En legende takker snart av

Drammens fotrappe playmaker, Gøran Sørheim, debuterte for klubben for snart 17 år siden. Etter denne sesongen er det ubønnhørlig slutt, men kanskje blir det et comeback i 4. divisjon – i en helt annen idrett.

Her til lands er det ikke så vanlig å frede drakta til spillere som gir seg etter lang og tro tjeneste, men det har vært gjort av noen klubber i både håndball, fotball og ishockey. Om det er tradisjon for det i Drammen Håndballklubb vet jeg ikke, men den dagen Gøran Sørheim gir seg nærmer seg med stormskritt, og en freding av drakt nummer 22 bør, etter min mening, vurderes nøye. Med unntak av noen år i Danmark har Liergutten vært lojal mot sitt kjære DHK. Ingen i Drammen har kunnet fortelle meg nøyaktig hvor mange kamper Gøran har for klubben, men etter noen telefoner fram og tilbake fikk jeg i hvert fall et veldig greit estimat, og det fra en svært troverdig kilde

-Jeg har gjort litt undersøkelser, og jeg tror det blir riktig å si at Gøran har spilt ca. 450 A-kamper for klubben, sier Kjetil Gaustad, Sportslig leder, Team-administrator, altmuligmann og en uunnværlig frivillig ressurs for DHK siden år 2000.

For ordens skyld, Kjetil Gaustad er i tillegg pappaen til hovdpersonen selv, Gøran Sørheim

Det kunne blitt fotball

Gøran Sørheim er fra Tranby i Lier. et ganske lite tettsted med ca. 5.300 innbyggere. Drammen er nærmeste by, og skal du fra Drammen til Tranby med bil sikter du inn retning nord og du er fremme på 10 små minutter.

Der er Gøran født og oppvokst, og der bodde han sammen med mamma, pappa og lillesøster, Linda.

-Linda er tre år yngre enn meg, så hun begynner egentlig å bli voksen hun også, smiler Gøran, vel vitende om at han selv blir 33 år i juni.

Ved siden av skolen var det fotball og håndball som var hovedinteressen til Gøran, og han var god og ivrig i begge idrettene helt frem til han begynte på videregående skole. Ta måtte han ta et valg, og det var ikke helt enkelt.

-Nei, det var litt vanskelig, og jeg var vel ganske bra i begge deler egentlig. På håndballen hadde jeg vært på litt landslagssamlinger og sånt, mens på fotballen hadde jeg bare vært innom regionale samlinger, kretslag og sånne ting. Så det endte opp med at jeg valgte håndballen, forklarer Gøran, før han legger til.

-Dessuten var ikke det å trene fotball ute om vinteren noen stor høydare.

Med både et stort fotball- og et håndballtalent i bagen er det kanskje ikke så rart at skolen var det Gøran likte aller best.

-Jeg har alltid gjort det helt greit, og jeg kom meg fint gjennom skolen. Men jeg har også alltid vært veldig glad i å trene, og da var det ikke sikkert skolen alltid fikk første prioritet og ble vel kanskje derfor ganske god til å planlegge og var litt flink til å gjøre unna lekser og skolearbeid tidlig i uka, sier Gøran.

En fremtidig lærer?

Etter ungdomsskolen gikk Gøran fra barndomsklubben, Lier, til Drammen, og da passa lite bedre enn at toppidrettslinja på Drammen videregående skole ble neste stoppested for Gøran og skolesekken.

-Jeg hadde tre fine år på skolen der, og det var lagt godt til rette for håndballspilling og -satsing i DHK, sier Gøran selv om den tiden.

Og litt morsomt er det at Gøran igjen har en form for tilknytning til den skolen.

-Ja, jeg er litt tilbake der, men nå som lærer på håndballinja.

-Er læreryrket veien du vil gå etter at spillerkarrieren er over?

-Vi får se, helt umulig er det ikke at det går den veien. Jeg har vært dårlig til å kombinere utdannelse og håndball så langt. Håndballen har vært fokuset mitt, og jeg har ikke klart, det en del andre har klart, å kombinere satsing og utdannelse. Men det har jeg starta på nå. Jeg tar en bachelor i idrett, med søkelys på trenerrollen. Det er nettstudier med halvårlige samlinger, i regi av Høyskolen i Innlandet. Planen er å gjøre det unna på fire år, forteller Gøran, før han tillegger

-Jeg har vært litt usikker på hva jeg skal gjøre fremover, men synes det er veldig gøy å undervise og utvikle håndballspillere. Jeg har vurdert andre ting også, men det er ingen tvil om at jeg trives med toppidrett.

Tre ble fire

Da jeg snakket med Gøran på telefonen for en drøy uke siden kunne han fortelle at han i dag har slått seg ned i eget hus på en plass som heter Ormåsen, ikke så langt unna Hokksund. Det bor han sammen med samboeren, Anine Brekke, datteren Amalie på tre år og hunden Mille. Men han kunne også fortelle at det var store endringer på gang.

-Anine har termin til søndag, og vi skal ha en jente til. Det blir en skikkelig jentefamilie dette her, ler Gøran.

-Tre jenter og deg, har du flere bad i huset, spør jeg med et forsøk på medlidenhet i stemmen?

-He he, jada ikke noe problem, gliser Gøran.

Når du nå leser dette, har familien på tre blitt til fire. Sist søndag fikk jeg en e-post fra Gøran.

-Hei, jeg vil bare si at barn nummer to er kommet. Hun kom til verden den 18. februar og heter Emma.

Selvfølgelig skal også lille Emma med i en sak som handler om pappa, Gøran, og vi gratulerer naturligvis hele familien, Gøran, Anine, Amalie, Emma og hunden, Mille

Og når vi først er inne på e-poster fra Gøran så tar jeg med en til. Alle bildene du ser i denne saken har jeg fått tilsendt av han, men dagen etter at han sendte meg bildene fikk jeg en ny e-post, og et nytt bilde. I den sto det.

