Henrikke Hauge Kjølholdt:  – Uansett hvor lei seg man er gror ikke det et nytt korsbånd

Henrikke Hauge Kjølholdt skadet seg på Tertnes-trening i april 2023 og det ble konstatert at korsbåndet var røket i tillegg til menisk og leddbånd.  Det gjorde at Molde ikke fikk brukt Henrikkes kvaliteter på banen i det som skulle vært hennes første sesong for romsdalingene. I høst fikk hun sin debut i NM-kamp og hun har vært på banen i tre seriekamper i høst. 

– Etter skaden måtte jeg gå med støtteskinne i seks uker og ble operert i juli 2023.  Så ble det ytterligere seks uker på krykker.  Siden det ikke ble noe håndball på meg på høsten ble jeg enig med Molde om at jeg skulle bo i Bergen og ha oppfølgingen min der de første seks månedene, forteller Henrikke Hauge Kjølholdt (23). 


Høyrekanten flyttet til Molde i januar i år og opplevde det som fint å komme inn i rutinene i ny klubb og bli kjent med det som ville bli hverdagen når hun ville være tilbake fra skade. 

Hauge Kjølholdt har aldri vært langtidsskadet tidligere, men taklet de 18 månedene på sidelinja forbilledlig.

– Det er greit å være nedfor med en gang etter skaden, men ikke for lenge for du kan ikke endre på fortiden.  Uansett hvor lei seg man er gror ikke det et nytt korsbånd, sier hun klokt. – Gjort er gjort og så får man gjøre det beste ut av situasjonen.  Jeg var i sjokk med en gang, men det gikk fint. 

Da Henrikke kom til Molde i januar var også bakspilleren Runa Heimsjø Sand i opptrening etter meniskskade. 

– Det var deilig å ha noen å trene i sammen med.  Det at vi var to gjorde at vi kunne lene oss på hverandre.  Vi fant mye motivasjon i de små milepælene og at vi fikk være med mer på håndball utover våren.


Henrikke forteller at hun har fått større forståelse for viktigheten av å ha fokus på styrketrening og løp.  Hun føler nå at hun har lagt et bedre grunnlag enn noen gang og har blitt sterkere i bena. 

– Man får absolutt testet tålmodighet og motivasjon når man har en så lang periode ute.   Det er en mental prosess som jeg aldri har vært borte i før med tanke på at du vet at du skal være ute i mer enn et år og ting kommer til å ta så og så lang tid.  Det er det psykiske som er det tøffeste når det kommer til en sånn type skade, ut ifra hvordan jeg opplevde det, forteller hun. 

23-åringen ble raskt involvert sosialt og følte seg ikke alene selv om hun aldri fikk bidratt ordentlig på trening eller i kamp.  Det er andre som har stått i samme situasjon som Henrikke som i etterkant har sagt at de følte at de stod utenfor og ikke var ordentlig med i gjengen. 

Det eneste hun følte på var når det var bortekamp og hun måtte være igjen i Molde.  Men Henrikke gjorde det beste ut av situasjonen og besøkte familien hun har på Sunnmøre samtidig som hun også benyttet anledningen til å reise hjem til de i Bergen. 

– Rett før vi tok sommerpause var jeg med på det meste på håndballtreningene, holdt kanskje litt igjen på de heftigste duellene.  Etter ferien har jeg vært med på alt i oppkjøringen.  Det var deilig å kunne være mer og mer tilbake uten å måtte holde så mye igjen, smiler hun.  – I august hadde det gått rundt 12 måneder siden operasjonen og jeg var med på alt av håndballtrening og trappet opp med spilletid i treningskampene. 


Hvor artig var det å være ordentlig tilbake?

– Det var veldig gøy, og jeg hadde skikkelig overtenning!  I de første kampene fikk jeg ti minutter i hver omgang og da ble det til at jeg hoppet inn på alt.  Jeg merket at jeg ikke tok de mest taktiske avgjørelsene hele tiden, sier hun muntert.  – Det var så artig å spille igjen!

NM-kampen mot Utleira 27. august var første offisielle opptreden for Henrikke i Moldetrøya og hun scoret to ganger i 34-27 seieren. 

– Jeg tenkte ikke spesielt på at det var debuten, for jeg hadde vært med på så mange treningskamper allerede.  Men jeg følte en lettelse over at jeg endelig kunne være med i en tellende kamp igjen, sier hun fornøyd. 


Henrikke får gradvis mer tid på banen og forrige helg mot Fredrikstad hadde hun tre scoringer og 75% uttelling da Molde slo Fredrikstad 42-27. 

– Det var en deilig kamp både for meg og laget.  Vi fikk jobbet videre på det vi har gjort på trening og viste at vi kan stå i kampen og ikke miste ledelsen.  Det var godt for oss at vi greide å jobbe videre på det grunnlaget vi hadde bygget i forsvar.


I hennes to sesonger i Tertnes var hun mye involvert i spillet og stod for 114 seriemål i 21/22-sesongen, mens det ble 66 mål i 22/23-sesongen. 

– Jeg satser på at jeg skal fortsette å score mål for Molde og være en som kan være sikker i avslutningene.  At jeg kommer tilbake til der jeg var før og at jeg setter ballen mer enn jeg bommer fra kant.  Og bidra inn til laget med det som trengs, rett og slett være en del av at vi vinner kamper og presterer bra. 

Er du der du ønsker å være, eller trenger du mer tid for å være tilbake 100%?

– Jeg synes absolutt ikke at jeg er der jeg var før jeg ble skadet.  Innhoppet fungerer ikke optimalt enda, jeg merker at det er lenge siden jeg har spilt kamper.  Før skaden gjorde jeg alt automatisk uten å tenke.  Når jeg hopper inn nå må jeg ha fokus på de enkle tingene.  Det er litt uvant.  Jeg jobber for å komme dit igjen at ting går av seg selv. 

– Det er satsfoten jeg opererte og det blir bare bedre og bedre, men er absolutt noe som trenger tid.  Jeg bør kanskje være litt snill mot meg selv og ikke tenke at det allerede nå skal være like lett som det var før. 


Trives du i ny by og ny klubb?

– Jeg trives veldig godt.  Vi har en veldig god spillergruppe i år hvor jeg kommer godt overens med alle.  Nå er det sånn at vi er alle sammen tilflyttere så vi er i samme båt, om det går an å si.  Det fungerer veldig bra sosialt, sier Henrikke Hauge Kjølholdt avslutningsvis.