En håndballspillende lastebilsjåfør, eller var det omvendt?

Viking TIF mot Bergen. Det ble en kamp, om ikke akkurat for historiebøkene, så i alle fall en godbit for de som er over gjennomsnittet håndballinteresserte. Og kanskje også for lagene som kjemper med Viking TIF om opprykk til REMA 1000-ligaen?

Sondre Kvamme Skare. Du finner han på streken hos Bergen Håndball  – laget som onsdag kveld møtte serieleder Viking TIF. Et lag som før kampen stod med smått imponerende nitten seirer og ett tap. Og som relativt klart har ledet 1.divisjon gjennom hele sesongen.

Med over 800 tilskuere på tribunen og det reporten kalte «en magisk stemning» i hallen ble det en målrik og heftig affære. Eller som BA skrev, «det ble høye temperaturer og mye dramatikk på Årstad onsdag. To minutter ut i andre omgang ble banens beste sendt bort».

Men nok om det. På Bergen sin banehalvdel fant vi denne kvelden to spillere som begge har en fortid i Viking TIF. Nemlig Sondre Kvamme Skare og Bjørn Christensen Mathiassen, og jeg fikk tak i førstnevnte torsdag ettermiddag.

Fantastisk, helt rått egentlig!

Sondre, etter seieren over Viking TIF

Først, gratulerer med seieren i går, jeg fikk inntrykk av at det var høy både stemning og temperatur i Haukelandshallen. Men  hvordan var det egentlig å spille onsdagens kamp?

-Vi spilte bortekamp, men det føltes nesten som om det var vår hjemmekamp. Det snakkes mye om den 12.mann i fotball, men publikumet vårt i Haukelandshallen onsdag kveld var uten tvil vår 8.mann. Og sammen med OBOS fikk vi til en sinnsyk god ramme rundt kampen og du kan vel si det var god kok på tribunen.

-Nei, det var rett og slett en helt rå kamp.

Du spilte jo tidligere i Viking TIF,  er det lenge siden?

-Jeg er inne i min andre sesong som Bergen spiller, eller FyllingenBergen som var navnet da jeg kom til klubben. Så det begynner å nærme seg to år siden jeg var i Viking.

Men hvor lenge spilte du for det som «i alle år» har vært nummer to laget i Bergen på herresiden?

-Etter å ha spilt i Åsane fra jeg begynte å spille håndball gikk jeg til Viking TIF og ble der i tre sesonger før turen gikk videre til Bergen Håndball. Og dette er som sagt min andre sesong her.

Vi må litt tilbake i tid, til da du engang begynte med håndball – hvorfor falt valget på håndball?

–Nja, si det. Det var mens jeg gikk på barneskolen, 1. eller 2.klasse tenker jeg, at jeg begynte med håndball. Jeg var ekstremt aktiv som liten og skulle være med på alt. Og siden jeg har en far som også spilte håndball ble det nå bare slik at jeg ble med og begynte med det jeg og.

Hvor mye har du lyst å satse, og hvor langt har du lyst å komme som håndballspiller? For å si det slik

–Jeg satser for fullt på håndballen, og ønsker selvfølgelig å nå så langt som mulig. For det er dette jeg vil, og jeg gjør det jeg kan for å komme videre som håndballspiller.

-Nå er jeg så heldig at jeg har en arbeidsgiver som legger til rette for at jeg skal kunne satse på håndball. Jeg kan avslutte dagen tidlig og reise på trening, og jeg får reise på midtuke kamper og alt det der. Selfølgelig må det planlegging til, det er ikke slik at jeg kan gjøre akkurat som jeg vil altså.

Og det er nå jeg skjønner at jeg snakker med en håndballspillende lastebilsjåfør. Som bruker ventetiden på å få lastet opp bilen til å snakke med meg. Hvor han jobber? Hos Rivenes.

Selv om det er lenge siden, og det nå ser lyst ut med minst å skulle spille kvalifisering til REMA 1000-ligaen, hvordan var det å rykke ned etter forrige sesong?

-Å, det var tungt!

-Det var min første sesong i Bergen Håndball og jeg følte selv at jeg gjorde en god figur. Jeg fikk spilt mye mer enn jeg hadde sett for meg da jeg gikk fra Viking TIF, og fikk vist meg godt fram. Så sånn sett var det en god sesong.  

-Men selv i dag er det utrolig kjipt at vi ikke greide å holde oss i REMA 1000-ligaen. Det er nesten så jeg fremdeles synes det er surt å tenke på.

Spillere forsvant og stallen var tynn i starten av sesongen – men dere vant likevel de fem første kampene før det ble litt stopp hjemme mot Charlottenlund. Er det nevneverdige forskjeller på å spille i 1.divisjon kontra det å spille i REMA 1000-ligaen?

-Det er det vanskelig å gi et kort svar på. Det er større forskjell på topp og bunn, eller større spredning på nivået på en måte…

Og så måtte han bare svare på en telefon, eller som han sa «Jeg må ta denne, jeg ringer opp igjen om ett minutt». Som sagt så gjordt, og Sondre var raskt tilbake på tråden.

–Det er en jevn serie, men likevel forskjeller. For det er ikke lett å spille i 1.divisjon heller, de fleste lagene har samme ambisjoner som det vi har, nemlig opprykk. Og på en måte så lever toppkampene sitt eget liv, mens det er andre kamper der vi må vinne, bør vinne eller skal vinne. Men for all del, det en kanskje tror er grei skuring trenger ikke nødvendigvis å bli det. Se bare på Fjellhammer som slo Kolstad.

