selv og laget.  Det er flere kamper i høstsesongen jeg mener vi burde tatt poeng i, som vi ikke gjorde.  Kan jo nevne Glassverket, Nordstrand og Flint – det er flere av kampene hvor jeg rett og slett var sur etter kampslutt.  Der føler jeg at vi virkelig har klart å snu det etter jul, forteller Levangers høyre bakspiller.

På de seks siste kampene, har det blitt seier og tap annenhver gang for Levanger.

Seier 33-29 over Trondheim, tap 28-31 mot Fjellhammer, seier 32-27 over Glassverket 32-27, tap 32-33 mot Utleira 32-33, seier 38-20 over Flint og tap 25-26 mot Volda. 

– Vi er godt på vei, absolutt.  Men føler fortsatt at vi har ting både i enkeltspillere og i laget generelt som vi fortsatt ikke har fått maksimalt ut.  Men det er bare et godt tegn egentlig.  At man føler at vi har mer å gå på.  Det gjør at vi holder bedre på motivasjonen.  

– Jeg føler at vi har bedre bredde fremover og har litt mer spill og by på med flere ulike konstellasjoner denne sesongen.  Og så har vi satt et bedre og tøffere forsvar.  Vi har prøvd ulike relasjoner og føler at vi nå har funnet frem til det trygge, kompakte forsvaret som vi har vært litt på leiting etter. 


Grunnen til at Levanger har brukt litt tid på å sette forsvaret, er at lagets hærfører i de fem siste sesongene, Elisabeth Hammerstad, forsvant til Follo før jul.  Hun var limet i mannskapet både i opprykkssesongen fra 2. divisjon 2019/20 og alle sesongene Levanger har spilt i 1. divisjon.

Levanger har ikke lett etter en som kan erstatte Elisabeth, det har de innsett ikke lar seg gjøre.  Men har jobbet for å finne nye konstellasjoner som kan gjøre jobben som på ny gir trygghet bakover.

– Vi har kommet veldig godt ut av det.  Selvfølgelig skulle vi ønske å ha Elisabeth med videre, hun er en så fin person både på og utenfor banen.  Nå er det flere bakspillere som har fått mer rom og har måttet ta mer ansvar, som de kanskje ikke gjorde før.  Og har vokst godt på det ansvaret også.  Det kommer alltid noe positivt ut av endringer også, bemerker 24-åringen. 

I årets 1. divisjon er det superjevnt fra midten av tabellen og nedover.  Selv om Levanger for øyeblikket innehar en 9. plass, er de langt fra trygge.  For eksempel er Storhamar Bredde på nedrykk og ligger tre poeng bak Levanger.  Men har to kamper færre spilt.

Påvirker nedrykkstrusselen håndballgleden?

– Det er litt både og.  Man får litt å kjempe for også, og det trigger.  Det er den positive siden med det.  Nå er vi i en fin flyt med gode seire samtidig som vi spilte jevnt med Volda og Fjellhammer, som er klart oppe i toppen.  Det viser hva som bor i laget.  Og hvor vi fortsatt ikke har fått ut maksimalt av potensialet.  Det gjør at jeg føler meg ganske trygg på at det kommer til å gå greit i år.  Men så klart, det kan bli jevnt mot slutten igjen.  Men jeg føler absolutt at vi har noe i 1. divisjon å gjøre og at vi skal jobbe knallhardt for å beholde plassen, sier Åsa Grønning Almberg avslutningsvis.