En 1.divisjonskamp sett fra et tribuneperspektiv

Det finnes ikke dårlig vær blir det sagt, bare dårlige klær. Men dårlig vær kan og være en god unnskyldning for å ta turen på håndballkamp. Uansett om det er topp eller bredde så er det ikke til å komme ifra at kampen er best i hallen. La gå da at det er fort gjordt å gå glipp av hendelser og andre ting, det er jo ingen repriser å få sett her. Slik som for eksempel hendelsen som førte til ett sting i tinningen og en bandasje rundt hodet som en mumie ville vært misunnelig på.

Hektisk var det i alle fall – både tempomessig og temperaturmessig. For altså, på tre minutter fikk hjemmelaget 4, altså fire, to-minuttere (inkludert en to-minutter til treneren). En skulle tro det meste raknet da, men tavlen viste 14-15 da første mann ble utvist sånn ca fem minutter før pause og da klokken klang, stod det 16-17. Når vi så legger til at hjemmelaget fikk ett direkte rødt kort etter knappe nitten minutter så er 16-17 ikke det verste resultatet en kan gå til pause med.

Men det nå var det ikke bare hjemmelaget som spilte seg til utvisninger. Bortelaget fikk sin første utvisning før det var spilt seks minutter, og etter det kom de som perler på en snor (ja,ja – nesten da). Det ble så mange til slutt at jammen meg ble det ikke et rødt kort på den andre banehalvdelen også.

Har du forresten merket at det å sitte på tribunen gir deg egenskaper du ikke visste at du hadde? Plutselig kan du alt om det å spille håndball, i alle fall vet du hva spillerne skal gjøre i både tenkelige og utenkelige situasjoner. Og for ikke å snakke om både trener- og dommerferdighetene dine. Jeg lurer vel litt på hvorfor det ikke er flere som spiller og/eller dømmer håndball?

Kan det komme av at håndball ikke bare går fort, men i mange tilfeller veldig fort. Disse «tilfellene» går begge veier og varer bortimot hele kampen. I så måte var denne kampen intet unntak. På det raskeste gikk det bare 4-5-6 minutter mellom hvert mål. Lange angrep var et fremmedord, men noen kunne nok med fordel lignet på lange angrep, mente forståsegpåerne på tribunen.

Hva var egentlig poenget her?  Tja, si det – kanskje ikke annet enn et forsøk på å si at det å gå på kamp, i hallen, er både spennende, artig og så mye bedre enn å se kampen på TV.

Og hvem var det som spilte kampen? Her tar vi med oss litt historie i samme slengen

For tilbake i 2009/2010 sesongen var både Fyllingen og Bodø i det som da var Postenligaen (i dag er det REMA 1000-ligaen). Den gang vant Fyllingen hjemme i Bergen mens det ble poengdeling i Bodø og i dag (søndag) møttes de to klubbene igjen i Framohallen, denne gang i 1.divisjon. Og for å bruke en utslitt frase; det har rent mye vann i havet siden den gang.

Resultatet? Etter at lagene fulgte hverandre relativt tett så fikk gjestene et overtak mot slutten av kampen og det endte med fem-måls seier til Bodø.