Til strekspiller å være har du merkelig få to-minuttere. Betyr det at du er spesielt snill av deg eller spiller du mest i angrep?

-Ha, ha. Det kommer nok av at jeg for det meste spiller angrep. Utvisningene hadde nok blitt flere dersom jeg hadde spilt mer i forsvar enn det jeg gjør pr i dag. Men selfølgelig så står jeg innimellom i forsvar også – og det er noe jeg jobber med. Det å bli en bedre forsvarsspiller.

Men du, tilbake til onsdagens kamp, hvordan er det å spille mot tidligere lagkamerater? Spesielt kanskje med tanke på at dere hadde litt å revansjere etter tapet i høst?

-Den kampen i høst var tung å tape altså. Jeg prøver å ikke ta med meg jobben hjem, men den kvelden var det vanskelig å ikke gjøre det. Å tape en slik kamp, det tar på. Derfor var det så sinnsykt gøy å vinne nå på onsdag. Du yter alltid 100% i alle kampene, men i slike lokaloppgjør – da yter du alltid det lille ekstra.

Dere er jo tre lag fra Bergen i årets 1.divisjon, og dere kjenner hverandre sikkert godt – i alle fall noen av dere. Er det litt spesielt å spille slike lokaloppgjør? Det kan jo fort bli livlig på tribunen og temperert på banen?

-Grisegøy. For å si det enkelt.

-Det å fyre hverandre opp er bare gøy. Jeg liker show og masse folk. Og slike kamper har en tendens til å bli tette, harde og vonde. Akkurat som de skal være.

Og for å snoke litt i privatlivet (om det er lov?) – jeg vet du har en kjæreste som også spiller håndball. Pusher dere hverandre på noen måte? Eller lar dere være å «blande dere» inn i hverandres treningshverdager?

-Vi prøver å backe hverandre opp hele tiden. Men jeg må si at jeg får veldig god hjelp hjemmefra, jeg kan nesten ikke få skryte nok av Lina (som heter Waage Mossestad til etternavn, og er bakspiller på Fana Håndball sitt REMA 1000-lag. skribentens anmerk). Hun gjør alt hun kan for å legge til rette for meg. Så her er det matpakke på jobb og alt det der.

Men det går vel begge veier det da?

-Joda, jeg prøver jo å gjøre det samme (hører jeg et lite smil her? skribentens anmerk.).

Men det må vel være en hjelp og støtte å ha en som vet hva du driver med og vet hva det går i med det å spille håndball på et høyt nivå?

-Helt klart. Vi er begge to fullt klar over hva som skal til for å satse 100% på håndballen. Og det er jo noe vi vil begge to. Så vi vet hvilke hensyn vi må ta og hvilke prioriteringer vi må gjøre. Det er for eksempel aldri et tema å skippe trening en dag. Vil du nå toppen, så må det hard prioritering til. Du kan ikke bare gå ut med venner og slike ting. Men så langt har det vært gøy, og da er det ikke vanskelig å si nei om noen vil ha dei med ut når du egentlig skal på trening.

Du er jo fremdeles ung, fødd i 2001 – hva gjør du på når du ikke spiller håndball?

-Foruten jobben min hos Rivenes så henger jeg jo litt med kompiser da og finner på mye gøy. Eller er hjemme og bare slapper av. Selv om mye av det jeg gjør må passe inn med håndballen.

Jeg pleier å avslutte med et standard spørsmål,  hva har du tenkt å bli når du blir stor? Og har du tenkt noe over når du skal bli det?

-«Er jeg ikke stor da?» kommer det, med påfølgende latter. «Men, nei si det du. Det har jeg egentlig aldri tenkt noe særlig på. Da jeg var liten ville jeg bli både lastebilsjåfør og tømrer. Nå har jeg mest lyst til å bli håndballspiller. Og det eneste jeg kan si sikkert er at jeg ikke skal sitte på kontor, det har ikke jeg ro til å gjøre».

-Nei, jeg skal spille håndball så lenge det er gøy, alt går bra og helsen holder. Så får vi ta det derifra.

Og helt til slutt; om det blir kvalifisering på dere så blir det Haslum som venter; dere hadde et lite overtak på dem i forrige sesong. Om du ser inn i den berømte kulen, bytter dere liga når kvalifiseringen er over?

-Jeg både håper det og tror det. Og skulle det ikke gå vår vei, vel da får vi prøve igjen til neste år.

-Men jeg tror som sagt at dette skal veien, for vi har fått til masse bra nå. Vi har gode arrangement og det kommer godt med publikum på kampene våre.

Og der fikk han jammen meg en ny telefon du, men han er jo tross alt på jobb da….

-Hvor var vi, jo jeg har  troen på at vi skal komme oss opp i REMA 1000-ligaen igjen. Jeg har troen på hele opplegget til Bergen Håndball så selfølgelig er det mulig at vi bytter plass med Haslum i en eventuell kvalifisering.

Ett spørsmål igjen, dere møter Sandefjord på hjemmebane 03.mai – blir det denne kampen som avgjør om det blir direkte opprykk eller om det blir kvalifisering på dere?

-Ja, det tro jeg. For å si det enkelt.

-Og det skal bli kjekt. For de kjekkeste kampene er de der det står mye på spill. Og dette blir mest sansynlig kampen om opprykket. Den som har mest lyst til å rykke opp, og er mest villig til  å ofre blod, svette og tårer blir nok den som stikker av med seieren. Det tror (og håper) jeg skal bli oss.

Og for å si det slik, den kampen har ikke jeg tenkt å gå glipp av.