Eli Skogstrand har vist fabelaktig godt målvaktsspill denne sesongen

Larviks sisteskanse Eli Smørgrav Skogstrand har i høstsesongen vært brilliant og er den målvakten i REMA 1000-ligaen med flest redninger.  Spesielt i kampene mot Sola og Storhamar var hun i det umulige hjørnet og var en knallsterk bidragsyter til at det ble seier i de kampene.

Som 19-åring reiste Eli til Bergen for å overta plassen etter Marie Davidsen, som hadde bestemt seg for å reise utenlands.  Eli hadde kun spilt en sesong med seniorhåndball i 2. divisjon med Sandefjord men tok nivået i REMA 1000-ligaen umiddelbart og ble kåret til banens beste spiller både i sin debutkamp mot Fana i den neste kampen mot Gjerpen. 

At Eli havnet på Skarpnes Høstens lag kom ikke som noen overraskelse.  Hun hadde 141 redninger og en redningsprosent over 35. 

– Det var kjempegøy og det gir meg motivasjon, sier Eli Smørgrav Skogstrand (23).  – Det er hyggelig, men jeg har ikke tenkt så mye på det, erkjenner hun.  – Det er viktigere at Larvik vinner kamper.  Det er neste kamp hele tiden.  Nå er høstsesongen ferdig og det er gøy at det gikk bra.  Nå er det neste halvdel av sesongen som gjelder, som jeg håper skal gå like bra.  Det er det jeg jobber mot. 


23-åringen spiller sin andre sesong i Larvik etter returen fra Bergen.  Hun er født i Hønefoss, men har bodd i Sandefjord lengst og føler seg hjemme i Vestfold.

– Jeg hadde en fin tid i Bergen, men jeg følte det var på tide å komme hjem igjen.  Det var veldig deilig å komme hjem, selv om det var en bra tid i Bergen også. 

– Vi er en veldig fin spillergruppe med en miks av unge og litt mer rutinerte spillere.  Jeg trives på trening og i gjengen og det er en treningsvillig gruppe.  Jeg føler at vi utvikler oss sammen.  Det er en stor faktor til at jeg trives i Larvik, forteller målvakta. 

Dere har fått ny trener.  Hvordan har du opplevd trenerskiftet?

– Jeg trives veldig godt med Arne Senstad som trener.  Han stiller strenge krav og pusher oss jentene, men jeg føler at det var det vi trengte litt.  Noen som styrte oss med jernhånd.  Han er streng, men er også forståelsesfull og er en ydmyk type også.  Nå som vi er blitt bedre kjent med han, føler jeg at han passer bra til vår gruppe. 


Martin Reiersen er målvaktstrener og Eli skryter av hvor dyktig han er. 

– Han har hjulpet meg masse.  Vi er samstemte og enige om hvor veien går videre.  Jeg føler at under hans ledelse har jeg utviklet meg mye fra i fjor.  Martin er med på to-tre økter i uka og da har vi en plan på hva vi skal gjøre.  Legger opp til videomøter og så har vi en ekstraøkt i ny og ne.  Men vi får gjort mye på de treningene vi har.

Eli Smørgrav Skogstrand er en uortodoks målvakt som har utviklet sin egen stil.  Hun er usedvanlig myk, og dette kommer av at hun tidligere har danset ballet. 

– Ja, jeg danset ballet i ti år, samtidig som jeg drev med ridning og spilte håndball.  Nå jobber jeg mye med å vedlikeholde mykheten. 

– Jeg føler jeg har fått mye gratis fra balletten.  Jeg er ganske myk og mobil fortsatt og gjør mobilitet foran hver trening, både for å gjøre kroppen klar, men også for å vedlikeholde.  Jeg tøyer ikke så mye, det er mobiliteten det går på.  Og så får man mange utfall i trening og kamp, så det er naturlig å være myk, på en måte, smiler hun. 


Det at du er myk, gjør det at du kan gjøre parader og utfall andre målvakter ikke vil klare?

– Jeg er en målvakt som redder mye nede, jeg liker å sette meg.  En av mine styrker er at jeg tar mange skudd nede, men det er gøy å hoppe i stjerne også.  Det er ikke så ulikt å løfte benet i ballett som i håndball, man tar korteste veien, så det går mye igjen.  Hvis jeg hadde vært stiv hadde det tatt lang tid å ta de utfallene.


Eli har opp igjennom årene fått mange beskjeder om hvordan hun skal ha armene eller hvordan hun skal stå plassert foran skudd.  Hun har brukt tid på å finne ut hvordan hun ønsker å være som spillertype.  Hun har tatt med seg de tingene hun synes virker fornuftig og som fungerer for henne.  Eli hadde allerede sin spesielle måte å stå i mål på som 2. divisjonsspiller, men har i årene på høyeste nivå endret seg.  Hun står fortsatt uortodoks og føler selv at hun er på vei i riktig retning. 

