Vidar Gjesdal: Spiller, trener, og nå daglig leder

FyllingenBergen (også kjent som Fyllingen), er i utgangspunktet en bydelsklubb fra Bergen. Men også en klubb som har vært i toppen av norsk herrehåndball sammenhengende siden 1997.

Til tross for litt varierende resultat og til tider dårlig økonomi har klubben opp gjennom årene levert en mengde landslags-spillere (ikke alle nevnt, men de andre er på ingen måte glemt), vi nevner Jarle Rykkje, Eivind Tangen, Harald Reinkind og Kristian Bjørnsen. Og så må vi ikke glemme klubbens to siste hovedtrenerne, Andreas Gjeitrem og Vidar Gjesdal.

De første sesongene etter opprykket var imidlertid preget av stor gjennomtrekk på leder- og trenersiden, og kjemping i bunnen av tabellen. Men guttene fra dalen greide å beholde plassen. Og våren 1999 ble Vidar Gjesdal hentet hjem fra toppklubben Runar, i rollen som spillende trener. Hvordan har det løpet vært fram til i dag?

–Jeg kom fra Runar som førstereis Fyllingen-spiller, jeg spilte nemlig i Tertnes og Norrøna (NTH kommentar: Norrøna er gammel håndball storhet fra Bergen) før jeg dro til Sandefjord første gang. Da jeg kom tilbake til Bergen var det som spillende trener, sammen med Torbjørn Iversen.

Som nevnt kom jeg som spillende trener i 1999 (fra Runar) og spilte frem til 2005. Så hadde jeg en sesong som assistent for Mika Nurmi og en for Anders Fältnäs, før jeg dro til Runar igjen i 2007. Var der fire sesonger som trener (to som assistent og to som hovedtrener). Deretter var jeg trener i Stord i tre sesonger, før jeg overtok FyllingenBergen etter Anders i 2014 og frem til 2017. Siden det har jeg vært daglig leder.

Klubben har vært i eliteserien siden 1997, du kom tilbake i 1999 og med en pauseperiode på midten har da vært med godt halve perioden – hva husker du best? Og, om du har det, hva er minnet som du «aller helst vil glemme»?

– Jeg var borte det året Fyllingen ble seriemestere. I tillegg har jeg paradoksalt nok kanskje mine bitreste tap nettopp mot «min egen klubb». Som Runar-trener tapte vi sluttspillfinalen i 2010 og som Stord-trener kanskje en av de mer dramatiske kamper som har vært spilt da vi foran stappfulle tribuner på Stord i 2013 tapte semifinalen i cupen mot FyllingenBergen etter fire ekstraomganger og straffer. En kongepokal på Stord er det jeg gjerne skulle hatt med meg, ellers kan jeg ikke klage på så mye. I Fyllingen var det stort når vi endelig lykkes med å ta medalje i serien i 2005 etter å ha kjempet på nedre halvdel i mange sesonger.

Hvordan var det å komme tilbake som trener etter å ha vært ute «noen år»?

– Som spiller tilbrakte jeg flere sesonger for Norrøna i eliteserien, før jeg reiste til Sandefjord og spilte for Runar. Tertnes er min barndomsklubb og der min håndballinteresse virkelig startet. Jeg har alltid hatt en drøm om og lykkes i Bergen, det har vært min drivkraft hele veien. Selv om jeg ikke var «hjemme» da Fyllingen ble seriemestere var det likevel vanvittig moro. Nå er selvsagt målet av vi skal dit igjen. Jeg har tro på at vi skal bygge opp et nytt lag som skal være i stand til å utfordre de beste klubbene, selv om vi må bruke litt tid på det. Det er mange klubber som har jobbet godt og vi skal også få på plass de rammene for å komme dit igjen.

Først spiller, deretter trener og nå daglig leder – alt innen håndball. Har du et «sivilt» yrke og, eller har du kunnet jobbe med håndball «hele tiden»?

– Svaret er vel nei på det. Jeg har utdannelse knyttet til idrett og har jobbet med det hele veien. Først administrativt i NHF Region Vest og seinere knyttet til ulike klubber som trener og daglig leder. Jeg har vært heldig som har fått lov å drive med det hele veien.

Du er også involvert i Juniorlandslaget (LM00), hvordan er det å forholde seg til landslaget kontra klubben? Er det «vanskelig» å balansere de to oppgavene opp mot hverandre?

–Det har jeg holdt på med mer eller mindre i snart 15 år nå, så jeg har blitt vant med de rollene sammen. Jeg trives veldig godt med rollen i forbundet som gir meg masse tilbake i form utvikling og opplevelser.

Du sluttet som spiller på toppnivå for omtrent 15 år siden, er du fremdeles aktiv som håndballspiller?  

–Hehe, det blir nok mindre og mindre. Jeg henger så vidt med min tidligere klubb Norrøna i 4. divisjon. Men akkurat der var jeg ikke så lei meg at sesongen plutselig ble avsluttet, det var verre med tanke på FyllingenBergen og sommeren med landslaget.

Resten av familien, deler de håndballinteressen med deg? Eller er det «vanskelig» å reise i Framohallen (utenom «ordinær arbeidstid») eller på samling med landslaget?

–Om de ikke nødvendigvis deler helt den samme interessen er forståelsen stor for at jeg har et sterkt engasjement og bruker mye tid både på klubb og landslag. Jeg er heldig som har denne støtten, spesielt i periodene det er mye aktivitet rundt sommeren.

Sesongen i år fikk en usedvanlig brå slutt, og lagene skulle nå vært godt i gang med sluttspillet. Hvor ser du for deg FyllingenBergen etter neste sesong?

–Jeg tror på at vi skal komme oss tilbake på den øverste halvdelen av tabellen der vi har vært i mange sesonger. Vi skal sakte men sikkert tilbake til toppen av norsk håndball, det er vårt klare mål.

For de som ikke har oversikten i hodet så endte årets sesong med en 8.plass til FyllingenBergen.