PÅ VEI: – Et eget samfunn på hjul

Et «helt døgn» sammen. Fellesskap. Tilhørighet. Seier. Tap. Ro. Lagfølelse. Musikk. Taktikk. Hodetelefoner. Diskusjoner. Rullende restaurant. Kortspill. Faste plasser. Ritualer. Samfunn på hjul og bussjåfører med øyne i nakken. Velkommen om bord. Du vil garantert kjenne deg igjen.

Håndballprofilen om det. Kanskje. Mer om ritualene senere.
Inne i bussen fylles luften raskt med latter, vennskap og en forventningsfull stemning som preger både spillere, trenere og støtteapparat. Enten laget kjemper om topp-plasseringer i eliteserien eller deltar i lokale cuper, er reisen en viktig del av opplevelsen.

Når bussdørene lukkes, begynner straks praten å gå. Treneren går ivrig gjennom taktikken for siste gang – ofte med et litt humoristisk forsøk på å få bakerste rad til å følge nøye med. Musikken over høyttalerne er et kapittel for seg selv, hvor yngre spillere forsøker å overta kontrollen med sine Spotify-lister, mens trenerne og veteranene humoristisk krever noe kjent fra «gamle dager». Den vennlige DJ-krigen pågår hele veien frem til hallen.

Langs setene sendes både frukt, proteinbarer og litt sjokolade frem og tilbake, og samtalene handler like mye om lagfølelse som om kampen som venter. Jo nærmere destinasjonen laget kommer, desto tydeligere blir den konsentrerte roen som senker seg – en nesten magisk stillhet hvor spillerne fokuserer og samler kreftene.

Gru-gleding

Ravens-spilleren tilbringer – som resten av håndball-Norge – et anselig antall timer i det som best beskrives som et rullende samfunn. Det er på vei til kamp tankene om dagens håndballutfordring samles.

– Jeg får med meg det aller meste som skjer i bussen. Det første jeg tenker på er lagfølelse og den gode stemningen på vei til kamp, mens stemningen etter kamp varierer. Naturlig nok, forteller håndballbuss-sjåfør Espen Pettersen Gjester hos Jenssen Turbuss.
Pettersen Gjester er for mange et kjent ansikt fra flere tiår som daglig leder i Lørenskog fotball. For ett år siden byttet 57-åringen ut klubbkontoret med et rullende kontor som bussjåfør.

I lufta

– Musikk, samhold og spenningen som ligger i lufta før kamp er ordene som best beskriver et håndballag på busstur – enten det er Romerike Ravens og andre REMA 1000-ligalag eller yngre lag som har funnet seg godt til rette i bussen. Man lukter på spenningen som balanserer å grue seg og glede seg til kamp. Jeg tror ikke spillere og støtteapparat alltid ser det selv, men for meg som bussjåfør er dette tydelig, forteller han.

Rangstige og bingo

Spenningen før kamp er størst bakerst i bussen. Det har sin naturlige forklaring. Baksetene er juniorenes plass, hvis lagets erfarne spillere ikke har okkupert baksetet. For rangstigen er tydelig. Det er bussjåføren og toppspilleren skjønt enige om.

– Trenere og støtteapparat sitter fremme i bussen. De yngste sitter bakerst og de mest erfarne sitter fremme i bussen, men det er aldri regler uten unntak. De yngste får beskjed om å flytte seg om en av oss erfarne spillere har fast plass lenger bak i bussen. Jeg ble satt på plass som 16-åring selv, mimrer og humrer Daniella Holm.

– Ledelsen sitter foran og spillerne har dobbeltseter for seg selv. Ansienniteten råder, ler hun.

– Det er som i et bingolokale. Faste plasser og faste ritualer. Håndballspillere vet godt hvordan det skal være, mener Jenssen-ambassadøren i sjåførstolen.

– Jeg har sett noen ferskinger som har satt seg feil. Det blir aldri pent, humrer han videre.
– Mitt råd til de yngste er å gå sist inn i bussen, fastslår han.

Taktikk

– Man lærer mye av å være flue på veggen, enten det er angrepsspill, kampplan eller unge spillere som trenger støtte eller eldre spillere som får klare beskjeder om å stå frem. Ekstremt spennende å høre hvordan det coaches på vei til kamp, sier han videre.
Selv om han er fotballmann av hjerte, begynner håndballhjertet å vokse seg stort og rødt.

– Når spillerne og alle som er med har gått inn i hallen, rydder jeg bussen og klargjør den for hjemreise, går en liten tur før kamp og finner en plass i hallen. På veien hjem begynner evalueringen rett bak hodet mitt. Jeg føler jeg er en del av hele reisen, forteller han videre.

Gode tegn

Viktigheten av en bussjåfør som loser passasjerene trygt frem til hallen betyr mer enn man skulle tro.
– Et godt tegn er når vi sover oss gjennom hele hjemreisen, skryter Daniella Holm.

En lang dags ferd, studier på bussen, forberedelser, døgn som strekkes til de sene nattetimer og ikke minst en håndballkamp i beina gjør sitt.

– Når vi har vunnet, blir boomblasteren satt på fullt på vei hjem, før de fleste sovner etter en matbit etter at den beste seiersrusen har lagt seg. Taper vi, blir det bare soving.

– Jeg bruker å si at bussjåføren kjører trygt og sikkert om hele gjengen sovner på hjemveien, sier Pettersen Gjester.

– For oss i Jenssen Turbuss er det godt å kjenne på å bidra til felleskap, samhold og positive opplevelser, avslutter Farooq Asghar Ali i Jenssen Turbuss. For når alt kommer til alt, handler alt om å skape en opplevelse av samhold slik at laget kan prestere på banen.

Og nettopp det krever sin bussjåfør, ritualer, forberedelser før avreise, taktikk og coaching fremme i bussen, fellesskap, tilhørighet, musikk, faste plasser, komfortable omgivelser, diskusjoner, kortspill, hodetelefoner og måltider.

For bussturen er tross alt et lite samfunn på hjul. På tur for å skape minner. Med Jenssen er turen til og fra kampen alltid en opplevelse verdt å huske – og en viktig del av håndballens magiske øyeblikk.

Takk for turen!