Adrian Aalberg: – Kolstad beste sted å være – forlenger til 2028
«Han tar nivået, gir de riktige signalene på alle måter og er en kontinuitetsbærer i klubben. I tillegg har han en høy stjerne i spillergruppa.»
Det sier trener Stian Gomo om Adrian Aalberg. Nå har kantspilleren forlenget kontrakten sin frem til 2028, tre sesonger forlengelse av nåværende kontrakt.
Si litt om tvil og tro i forhold til håndballveien din videre – lang eller kort kontrakt etc.
«Det har vært og er spørsmål om å konsentrere seg om å utvikle seg sammen med laget over tid og prestere så godt man klarer. Kontrakten jeg nå har er en treårskontrakt, og det var egentlig ikke store diskusjoner om kontraktlengde denne gangen heller – mer om hvilke mål man har og også om jeg hadde noen tanker om å prøve noe annet. Det var jo et spørsmål som ble stilt fra klubbens side. Jeg var soleklar og ærlig på at jeg synes Kolstad er det beste plassen å være. Så er det sånn at jeg ikke føler meg gammel på noe vis, og det er ikke noen forhold som gjør at man ikke skulle kunne forplikte seg for en lengre periode. Ønske om å utvikle seg er der. Jeg synes som 31-åring at det er like morsomt å søke utvikling som da jeg var 15 år. Når det er slik, er det bare å jobbe sammen over tid – enda lenger også enn det den nye kontrakten tilsier.»
2028 er ingen grense?
«Nei, ikke nødvendigvis i hvert fall. Så blir det opp til meg å vise at jeg er bra nok til å få lov til å fortsette enda lengre. Både klubben og jeg har ambisjoner om det.»
Du var på «gjestevisitt» i to sesonger i Drammen – hva lærte du av Kristian Kjelling som trener?
«Kjelling er jo veldig dyktig taktisk. Og så har han høye forventninger til spillerne sine – og det var det jo i Kolstad også før jeg dro. Men i Kolstad hadde jeg jo vært i seks år og var på en måte allerede et inventar i det (Kolstad) laget. Det forventningspresset jeg fikk i Drammen var litt annerledes. Jeg måtte lære meg å tåle en annen type press, kanskje, og det har jeg tatt med meg videre. Man må være klar på at det ikke må overskygge ferdighetene man har – noe jeg føler jeg har lykkes bedre med i Kolstad enn det jeg gjorde i Drammen. I tillegg er det mye både håndballteknisk og håndballtaktisk jeg har tatt med fra tiden i Drammen.»
Si litt om drivkraften med å holde på med håndball på det nivået du gjør nå?
«Det er mye det samme som jeg følte da jeg var mye yngre da jeg ikke var i nærheten av å prestere på øverste nivå i min aldersklasse. Juniorlandslag for eksempel; jeg fikk så vidt med meg noe helt på slutten av junioralderen. Men jeg følte alltid at jeg var langt bak de beste. Derfor har jeg alltid hatt et ønske om å komme meg opp på et bedre nivå. Det har hele tiden vært med meg en følelse om at jeg alltid kan bli bedre. Og så har jeg gjennom stort sett hele karrieren følt og sett at jeg har hatt utvikling – at jeg er blitt bedre i noe, sesong for sesong. Når det er slik, er det en god mestringsfølelse – at noe du jobber mye med fungerer. Det handler også hele tiden om å bygge på med nye ferdigheter uten å miste noe man allerede har.
Hvordan er det alltid å gå til kamp i Norge som favoritt?
«Når du har vært i Kolstad «en stund», som det jeg har vært, er det ingen tvil om at det er uvant. Jeg har aldri gått til en kamp og følt at jeg kunne ha tatt lett på det, fordi vi aldri har kunnet gjort det før – og det kan vi ikke nå heller. Det ser vi jo. Tar vi lett på det, får vi skikkelig trøbbel. Å, ja, det er en situasjon som jeg aldri har vært med på tidligere i karrieren. Uvant altså, men læring også i det.»
Hvilken kamp husker du best hvor du spilte ekstra godt?
«Njaa, vanskelig å si, men jeg synes Pelister borte i fjor var bra. Det var jo veldig fint å starte vår Champions League på den måten, med klar borteseier. Vi har spilt så mange kamper de siste par årene at det er vanskelig å plukke ut. Men jeg føler i alle fall at jeg har «vært med» i de aller fleste kampene; det er ikke så ofte jeg har skutt meg helt ut, for å si det slik. Det er jeg fornøyd med.»
Hva synes kjæresten din Sofie om å ha en kjæreste som driver med håndball på internasjonalt nivå?
«Hun er håndballspiller selv – med erfaring fra 1.divisjon som Utleira-spiller i mange sesonger – og er derfor veldig glad i håndball, liker å se håndball. Hun synes det er veldig morsomt at vi deler den interessen. Men jeg tror også at hun føler det er veldig nervepirrende – og ubehagelig – når vi (Kolstad) står i stressede situasjoner eller jeg har hatt en dårlig kamp. Det synes hun nok ikke er så artig.»
Hvordan blir livet ditt etter Kolstad, tror du?
«Da må jeg finne meg noe nytt å brenne for, og det trenger ikke skje på dagen, i det øyeblikket, man slutter som spiller. Både med de arbeidserfaringene jeg har og erfaringene fra livet med håndball i Kolstad, tror jeg det skal være mulig å finne noe annet å brenne for. Viktig også; man skal tross alt jobbe lenger enn det man skal spille håndball. Det avgjørende blir å finne indre motivasjon. Men noe konkret svar på hva, det har jeg ikke.
ADRIAN-FAKTA
Født: 22.desember 1992
Moderklubb: Malvik
I Kolstad: 11 sesonger fra 2012
«Drammen-visitt» i to sesonger: 2018/19 og 2019/20
Hittil denne sesongen:
REMA 1000-ligaen; 37 scoringer (bare Søndenå har flere)
NM /cupen: 15 scoringer
Champions League: 24 scoringer – 1 gang på Rundens Lag
TEKST: Tore Sæther / Kolstad Håndball