Hvilke forberedelser gjør du inn mot kamp?

– Det blir mye analyse og mye video.  Når hele spillergruppa har møte, fokuserer vi ikke så mye på motstanderen, men har hovedfokus på oss selv.  Så blir det litt annerledes for oss målvakter, for vi har mest fokus på skytterne på motstanderlaget.  Vi har et eget møte med målvaktstreneren og diskuterer.  Vi liker å starte forberedelsene tidlig så vi har god tid til å bearbeide stoffet. 

– Jeg stod mer på intuisjon tidligere, men jeg føler at den informasjonen som er tilgjengelig om utespillerne på motstanderlagene er så viktig at jeg må benytte meg av det.  Jeg har mye informasjon om spillerne. 

– Og så er det kamper som på onsdag mot Vipers hvor de fikk så gode sjanser at det er vanskelig og de kan putte ballen hvor som helst.  Men de gangene de får press og du vet hvor de liker å skyte, er det mye lettere å gå på informasjon da.  Og så blir det også intuisjon og reaksjon noen ganger.  Men informasjonen er veldig viktig å ha, forklarer hun. 


Hva er dine styrker som målvakt?

– Jeg har alltid hatt en styrke i nærskudd.  Det er der jeg alltid har følt en trygghet.  Jeg har utviklet meg på distanseskudd og har fortsatt lyst til å utvikle kontringsdelen, få i gang ballen raskere.  Jeg føler også at posisjoneringen min er en av mine styrker nå, at jeg posisjonerer meg riktig og klarer å stole på den informasjonen man har så jeg kan time det riktig.  Jeg føler at det har klaffet i det siste.  Utenom i Aquarama på onsdag, humrer hun. 


Hvor artig er det å være målvakt? 

– Jeg trives veldig godt som målvakt! sier hun ivrig.  – Det er på en måte en individuell idrett innenfor lagidretten.  Og så er det å kombinere din rolle med utespillernes rolle og all kommunikasjonen og samarbeidet som foregår der.  Der føler jeg at jeg virkelig har tatt steg disse to sesongene jeg har vært i Larvik, sier hun fornøyd. 


Å være publikummer når Eli Smørgrav Skogstrand viser opp mot sitt fulle potensial, er en opplevelse man sent glemmer.  Hun står annerledes enn andre målvakter og har hun dagen er det et mareritt å være utespiller.

Som i kampene mot Sola i Bergslihallen 9. september (Larvikseier 31-29) og mot Storhamar i Jotron Arena 30. desember (seier 32-26).  I disse kampene hadde Eli en redningsprosent på henholdsvis 37 og 45.

– I de to kampene hadde jeg bestemt meg for å være god, smiler hun. – Jeg la ned mye innsats i analysen og forberedelsene og sparret med Martin.  Jeg kan ringe han når som helst og høre med han:  «Jeg har tenkt på en ting, det utfallet der mot henne, hva tenker du om det?»

– Jeg liker å begynne forberedelsene tidlig så jeg får bearbeidet og levd meg inn i det før kampen.  Så jeg har på en måte spilt av kampen før kampen i det hele tatt har startet.  Når jeg får det mentale overtaket, så er det å juble litt ekstra når du redder og vise at man er på og gi energi til jentene.

Hvordan er den opplevelsen og føle du redder alle skudd som kommer?

– Som målvakt er det verdens beste følelse, sier Eli engasjert.  – Når du føler at du har magnet på deg som tiltrekker ballen.  Og du trenger ikke å gjøre så mye overkompliserte greier og overtenke, det bare skjer naturlig.  Da er man i flytsonen, det er der man trives og strever for å oppnå i hver kamp.  Da er det gøy, da fungerer alt.


I skrivende stund ligger Larvik på tredjeplass i REMA 1000-ligaen hvor både Sola og Fredrikstad ønsker å være med å kjempe om medalje. 


Hva håper du å oppleve som Larvikspiller?

– Langsiktig hadde det vært kjempegøy å være med å løfte Larvik opp til å bli en Champions League-klubb.  Det hadde vært helt utrolig.  Og hvis man hadde fått muligheten til å være med på det, hadde det vært sykt gøy.  Larvik har mye bra på gang og jeg tror absolutt at vi om noen år er helt i toppen.  Så tar man de små stegene først og gjør det bra i serien, så kan man være med i europacup og ta det derfra, sier Eli Smørgrav Skogstrand avslutningsvis.