Andrea Austmo Pedersen: – Jeg tror at man må utfordre seg med å prøve noe nytt for å ta steg videre – Norsk Topphåndball
Foto: Terje Refsnes

Andrea Austmo Pedersen: – Jeg tror at man må utfordre seg med å prøve noe nytt for å ta steg videre

Hun spilte seks sesonger i Byåsen og er nå inne i sin tredje sesong i Vipers.  Fra sommeren av søker hun nye utfordringer i Herning-Ikast.  Men først skal hun vinne nye titler med Vipers og håper å få en ny Final 4-opplevelse før hun reiser til Danmark.

– Jeg har opplevd masse i Vipers, jeg føler jeg har vært lenge her, samtidig som det har gått fort, forteller Andrea Austmo Pedersen (27).  – Jeg signerte for å spille med Katrine Lunde, så ble hun skadet og jeg spilte nesten helt alene det første året.  Og så var jeg skadet i fjor og har kommet tilbake nå denne sesongen.  Det har vært litt både og, egentlig.  Et bra lærerikt første år, så et kjipt andre år, men hvor jeg kom skadefri tilbake og fikk med meg slutten på sesongen. 

Foto: Terje Refsnes


Du fikk hovedansvar brått første året, var det positivt?  

– Ja, det synes jeg.  Man lærer å kjenne seg bedre som spiller og man utvikler seg fort ved å få ansvar.  Det tror jeg egentlig var veldig positivt for meg. 


Hvordan er det blitt ut ifra hva du tenkte før du signerte? 

– Det er vanskelig å vite hva man skal tro på forhånd.  Jeg var spent og så for meg å lære mye av Katrine den første sesongen.  Så ble det annerledes, man kan aldri forutse det med skader.  Så sånt sett ble det ikke akkurat som jeg hadde tenkt det første året mitt i Vipers.  Men ellers har det vært artig, nå spilte jeg to år med de samme spillerne og så har vi byttet en del i år.  Men som også har vært positivt egentlig.


Vipers Kristiansand har 3 gode målvakter i Katrine Lunde, Evelina Eriksson og Andrea Austmo Pedersen.  Alle er landslagsaktuelle, Evelina for Sverige og alle ønsker mest mulig spilletid.

Hvordan opplever du denne konkurransesituasjonen?

– Det er selvfølgelig sånn at vi alle ønsker å spille og spesielt de beste kampene.  Man må unne hverandre å spille samtidig som en ønsker å spille selv.  Så man må vise seg fram på trening og når man får spille i kamp.  Det er en fight, du får ikke 60 minutter i hver kamp, så du må bare prøve å vise deg fram når du får muligheten, sier Andrea. 

– Jeg skulle gjerne ha spilt mer, man ønsker jo å spille alle kampene hele tida.  Som nå, hvor vi spiller og reiser hele tida, både i hjemlig liga og i Champions League så er det viktig å ha flere å spille på.  Så sånt sett gagner det klubben å ha 3 målvakter som rullerer på å spille. 


Er denne situasjonen stressende eller utviklende?

– Både og egentlig.  Alle vil jo spille de beste kampene i Champions League.  Nå har Katrine spilt mest i år.  Du får økt konkurranse, men samtidig får du ikke noe ro rundt deg for du vet ikke om du spiller neste kamp. 


Andrea Austmo Pedersen og Vipers gikk helt til topps i Champions League i 2021.  En prestasjon når vi vet at det ikke var normalt seriespill i Norge våren 2021 på grunn av nedstengingen.

– Det var en veldig artig opplevelse, jeg tror vi var både dyktige og heldige med at vi ikke hadde korona i troppen det året.  Vi fikk trent godt og fikk fokusert på hver Champions League-kamp.  Vi spilte godt i de riktige kampene som gjorde til at vi vant.  Det var en stor opplevelse selv om vi skulle ønske det var fullt med publikum da vi spilte Final 4. 

Foto: Jan Skaregrøm


Da målsettingen om CL-gull var oppnådd, opplevde du en tomhet etterpå?

– Man blir jo litt utladet, men sånn vi konkurransemennesker er bygd opp så tenker vi alltid litt fremover.  Så det tok ikke lang tid før vi tenkte på nye mål og hva som skjer neste gang.  Vi kom oss fort igjen og tenkte at neste år skal vi gjøre det samme, sier hun ivrig.


Og Vipers er på vei til noe stort i Champions League også i år.  Med 7 seire og 3 tap i gruppespillet ligger de på andreplass, bak suverene Györ som er uten poengtap.  Vipers møter Kastamonu Belediyesi i Tyrkia lørdag kveld. 

– Det har vært litt varierende prestasjoner, selv om vi har kommet godt ut av det.  Vi vant borte mot Moskva, som var bra.  Men vi skulle gjerne ha vunnet hjemme mot dem også.  Vi har en del nye spillere som er sentrale i år.  Det har tatt litt tid å få dem inn i vårt spill.  I fjor hadde vi et mannskap som hadde spilt sammen i flere år, så vi visste hva vi skulle gjøre.  Men nå i de siste kampene føler jeg at alle har funnet sin rolle, sier Andrea fornøyd, og legger til:  – Jeg tror vi har muligheter til i hvert fall å nå Final 4, som i fjor. 


Årets Vipersmannskap har et stort innslag av utenlandske spillere.

Hvordan opplever du det?

– Først og fremst er forskjellen fra i fjor at alt går på engelsk, både på trening og i kamp.  Vi nordmenn er ganske gode i engelsk, men i spillet når du er i situasjoner så er du vant til å snakke norsk, men må formulere deg på engelsk ganske kjapt.  Det kan være litt utfordrende å få den kommunikasjonen til å flyte med en gang, sier hun. 

– Men jeg synes de nye utenlandske spillerne har kommet godt inn i både treningskultur og hvordan det er i Norge.  Selv om jeg tror at de var litt spent, for de har hørt at vi trener ganske mye og hardt i Norge.  Og det tror jeg egentlig at de føler også, humrer Andrea.  – Men det var derfor de kom hit også. 

Foto: Jan Skaregrøm


Det blir med 3 sesonger i Vipers i denne omgang for Andrea som etter denne sesongen reiser til Danmark for nye utfordringer i Herning-Ikast.

– Jeg trives godt i Vipers, men jeg tror at man må utfordre seg med å prøve noe nytt for å ta steg videre.  Og da kan det være lurt å prøve noe nytt, i et nytt land og et nytt lag, forklarer hun. 

– Jeg gleder meg veldig.  Nå har jeg spilt i den norske ligaen hele min voksne alder og det blir spennende med et nytt land.  Jeg har hørt fra de andre norske som har flyttet til Danmark at det er ganske likt, men likevel tror jeg at det er en bedre og tøffere liga med flere gode lag i Danmark. 

– Herning-Ikast spiller ikke Champions League, men i europacupen og har gjort det ganske bra der.  Så jeg tror det er en fin arena for meg å ta et steg videre, sier Andrea Austmo Pedersen avslutningsvis.