-Jeg fant et bilde til av bestefar og meg. Det er det hyggelig om du tar med. Han heter Kolbjørn Sørheim, og han fyller 85 til sommeren. En skikkelig spreking og et stort forbilde

Ja jeg vil ha med det bildet i saken. Det forteller mye, at bestefar Kolbjørn er en flott kar og ikke minst at Gøran er glad i og stolt av familien sin.

Anine

Gørans samboer, Anine Brekke, har vært en viktig støttespiller for han, og Gøran er helt klar på at han ikke hadde fått til alt det han har klart uten henne.

-Nå har det vært fokus på meg i 10 år, og hun har vært med hele veien og uten henne hadde jeg ikke vært der jeg er i dag, det er helt sikkert, sier Gøran med takknemlighet i stemmen.

Hva synes Anine om at «gubben» nå har bestemt seg for å slutte med håndball på toppnivå?

-Ja det var det da. Det er nok litt begge deler, men det er klart hun ser frem til flere frihelger og at det blir lettere å planlegge forskjellige ting. Men hun har på ingen måte presset fram noen avgjørelse om at jeg skal gi meg. Det er helt og holdent min avgjørelse, men hun har støttet meg. Det ville hun nok gjort uansett.

I 2019 opplevde Gøran et håndballmareritt, korsbåndet røyk og litt komplikasjoner gjorde at det tok 14 måneder før han var tilbake på håndballbanen. Det er en prøvelse, ikke bare for spilleren.

-Nei det er klart det kan være krevende å være samboer med skada en toppidrettsutøver. Når man humper rundt på krykker i tre måneder og driver et års tid med kjedelig opptrening blir ban rastløs og sikkert, til tider, litt krevende å være i hus med. Men vi var innstilt på det begge to, og vi kom oss gjennom det sammen, sier Gøran.

Og kanskje var det noe annet som også passet veldig fint i forbindelse med den alvorlige kneskaden.

-Den skaden kom akkurat i forbindelse med at vi fikk Amalie, og det ga meg mulighetene til å tenke på alt annet enn meg selv og mine problemer. Det var ekstremt mye å lettere å gjennomføre kjedelige opptreningsøvelser når jeg visste at hjemme venta det en liten jente som var like blid hver gang jeg kom inn døra, uansett.

Det blir en spesiell sesongstart

Håndballkarrieren til Gøran, i hvert fall på toppnivå, er ganske snart over. Hvordan tror han følelsen blir nå sesongen 2023/2024 kastes i gang over sommeren en gang.

-Det blir helt sikkert veldig rart, jeg har vært i dette gamet lenge. Men jeg føler helt klart at jeg har tatt det rette valget, og det er på mange måter en liten lettelse. Jeg har gledet meg til hver eneste trening og kamp siden det ble klart at jeg skulle gi meg, og siden jeg tok den avgjørelsen for en god stund siden har jeg hatt god tid på å vende meg til tanken. Jeg er helt rolig med det, og er veldig glad for at jeg ikke havnet i en situasjon som gjorde at jeg måtte gi meg.

-Har du vært inne på tanken om å gi deg tidligere?

-Nei, jeg har aldri tenkt den tanken før. Jeg har elsket det jeg har holdt på med, og ikke minst har det med selve treningen vært noe som har holdt meg i gang. Det er moro med kamper, men den daglige jobben, det å utvikle seg, lære nye ting og ikke minst se i kamper at det vi har gjort på trening fungerer i praksis har trigga meg skikkelig, og den følelsen har jeg hatt hele veien, enten jeg var 19 eller 30 år.

-Men likevel velger du å gi deg nå?

-Ja. Kroppen fungerer fint i dag, og jeg kunne helt sikkert klart å spille en sesong eller to til, men en totalpakke det her, og alt henger sammen, familie, motivasjon, reising og slike ting gjorde at jeg følte det var rett å gi seg nå.

-Hva skal du bruke alle disse frihelgene på?

-Det blir ikke noe problem i det hele tatt. Først og fremst gleder jeg meg til å kunne være til stede og bidra for familie og venner, og så gleder jeg meg til å kunne være mere ute i naturen, gå turer i fjellet på ski eller beina. Svigerfamilien har en hytte på Vikefjell vi kan bruke, og det er noe jeg virkelig gleder meg til at vi kan anledning til oftere enn før.

-Går du med planer om å spille håndball på et lavere nivå?

-Nei jeg gjør ikke det, men jeg har vært inne på tanken om å spille litt fotball. Det har kommet en liten forespørsel fra Hokksund, som spiller i 4. divisjon. Det er litt fristende, men vi får se hva som skjer. Jeg har ikke lovet noe, men uansett hva som skjer kommer jeg til å trene.

Og skulle det bli fotball i Hokksund så er det bare for 4. divisjonsmidtstoppere å begynne å grue seg. Jeg har sett så mange fotballkamper på det nivået at jeg vet at 99 % av de vil slite seg svimle av farten til Gøran. Han burde kanskje heller tatt en telefon til Strømsgodset?

-Nei, jeg har aldri vært Godset fan, det har aldri blitt sånn. Liverpool er laget mitt, og her i Norge er det vel mest Vålerenga på meg, smiler Gøran.

Og det smed Vålerenga synes jeg var så fint at vi lar det bli det siste ordet for denne gang.

Men av en eller annen grunn har jeg på følelsen av at alle vi som er glad i håndball ikke har hørt fra Gøran Sørheim for siste gang. Flinke trenere og gode håndballhoder vil det alltid være behov for.

Takk for praten, Gøran.

JEG ER … serien i samarbeid med