Amalie Frøland etter 3 års studier i Australia: – Det er fantastisk å være tilbake!

Amalie Frøland (23) har imponert i Sola-buret etter å ha tilbrakt 3 år som student i Australia fra 2017-2020.  Hun kom inn i gruppa 1.5 måned etter seriestart, men fikk raskt selvtillit og har bidratt med mange viktige redninger i viktige perioder i kampene.

– Da jeg flyttet til Australia, var jeg nok litt redd for at ikke kom til å savne håndballen.  Men da jeg var tilbake i Norge innså jeg raskt at jeg var like ivrig som jeg alltid har vært når det gjelder å spille håndball, smiler Amalie Frøland.  – Det skapte selvfølgelig en motivasjon, det var viktig å finne ut at jeg faktisk ønsket å satse videre med håndballen. 

– Jeg synes det er fantastisk å være tilbake, sprudler hun.  – Jeg trives med å hverdagen min hvor jeg  jobber som ekstravakt på et bofelleskap med mennesker med autisme og lett til dyp utviklingshemning og har en ekstrajobb i barnehage, utenom håndballen.

Studier i Australia

Etter 2016/17-sesongen med Sola dro Amalie Frøland til Australia og studerte psykologi og nevrovitenskap. 

– Jeg har tenkt på områder innen psykisk helse og omsorg som jeg har lyst til å få erfaring innen, for eksempel rusproblematikk eller psykiatri, det er noe jeg vurderer å jobbe med, eventuelt om jeg begynner på en master innenfor de feltene der, forklarer hun. 

Hvorfor valgte du å studere i Australia?

– Jeg hadde lenge hatt lyst til å studere utenlands og lære meg engelsk, forteller hun.  – Jeg følte det ville være gøy å gjøre noe som ikke alle gjør.  Det var en ting som jeg hadde tenkt på så lenge, så da følte jeg at det var noe jeg bare måtte gjøre.  Så da søkte jeg på skoler i forskjellige land, men valgte til slutt Australia. 

– Det tok meg lang tid å ta den beslutningen om å reise – det var ganske vemodig at jeg skulle ta en pause fra håndballen i flere år.  Men da jeg hadde tatt det valget, følte jeg det var riktig. 

Hun supplerer:

– Det var planen min fra starten at jeg skulle tilbake til topphåndballen når jeg kom tilbake til Norge.  Jeg hadde et mål om å ta en bachelor og kjenne på hvordan livet var uten trening hver dag og de forpliktelsene som det fører med seg. 

– Ta 3 år hvor jeg ble mer kjent med meg sjøl og prøve nye ting og komme tilbake til håndballen etterpå.  Så det var egentlig målet hele veien. 

Trente håndball

Hun holdt det i gang med litt håndball mens hun var i Australia med å trene og spille håndball i hall og beachhåndball for Perth Handball West / UWA Handball.

– Jeg spilte litt hobbyhåndball bare for gøy et par ganger i uka.  Var litt venstreback og gjorde ting som jeg hadde lyst til å prøve.  Det var et universitetslag og vi var det eneste laget i staten, så det var begrenset med kamper. 

– Men jeg vil si at jeg holdt treningen godt vedlike og var i aktivitet enten om det var å prøve andre idretter eller trene på treningssenter, så holdt jeg det godt vedlike på det viset.  Men det var ikke sånn at jeg tenkte at nå må jeg gjøre øvelser som gjør meg til en bedre håndballspiller, innrømmer hun. 

Tilbake i Sola

Etter tre års pause fra topphåndballen, valgte Amalie å trene med et 2. divisjonslag i Stavanger etter hjemkomsten til Norge.  Men snart var Sola på banen og seks uker ut i sesongen gjorde hun comeback for klubben hun forlot i 2017.

– I starten følte jeg på litt nervøsitet, «hvordan kommer dette til å gå, kommer jeg til å holde nivået.» Jeg hadde ikke spilt topphåndball på 3 år, og jeg prøvde ikke å være så hard mot meg sjøl.  Hvis det var sånn at det ville ta tid å komme tilbake så skulle jeg ikke henge meg opp i det. Jeg var forberedt på at det var en mulighet, sier hun. 

– Men da jeg begynte følte jeg at jeg ikke var så langt bakpå som jeg trodde jeg skulle være.  Jeg var litt rusten på ting, det kjente jeg på, og merket at her trengs det mer arbeid. 

– Jeg fikk heldigvis raskt svar ved at jeg fikk mye spilletid under mine første kamper i høst og det at jeg klarte å gjøre det bra, var en fin bekreftelse på at jeg var på riktig vei, oppsummerer hun fornøyd.

Mer erfaring

Amalie stod i mål for Sola fra hun var 16-19 år gammel, hvordan er 2020-utgaven av deg sammenliknet med 2017-utgaven som reiste til Australia?

– Den største forskjellen fra 2017 og frem til 2020, er at jeg er blitt eldre og jeg har mer erfaring.  Det gjør at jeg håndterer presset og utfordringene veldig annerledes enn når jeg var i Sola da jeg var 16-19 år.  Det har hjulpet meg, jeg har en helt annen trygghet og tro på meg sjøl på elitenivå enn det jeg hadde før. 

– Det hjalp også at jeg har vært i treningsform, som gjorde at jeg raskt kunne komme opp på det nivået som trengs. 

– Jeg synes det er veldig gøy på trening og gleder meg alltid til å være på parketten.  Jeg er utrolig motivert til å utvikle meg og jeg setter meg mål gjennom treningen, uken og sesongen, forteller hun.

– Det er viktig for meg å komme forberedt til trening, være påskrudd i alle situasjoner og alltid gi 100% innsats.

– Det er utrolig kjekt å være tilbake i Åsenhallen, møte de gamle spillerne og bli kjent med alle de nye som er i klubben nå, smiler hun.  – Det er deilig å kunne oppleve treningshverdagen, det sosiale og det å være en del av et lag igjen, sier hun opprømt.